Når tro og vitenskap blandes

-vinner ofte vitenskapen

En kommentar til nettsida: http://biologos.org/common-questions/christianity-and-science/why-should-christians-consider-evolutionary-creation


Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å se den sammenhengen som står på denne sida: Luk10v27: Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv."
Hadde dette vært for 20 år siden, da jeg var religionslærer, så hadde jeg godtatt nesten alt som kom i forbindelse med dette. Nå som jeg er blitt eldre, lurer jeg på om det kan være hensikten med å sette opp dette som kontekst.
og i tillegg: "Creation itself is a complementary revelation to what God has communicated through Scripture, and through the created order God shows how and when he brought about the life we see today—to his honor and glory"
Dette lyder jo nærmest som 'kreasjonisme', som ikke er et ord jeg anser som ett hedersbegrep i BioLogos-bevegelsen. Om de er opptatt av å se hvordan og når Gud skapte, kan de vel lese i 1.Mos.1. Jeg må personlig innrømme at de mørke periodene i der kan volde litt tankeproblemer. Mørket som Gud kalte natt (1v5), kan imidlertid ha vart i lange perioder, uten en synlig sol (1v14). Så Guds 6 store skapergjerninger skjedde i lyset, og kan i prinsippet ha vært 6 dager, mens å pakke inn beretningen som en uke -har et teologisk overlevelses-formål: å bevare jødene som eget folk. Det er i korte trekk min holdning til 1.Mos.1, men hva er så BioLogos holdning? Det sies ikke akkurat her, men vi kan spore det ut fra utsagn på andre siden


Kontroversielle utsagn på nettsida:
1) Thus we believe that God created every species and did it in such a way that we can describe the creation process scientifically.
Som tilhenger av ID, mener også jeg at vi kan spore årsaker, og ane en Gud bakom skapelse av dyrearter. Men her skilles også veiene, om en vitenskapelig skal undersøke slike 'opprinnelses-spørsmål', så må det skje ut fra underliggende forutsetninger og egnede metoder. Historievitenskapen benytter 'abduktiv metode' eller 'slutning til beste årsak' som det bedre kan kalles. Og skal vitenskapen få grep om dette, så må den i prinsippet være åpen for en metafysisk virkelighet. Det er ikke minst evolusjonister de første til å prøve å hindre. Dagens vitenskapelige paradigme er at det kun er naturlige årsaker som kan komme i betraktning i forbindelse med vitenskapelige årsaker.


Men er ikke det en forståelig forutsetning, om en skal vurdere ting vitenskapelig og ikke religiøst? Vel for det første var det nettopp en kristelig (religiøs) holdning til skapelsen BioLogos refererte til. For det andre er det mange av dagens vitenskaper om inneholder slutning til intelligens: kriminologi, scriptologi, kodeforskning (http://forskning.no/matematikk/2010/12/her-er-verdens-mest-beromte-koder) og SETI-forskning for å nevne noen. Så for det tredje blir den funksjonelle effekten av en slik dualisme, at forskning som er villig til å vurdere intelligens som årsak, uten å si noe mer om dennes natur -utestengt. Demarkasjonskriterim har vært benyttet som uttrykk.
En slik forskning som kun aksepterer naturlige, ikke-styrte årsaker, er den type forskning BioLogos aksepterer. Det skulle ligge i sakens natur, at da er det ikke sikkert det er sannheten en sporer, en finner i beste fall de mest sannsynlige naturlige årsaker. Mangelen på parallell til innsikt/intelligens, innebærer at enhver forekomst av ikke-styrte årsaker som gjør jobben i stedet for innsikt, må skyldes tilfeldighet. Som følge av dette må repetisjon understrekes, for å slå de høye oddsene ved ekstraordinære tilfeldigheter. Repetisjon gjør opp for det tilfeldige aspekt, som 'forklares' ved ulykke/slumpetreff, og om dette benyttes på alt som finnes, f.eks. levende ting, så har vi scientisme. Om scientisme anvendes, så er vi over i materialisme. I materialismen, det syn at alt virkelig består av materie, står eller faller disse fire tingene sammen, som dominobrikker: Repetisjon, Tilfeldighet, Ulykke, materialisme. Eks. på hvordan repetisjoner skal gjøre opp for manglende sannsynlighet, finner vi f.eks. i den filosofiske teorien om multivers og i filosofien om hvordan liv kan bli til av livløs materie.

 

2) The scientific model of evolution does not replace God as creator any more than the law of gravity replaces God as ruler of the planets.

3) Second, considering evolutionary creation aids the church in its gospel mission, including discipling young Christians in their faith.

4) An anti-evolution attitude can harm Christian young people by presenting them with a false choice between pursuing science or holding to faith