Det første liv: Naturlig prosess eller Guddomelig prosjekt?
(Oversatt fra kap 5. i 'I Don't Have Enough Faith to be an atheist' av Norman L. Geilser og Frank Turek)

Når vi ser enkle beskjeder, enten digitale, via spor i naturen eller SCRABLE-ord, tenker vi naturlig at 'noen står bak disse'. Det trenger ikke være lange meldinger, for at vi tenker i retning en opphavsperson. Selv om livet består av en komplisert DNA-kode, selv i de enkleste organismer, er ikke det god kutyme i biologien. Der har en i utgangspunktet bestemt hva som er gjeldende: naturlige lovmessige prosesser og tilfeldigheter. Ingenting annet. Spesielt synes det å være viktig å fastholde, der hvor det finnes alternativer. Vi vil også her holde fast på at det er mer rimelig at liv stammer fra noen, enn fra ingen, i form av naturens egne prosesser.

Bilde 1. Livet ikke så enkelt


Det finnes ikke 'enkelt liv'
Det virker som en ikke vil se meldingen, dersom en overser beskjeder som: 'rydd og ta ut søpla' eller 'Per elsker Kari'. Men slike holdninger matcher godt med det som læres i naturfag i de fleste høyskoler og videregående skoler. Naturalistiske biologer og teistiske evolusjonister, forsikrer dogmatisk at mye mer kompliserte meldinger, er tilfeldige biprodukt av naturlige prosesser. De kommer også med denne påstanden for å forklare livets opphav. Om de kunne det på 1800-tallet, da de bare kjente cellen som en protoplasma-boble, hvordan kan det ha seg at man fremdeles kan holde på et slikt syn? {Kan det være at autoritet overstyrer bevis? -lenke -oversetters merknad.}Mens en i kosmologien har slått fast et antropologisk prinsipp i fysikken, så finnes det et like imponerende antropisk prinsipp i mikrobiologien -lenke , særlig pkt. VIII-X.


La oss betrakte et såkalt enkelt liv, hos en encellet amøbe -lenke. Naturalistiske evolusjonister hevder at noe likt en encellet amøbe kom til live ved spontan generasjon (uten intelligent inngripen), i ei varm lita 'suppe' i universets tidlige levealder -her. I følge deres syn har alt biologisk liv utviklet seg fra denne første amøben uten intelligent styring i det hele {for øvrig et syn de deler med norske teistiske evolusjonister - her; oversetters merknad.} Dette er teorien om makroevolusjon, utvikling fra de 'enkle' organismer -her, til krypdyr til mennesker.

Bilde 2. Selv det enkleste er komplisert


Det vi skal se på her, er opprinnelsen til det 1. livet. For at ikke-styrt, naturalistisk evolusjonsteori skal være sann, må livet ha oppstått spontant fra ikke-levende kjemikalier. Et slikt syn støtte på store problemer etter at DNA ble oppdaget i 1950-årene. DNA er kjemikaliet som koder instruksjoner for å bygge og replikere alt levende. DNA har en spiralformet struktur, som ligner en vridd stige. Sidene av stigen er formet ved å alternere deoxyribose og fosfat molekyler, og trinnene i stigen består av en spesifisert rekkefølge av 4 nitrogen-baser. De er adenine, thymin, cytosin og guanin, som representeres ved A, T, C og G det genetiske alfabet på 4 bokstaver, som kan benyttes til å kommunisere beskjeder. En annen betegnelse på slike beskjeder, eller informasjon, er spesifisert kompleksitet. Som navnet sier er de ikke bare komplekse, men også spesifikke meldinger.


Informasjonen i cellekjernen på de enkleste amøber, tilsvarer over 30 bind av Encyclopedica- Brittanica, og i hele amøben finnes informasjon tilsvarende 1000 komplette sett av Encyclopedica- Brittanica. Akkurat som i oppslagsverk, står de genetiske bokstavene i en meget spesifikk rekkefølge. De fleste av oss ville si at enkle beskjeder, som 'rydd og ta ut søpla' eller 'Per elsker Kari', krever en intelligent opphavsmann. Bevisbyrden for at 1000 komplette sett av Encyclopedica- Brittanica ikke behøver det, overlates til darwinister som hevder dette. De kan ikke vise hvordan naturlige prosesser kan utføre dette, i stedet definerer de vitenskapens regler så snevert at intelligens utelukkes på forhånd, noe som ved ekskluderingsprinsippet lar naturprosesser stå igjen som eneste mulige kandidat. Men kunne det vært gjort annerledes?

Bilde 3. Info ulik presentasjons-mediet


Undersøke livets opprinnelse


Både evolusjonister og kreasjonister snakker som om de vet utenfor enhver rimelig tvil, hvordan det første livet ble til. Begge kan selvfølgelig ikke ha rett. Om én har rett, tar den andre feil, ut fra negasjonsprinsippet. La oss først slå fast noen selvfølgeligheter omkring opprinnelsen: Intet menneske observerte opprinnelsen til det 1. livet. Det som skjedde var en én-gangs, ikke-repeterbar historisk begivenhet. Og vi kan heller ikke reise tilbake i tid for å sjekke om intelligens eller naturprosesser sto bak livet. Om det ikke kan observeres, hvilke vitenskapelig prinsipp kan da benyttes for å hjelpe oss å finne ut av dette? Om en detektiv skal spore en fortidig handling, så er det forensiske prinsipp mye anvendt -her. Det sentrale prinsipp her, er uniformitetsprinsippet, som holder for at årsaker i fortiden hadde samme virkninger som de vi observerer i dag. Noen fenomen i fortiden, som dannelse av Besseggen -er det naturlig å overlate som virkning av naturkrefter, mens andre f.eks. Mount Rushmore (med tilhuggede presidentbyster i fjellet) naturlig henføres til intelligente aktører.


På samme vis, om vi vurderer det første encellede livet, slik vi kjenner det, forteller uniformitetsprinsippet at bare en intelligent aktør kunne samle noe som tilsvarer 1000 komplette sett av Encyclopedica- Brittanica. Naturlover har aldri vært i nærheten av å danne en slik mengde av kompleks, spesifisert informasjon. Spontan generasjon, som aldri er blitt observert, siden Pasteur fant at sterilisering fjerner det som ble oppfattet som slikt. I tillegg til at tidligere eksperimenter, som Urey-Miller ble utført under feilaktige omgivelser, og katalysatorer utgjorde en del av reaksjonen (lenke), så ble intelligens ført inn som en 'skjult' del av eksperimentet. Om det en gang skulle lykkes å danne liv, så ville intelligens spille en vital rolle i det eksperimentet.


Det er heller ikke slik at darwinister ikke ser tegn til design. Om vi går til Richard Dawkins, så definerer han biologi som læren om kompliserte organismer, som synes designet for et formål (5), og i tillegg ga han en bok navnet 'The Blind Watchmaker' for å kontre Paleys tradisjonelle argument, om at et ur vitner om en urmaker. For darwinisten Francis Crick er inntrykket av design så sterkt, at han advarer biologer om 'kontant å ha i minne at det de ser ikke er designet, men utviklet.' (6)Forfatter Phillip Jonson, og ID-pioner, kommenterte at 'ellers kunne de bli klar over virkeligheten som stirret dem i ansiktet, og forsøkte å få deres oppmerksomhet." (7)

Bilde 4. De henger sammen


DNA's kompleksitet er bare ett problem for darwinister, dets opprinnelse er et annet. Et vanskelig høne-egg problem, fordi DNA støtter seg på proteiner i sin dannelse, mens proteiner støtter seg på DNA og RNA i sin produksjon. Én av dem må allerede eksistere, for at den andre kan lages. Grunnen til at Dawkins eller andre ignorerer bevis som stirrer dem i ansiktet, må være at en forutinntatt holdning, hindrer dem i å betrakte intelligente årsaker. Vi skal se at det i tillegg til å være dårlig vitenskap, også leder til feil konklusjoner.


God vs. dårlig vitenskap
Det blir ofte antatt at debatten mellom Intelligent Design (ID) vs. Neo-Darwinistisk Teori (NDT) er en krig mellom religion og vitenskap, eller mellom tro og fornuft. Denne oppfatningen fremmes gjerne i framtredende media. Men det debatten dreier seg om, er hva som er god eller dårlig vitenskap, eller hva som er fornuftig vs. ufornuftig tro. Vitenskap er søking etter årsaker, og logisk er det bare to slags slike: intelligente og naturlige. I spørsmålet om livets opprinnelse luker darwinister ut intelligens, før spørsmålet i det hele betraktes. Deres konklusjon ligger implisitt i deres formodninger. Spontan dannelse må være årsak til livet, siden det ikke finnes alternativer.


To typer av årsaker
Spontan generasjon av liv, er det evolusjonskritikere kaller 'det-bare-er-slik' fortellinger. De støttes ikke av empirisk observasjon eller forensiske vitenskapsprinsipper. Det 'bare er slik' fordi livet eksisterer, og siden det ikke finnes alternative forklaringer (intelligens utelukkes i forkant), så må det være slik. Forskere som flere tiår har forsket på livets opprinnelse, innrømmer at mer enn 30 års forskning har ført til en "bedre forståelse av størrelsen av problemet, heller enn dets løsning." For tiden ender alle diskusjoner om prinsipielle teorier og eksperimenter i området, enten i en fastlåst patt-stilling, eller i bekjennelse av uvitenhet. (8) Fr. Crick klaget: "Hver gang jeg skriver en artikkel om livets opprinnelse, sverger jeg på at jeg aldri vil skrive én til, fordi det er for mye spekulasjoner som svirrer rundt -etter for få fakta." (9)


Bevisbyrden er slik at prominente evolusjonister har foreslått at livet er bragt hit av 'aliens' (panspermia). Men slike løsninger forskyver bare problemet ett trinn til: hvem laget de intelligente aliens? Når topp-evolusjonister må ty til aliens for å forklare livets opprinnelse, vet en i det minste at livet må være ufattelig komplekst. Ch. Wickramasinghe, en panspermia advokat, innrømmer at "framdukking av liv fra en ursuppe på jorda, er bare en trossetning, som vitenskapsfolk finner vanskelig å kvitte seg med. Det er ikke noe eksperimentelt bevis for dette på nåværende tidspunkt." Mikrobiolog M. Denton (ateist), legger til: "Kompleksiteten ved den enkleste kjente celletype, er så stor at det er umulig å akseptere at et slikt objekt kunne ha blitt plutselig kastet sammen av noen form for abnorm, ubeviselig hendelse. En slik hendelse ville være umulig å skjelne fra et mirakel". (11)

Bilde 5. Å danne ett protein tilfeldig er nesten som et mirakel å regne


Hvem praktiserer dårlig vitenskap: er det ID eller NDT, som går for spontan generasjon eller panspermia? Fysiker og informasjons-teoretiker Hubert Yockey skriver : "Troen at livet på jorda oppsto spontant fra ikke-levende materie, er ganske enkelt et trosstykke i strikt reduksjonisme og er kun basert på ideologi." (12) NDT synes å mene at livet kan reduseres til sine iboende kjemiske komponenter. Det innebærer en reduksjonisme-ideologi. For naturalister, som mener at bare det materielle eksisterer (og ikke det immaterielle), så kan ikke livet være annet enn kjemikalier. Men livet inneholder informasjon, som er uttrykt ved kjemikalier, men de utgjør ikke selv beskjeden, like så lite som magnetisme og digitale sifre, kan forårsake beskjeden på denne siden. En beskjed peker på noe utover kjemi/fysikk. Livets beskjed peker på en intelligens utover dets kjemiske elementer. Livet er mer enn kjemikalier med ett budskap, men her er poenget at det i det minste ikke er mindre.


Mens ID-folk følger bevis i retning av en intelligent årsak, så synes NDT å ha et filosofisk bias mot dette. Et slikt bias er delvis erkjent av R. Dawkins ved å besvare en e-post fra Phillip Johnson: " [Vår] filosofiske hengivenhet til materialisme og reduksjonisme er sann." Den som helt udekket innrømmer en slik a priori-overgivelse til materialisme er Richard Lewontin: "Vi tar vitenskapens side, til tross for alle tydelige absurditeter i noen av dens konstruksjoner, til tross for .. fordi vi har en a priori-overgivelse til materialismen. .. Enn videre er materialismen absolutt, for vi kan ikke ha en guddommelig fot i døra." (15)


Sannheten viser seg å være: Det er ikke at bevis støter NDT, faktisk i følge Lewontin og vår egen iboende fornuft, så er NDT-forklaringer mot sunn fornuft. Sannheten ligger i at darwinister har definert vitenskap slik at det eneste mulige svar er NDT. En annen definisjon ville, gi en 'guddommelig fot i døren'. Det som skal til for å få i gang makro-evolusjon -som vi skal se i neste kap. , spontan generasjon av liv, blir trodd på falske filosofiske formodninger, skjult som vitenskap, ikke fordi det er legitime vitenskapelige observasjoner som støtter spontan generasjon. Falsk vitenskap er dårlig vitenskap, og det er darwinister som praktiserer det. Men NDT vil hevde at tid og tilfeldighet er troverdige forklaringer på hvordan livet ble dannet.

Bilde 6. Mer sannsynlig at Noen enn ingen står bak livets mirakel


Mer tid
NDT er uenig i konklusjonen at intelligens var nødvendig for det første liv, ved å foreslå at mer tid ville tillate naturlige lover å gjøre jobben. Om en har milliarder av år til rådighet, så vil en til sist få liv. Er det troverdig?
NDT hevder at vitenskap er bygd på observasjoner og repetisjoner. Anta at en kastet rød, hvit og blå-pakket konfetti ut av et fly, ca. 1000 fot over bakken. Hva er sjansen for at det ville danne det norske flagget på bakken? Meget liten, fordi naturlige lover vil blande konfekten og randomisere den. Om så noen sier, tillat mer tid å virke på konfekten. Ok, la flyet stige til 10.000 fot før det slipper ut konfekten. Øker det sannsynligheten for å danne det norske flagget? Nei, det gjør det faktisk mindre sannsynlig, fordi naturlige lover har mer tid til å randomisere og skape uorden. Fantastisk umulige begivenheter lar seg ikke realisere innen denne verdens grenser.


Gi tilfeldighet en sjanse
Kan all utrolig spesifisert kompleksitet i livet bli forklart ved sjanse? Ikke en sjanse! Ateister og teister har kalkulert sannsynligheten for at så skulle skje. Tallene er mikroskopisk små, nær sagt null. M. Behe kalkulerte at sannsynligheten for å danne ett protein-molekyl på 100 aminosyrer) ved tilfeldighet, ville tilsvare om en blind mann fant ett merket støvkorn i Sahara tre ganger på rad. Og ett protein-molekyl utgjør ikke liv. En ville trenge minst 200 av disse protein-molekylene samlet, innfor en membran -for å nærme seg liv. (16)
{Utilsiktede innovasjoner, måtte heve repetisjon til å slå skyhøye odds, ut fra ekstraordinære tilfeldigheter. I forhold til levende organismer, så innebærer en overgivelse til materialisme, en overgivelse til forklaring ved utilsiktede årsaker, og det igjen er en overgivelse til tilfeldigheter, som igjen må fordre ett utall av repetisjoner -og dermed enormt med tid -over. Disse står og faller sammen, som dominobrikker -tillegg fra 'Undeniable'; oversetters tilføyelse}.


Men hva er egentlig 'sjanse'? Det er et ord som vi benytter for å beskrive matematiske sannsynligheter. Det har ingen egen makt, sjanse er ingenting. Det er hva 'steiner drømmer om'. Det er ikke sjanse som gjør at en mynt vender kronsiden opp, etter å ha vært kastet. Nei, den primære årsaken er at et intelligent vesen besluttet å kaste mynten opp i været, og benyttet kraft til å utføre dette. Sekundære årsaker som vind og tyngdekraft påvirker selvsagt resultatet. Om vi kjente alle tilhørende årsaker, kunne resultatet beregnes på forhånd. Men siden vi ikke kjenner dem, benytter vi ordet sjanse til å dekke vår uvitenhet. Dersom ikke naturalister kjenner en naturlig mekanisme, som kan ha fått livet til å komme i eksistens, så skulle det ikke tillates at de benyttet et kraftløst ord som sjanse for å forklare det. Sjanse er ikke en årsak, det er et annet eks. på dårlig vitenskap benyttet av NDT.

Bilde 7. Utsagn fra en vis pave


Vitenskap en slave av filosofi
Som vist ovenfor er NDT dårlig vitenskap, fordi den er knyttet til falsk filosofi. Det er deres sekulære naturalisme som får dem til å ignorere empirisk oppdagbare vitenskapelige bevis på design. De hevder gjerne at alt i verden kan blir forstått uten at en trenger å trekke inn Gud. Naturalistiske filosofer vil gjerne hevde at vitenskap kan gjøre rede for alt som finnes. Men her er 5 eks. på rasjonell tro, som ikke kan bevises ut fra vitenskap (W.L. Craig i debatt med P. Atkins -se video liste)

1. Matematikk og logikk. (Vitenskap kan ikke bevise dem, fordi vitenskap forutsetter dem.)

2. Metafysiske sannheter. (F.eks. at det finnes andre bevisstheter enn ens egen.)

Bilde 8. Noen kjennetegn ved vitenskap

3. Etiske vurderinger (En kan ikke bevise ut fra vitenskap at nazistene var onde, fordi moral ikke er ett emne for vitenskapelig metode.)

4. Estetiske vurderinger (Det skjønne, liksom det gode, kan ikke bevises vitenskapelig -og ironisk nok:)

5. Vitenskapen selv (At den vitenskapelige metode oppdager sannheten, kan ikke bevises vitenskapelig fordi sannheten er ikke en vitenskapelig term -mer om det under.)

Atkins påstand om vitenskapen, sier i virkeligheten: "Vitenskap er den eneste objektive kilde til sannhet." Denne påstanden hevder å være en objektiv sannhet, men det er ikke en vitenskapelig sannhet. Påstanden er filosofisk av natur, og kan ikke bevises vitenskapelig. Påstanden er selv-overvinnende. Dette leder til noe viktig vi kan lære ut fra NDT: vitenskap er bygd på filosofi. Dårlig filosofi resulterer i dårlig vitenskap, og god vitenskap krever god filosofi. Det er minst tre grunner til dette:

A. Vitenskap kan ikke utføres uten filosofi. Filosofiske forutsetninger benyttes i søk etter årsaker, og kan dermed ikke være resultat av dem. F.eks. forutsettes at fornuft og vitenskapelig metode tillater oss nøyaktig å forstå verden rundt oss. Det kan ikke bevises vitenskapelig. En kan ikke bevise vitenskapens verktøy: logikkens lover, årsaksloven, uniformitetsprinsippet, eller troverdigheten ved observasjoner -ved å utføre eksperimenter. Det er mer at en utfører eksperimenter under forutsetning av at disse gjelder. Vitenskap er bygd på filosofi, men det er ikke alltid en reflekterer over hvilken form for filosofi.

B. Filosofiske formodninger kan dramatisk influere vitenskapelige konklusjoner. Om en vitenskapsmann/kvinne forutsetter á priori at bare naturlige årsaker er mulige, så vil trolig ingen bevisbyrde kunne overbevise dem om det motsatte. Det samme gjelder i prinsippet om en kreasjonist på forhånd ser bort fra naturlige årsaker, så vil en også da kunne gå glipp av det beste svaret. Men vitenskap som er åpen for både naturlige og intelligente årsaker, kan følge bevisene dit de leder.

C. Vitenskap sier i realiteten ingenting -vitenskapsfolk gjør det. Data fortolkes alltid av vitenskapsfolk. Om disse lar ikke-beviste filosofiske forutsetninger eller personlige preferanser diktere fortolkningene av bevis, så gjør de nøyaktig hva de anklager religiøse folk for. Om det er tilfelle, skulle konklusjonene deres betviles, fordi det kan bare være filosofiske forutsetninger som leveres som vitenskapelige fakta.

Materialisme gjør fornuft umulig

Dårlig vitenskap ut fra NDT, resulterer i falsk filosofi fra nauralisme eller materialisme, som fundament for deres verdenssyn. Her er 5 grunner til hvorfor materialismen er feilaktig:

1. Det er en iboende informasjon i livet, spesifisert kompleksitet, som ikke kan bli forklart materialistisk. Denne informasjonen kan ikke forklares fysisk mer enn tekst på en bokside kan forklares ut fra ikke-intelligente lover fra blekk og papir. Kjemiske komponenter reagerer sammen, de resonerer ikke sammen.

2. Menneskelige tanker og teorier består ikke bare av materie. Kjemikalier er involvert i menneskelige tankeprosesser, men de kan ikke forklare alle menneskelige tanker. Teorien i materialisme/naturalisme er ikke laget av molekyler. Tankene til en person, er ikke kjemikalier. Hvor mye veier kjærlighet? Et slikt spørsmål viser at tanker, overbevisninger og følelser ikke er fullstendig materielt basert. Siden de ikke er fullstendig materielt basert, så er materialismen feilaktig.

Bilde 9. Det finnes både god og dårlig filosofi

3. Om ikke livet var annet enn materie, så kunne vi være i stand til å ta livets materiale, som er det samme som finnes i støv, og lage et levende vesen. Det kan vi ikke. Det finnes klart noe bakom materie i livet. Hvordan kan en ellers forklare hvorfor en kropp er død og en annen levende? Begge inneholder de samme kjemikaliene. Hvilke kombinasjoner av materie kan gjøre rede for bevissthet? Selv P: Atkins innrømte i diskusjon med W.L. Craig at bevissthet utgjør et stort problem for ateister.

4. Om materialisme var sann, ville alle åndelige erfaringer være illusoriske. Om bare én åndelig erfaring var i hele verdens historie var virkelig, ville materialismen være feilaktig. {Ikke noe menneske kan begrunne at så er tilfelle, da måtte en ha levd over alt, for alltid -oversetters tilføyelse}.

5. Dersom materialisme er sann, så er fornuft i seg selv umulig. Om mentale prosesser ikke er annet enn kjemiske reaksjoner i hjernen, så er det ikke grunn til å tro at noe er sant, -heller ikke materialismen. Så selv om NDT skulle ha rett i noe, så gir ikke et underliggende ateistisk/naturalistisk livssyn oss noen grunn til å tro på dem. I en verden kun styrt av fysiske og kjemiske krefter, er det ingen plass til fornuft. Heller ikke kan NDT's syn om at vi skulle stole bare på fornuft, begrunnes. Fornuft bygger som vi har sett på tro. Et forsvar for fornuft ved fornuft, er sirkulært -og dermed verdiløst. Vår eneste garanti for at fornuft er til å stole på, er at den er tilvirket av Gud. Vår evne til å bruke fornuft kom enten fra en forutgående intelligens, eller fra sanseløs materie. NDT tror at vår evne til å bruke fornuft, oppsto fra sanseløs materie, uten intelligent intervensjon. De tror det, fordi de kan ikke grunngi det; Det motsier all vitenskapelig observasjon, som demonstrerer at en virkning ikke kan være større enn sin årsak. Du kan ikke gi noe du ikke har, likevel tror NDT at død, sanseløs materie har produsert intelligent liv -lenke. Materialisme kan ikke forklare fornuft noe bedre enn den kan forklare livet, den er rett og slett ikke fornuftig. Derfor har vi ikke nok tro til å være materialister.

Darwinister har feil overbygning

Vi har tidligere i kap 3 og kap 4 sett at universet er et teistisk univers. Om det er slik, er naturalismen feilaktig. Om naturalismen er feilaktig, er det ikke sikkert at NDT fortolker data korrekt. Kontekst-avhengig informasjon -lenke, er blitt mer sentralt i det senere. Om en forstår omgivelsene, kan det gjøre at hele ens syn på bevisene endrer seg. Et eks. kan være dersom man får høre at en man kutter opp magen til ei kvinne. Uten å vite noe mer, høres det ut som en forferdelig kriminell handling. Men om en får vite at det skjer inni et sykehus, og at mannen er lege -kan det få en til å endre oppfatning. Dersom det så er fordi en fødsel er stoppet opp, og et barn må reddes i tillegg til morens liv, så blir i stedet mannen en helt, fremfor en skurk. {Om en først har kommet til rette med at universet er fininnstilt for liv av en Designer, hva er da mest sannsynlig: at bakterier og ormer er intelligente og briljante genetiske ingeniører, eller at den intelligente Designeren er den allestedsnærværende og allmektige immaterielle bevissthet (Gud), som noen teistiske evolusjonister likevel tror av ulike grunner, her -Oversetters tilføyelse}.

På samme vis må bevis i biologi tolkes i lys av større, kjente omgivelser. De større kjente omgivelser, er altså at det er et teistisk univers. Det finnes faktisk et immaterielt, kraftig og intelligent vesen, utenfor den naturlige verden, som skapte universet og designet det presist til å tillate liv på jorda. Vi kjenner altså allerede til at Designeren er del av helheten, fordi bevisene forteller oss at han skapte dette fantastiske universet med forbløffende kompleksitet og presisjon. I lys av det faktum, kanskje levende ting som 'gir uttrykk av å ha bli skapt for et formål', kanskje få oss til å tro at de faktisk ble skapt for et formål. Siden universet er skapt og designet, så kunne vi forvente at også livet er det. I det minste er det mulig at liv ble skapt av en intelligens. Å luke ut den muligheten på forhånd, er klart illegitimt. Det får konklusjonen om at livet er et produkt av en Intelligent Designer til å virke fornuftig, fordi det ikke er eneste bevis. Det er konsistent med andre vitenskapelige funn, eller for å bruke en puslespill-metafor. Det er en bite som passer perfekt med de andre bitene i puslespillet.

Bilde 10. Et komplett puslespill

Referanser:

5.Dawkins, Blind Watchmaker, 1

6. Ph. Johnson, The Wedge of Truth (Downers Grove, Ill. InterVarsity Press, 2000), s.153

7. Ph. Johnson, The Wedge of Truth (Downers Grove, Ill. InterVarsity Press, 2000)

8. Klaus Dose, "The Origin of Life: More Qestions Than Answers," Interdisiplinary Science Review 13 (1998); sitert i Lee Strobel, The Case for Faith (Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2000), s. 107

9. Sitert i Lee Strobel, The Case for Faith (Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2000), s. 107

11. Michael Denton, Evolution: A Theory in Crisis (Bethesda, Md.: Adler &Adler, 1985); s.264

12. Hubert Yockey, Information Theory and Molecular Biology (Cambridge, New York: Cambridge University Press, 1992); s.284

15. R. Lewontin, "Billions and Billions of Demons," The New York Review of Books, Jan. 9, 1997, s.31

16. Lee Strobel, The Case for Faith (Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2000), s. 99-101

 

 

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund