Muhammed og tradisjonen

(Ut fra idéer i boka: 'Søkte Allah fant Jesus'; Lunde forlag.)

Koransitater er fra den norske oversettelsen på: http://www.islam.no/page171610.aspx

Hadith og Muhammad
Enhver muslim vil være rask til å innrømme at Muhammad var ett menneske, og i teorien like feilbarlig som alle andre mennesker. Likevel ærer de ham ofte som om han var feilfri. Islamsk teologi har etter hvert gitt ham tittelen al-Insan al-Kamil, "mannen som har oppnådd fullkommenhet". Men stemmer teologien med tradisjonen (hadith) om Muhammad?

Påstander om Muhammed

Mot-påstander:

Illustrasjoner:

Muhammad hevdet at "det er ingen tvang i religionen".

 

Tilfellet over påstås å være et spesielt tilfelle, der polyteistene i Mekka hadde brutt en avtale med muslimene, og ikke det generelle prinsippet.

Islam ble spredt med sverd. Sure 9:3slutten: Still de vantro i utsikt en smertelig straff! . Sure 9:5 Men når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Gud er tilgivende, nåderik.

 

Hadith, bøkene som forteller om Muhammad betoner dette. Imidlertid dukker de opp først 200-250 år etter profetens død. På den tiden kan mye skje. Muhammads tidligste biografi, Sirat Rasul Allah av Ibn Ishaq, som bare finnes gjennom en senere biograf, Ibn Hisam, som forklarer at han endret fortellingen om Muhammads liv: "Ting det er skammelig å snakke om, saker som ville gjøre visse personer urolige, og slike fortellinger (min lærer) sa han ikke kunne akseptere som pålitelige, alt dette har jeg utelatt." (1)

Bilde 1. Hadith bevarer tradisjonen.

Muhammad skal ha påstått at man ikke skal drepe

Det virker tydelig at det er gjennom selektiv sitering at han blir framstilt som den perfekte profeten. Som eks. på slik selektiv selektering, kan nevnes: Sure 5:32 Derfor har vi pålagt Israels barn: Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Selekteringen innebærer at en utelater den understrekde setningen. Det er det etterfølgende verset som henvender seg til muslimer: Sure 5:33 Deres lønn som bekjemper Gud og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I det hinsidige venter en svær straff.

Bilde 2. Praktisering av Sure 5:33.

Islam er en fredelig religion

Sahih Boukhari, Bind 1; Hadith 1.24 Fortalt ved Ibn Umar

Allah's Apostle said: "I have been ordered (by Allah) to fight against the people until they testify that none has the right to be worshipped but Allah and that Muhammad is Allah's Apostle, and offer the prayers perfectly and give the obligatory charity, so if they perform that, then they save their lives and property from me except for Islamic laws and then their reckoning (accounts) will be done by Allah."

Hadith 1.25 Fortalt ved Abu Huraira

Allah's Apostle was asked, "What is the best deed?" He replied, "To believe in Allah and His Apostle (Muhammad). The questioner then asked, "What is the next (in goodness)? He replied, "To participate in Jihad (religious fighting) in Allah's Cause." The questioner again asked, "What is the next (in goodness)?" He replied, "To perform Hajj (Pilgrimage to Mecca) 'Mubrur, (which is accepted by Allah and is performed with the intention of seeking Allah's pleasure only and not to show off and without committing a sin and in accordance with the traditions of the Prophet)."

Muhammad var bare i forsvarskriger.

Bok av Martin Ling (1): Muslimene var de agressive i perioden etter at Muhammad utvandret fra Mekka til Medina. Muhammad sendte 8 muslimer til å legge seg i bakhold, på en mekkansk karavane, under den hellige våpenhvile-måneden. Muslimene drepte en mann, tok to til fange, og plyndret varene.

Muhammad beordret en soldat å drepe en mor til fem (Asma bint Marwan). (2)

I etterkant av slaget ved grøften, tok Muhammad 500 jødiske menn og tenåringsgutter, som ble halshugget. Etterpå solgte de kvinner og barn som slaver og fordelte eiendelene mellom seg. (3) Fortelling finnes både i hadith og sirah.

Bilde 4. Sirah -islamsk etikk

Muhammad fulgte Koranen så tett, at han praktisk talt var en levende versjon av den.

Sprekker i fernissen:

Muhammad fikk sort magi kastet over seg (4); han åpenbarte vers han senere innrømmet var fra Satan (5); han torturerte mennesker mot betaling (6); han ledet angrep på ubevæpnede jøder (7); han fikk sin adoptivsønn til å skille seg, så han selv kunne gifte seg med sin svigerdatter Zainab (8). Muhammed giftet seg med Aisha da hun var 6 år, og lå med henne da hun var 9 år (han 52 år). Kan danne presedens for tenåringsbruder, lenge før de er klare for giftermål, verden over.

Bilde 5. Tenåringsbrud


I islam er det ikke uvanlig å bygge broer til bibeltekster, og samtidig hevde at Islam er kulminasjonen av budskapet i GT og NT. Her trekkes f.eks. fram 5 Mos18v15: En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på. Det begrunnes med at Jesus virker annerledes enn Moses, og at jødene generelt ikke hørte på ham. Dermed slutter de til at det må være snakk om Muhammad. Det som ikke stemmer da, er at det skulle være en av Moses landsmenn (understreket). Videre hevdes at når Jesus snakker om en trøster og veileder, som skulle komme etter ham og lede hele folket til sannheten: Joh. 16v13-14: Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Fra muslimsk hold hevdes at siden Muhammad var den eneste store religiøse lederen som hadde stått fram etter Jesus, så måtte det være snakk om ham. En vil ikke høre at det er Den Hellige Ånd (understreket), det er snakk om.

Referanser:

1. Funnet i ibn Hishams notater: Guillaume, Life of Muhammad, s. 691

2. Guillaume, Life of Muhammad, s. 676, Se også Ibn Sa'd: Kitab al Tabaqat.

3. Guillaume, Life of Muhammad, s.464

4. Sahih Boukhari 4.54-490

5. Guillaume, Life of Muhammad, s.165-166

6. ibid s.515

7. Sahih Boukhari 1.11.584

8. Sahih Muslim 8.3330; Tahari vol.8, s2-3


Lagt inn her av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)