VAR KRISTI DØD ET OFFER?
Av Al Serrato
Ovesatt herfra.


Bilde 1. Torturinstrument ved korsfestelse


Det blod-stivnende skriket signaliserte at hun ennå ikke hadde gitt opp. Timer med pressing og babyen hadde fortsatt ikke kommet fram. Overlegen veide hennes sjanser, mens pappa tørket morens panne og oppmuntret henne videre. Hun ropte igjen, presset og pustet og ba om at denne smerten snart kunne gi seg. Smerten var så ... intens, så absolutt følelsesløs at hun lurte på, for tusende gang, hvorfor hun hadde ønsket å få et barn til...
Dette er en scene som spiller seg ut dag etter dag på sykehus over hele verden - kvinner opplever ekstrem smerte i det de gjør sin del for å bringe nytt liv til - og inn i - verden. Men hva har dette å gjøre med kristent trosforsvar?
Nylig korresponderte jeg med en skeptiker som stilte noen interessante spørsmål om den kristne troen. Hun begynte med å argumentere for at hvis Kristus oppsto fra de døde, ville dette ikke vært noe offer fra hans side, men en byttehandel, da han byttet en normal kropp ut for en perfekt en.


Dette, svarte jeg, går glipp av poenget med hva Jesus gjorde: fordi hans kropp var menneskelig, opplevde han smerten og lidelsen som korsfestelsen brakte med seg, på samme måte som noe menneske av kjøtt og blod ville det. Det er mange ting som kan føre til en eventuell gevinst som er svært smertefull. Du vil ikke fortelle en mor som skal føde at hennes "offer" og smerte er noe mindre ekte fordi hun vil få et sunt barn "til gjengjeld." Moderens lidelse "forårsaker ikke" at barnet blir født; det følger bare med det, en funksjon som det var av tingets natur. Men frivillig varig smerte eller lidelse, i tjeneste for andre, er verdt anerkjennelse og ros. Det hun utholder, utgjør fortsatt et offer for henne, selv om hun også opplever fremgang i prosessen.
Så også for Kristus: Selv om noe bedre var i vente, var det likevel et offer for ham å gå gjennom trinnene som var nødvendige for å fullføre sin "stedfortredende forsoning". Og det var ikke smerten som førte til frelse; som barnets fødsel nevnt ovenfor, er smerte ikke kjernen i prosessen; det er rett og slett et biprodukt av den.


Kristendommen lærer ikke at Kristi lidelse "forårsaket" vår frelse som om han trengte å tilfredsstille lidenskapene til en sadist. Feilen som ligger implisitt i utfordringen, er antagelsen om at Gud er en slags monster, som måler smerten Jesus led til den nådde et punkt der han endelig ble fornøyd. Nei, det var ikke Jesu opplevelse av smerte som Gud måler. Det var istedet Jesu perfekte liv, som et menneske, som satte ham i stand til å akseptere i vårt sted, det vi faktisk fortjente. Mange har lidd like ille, eller enda verre, død, men de kunne ikke ta påta seg for andre, hva de fortjente basert på egen oppførsel. Siden synd er noe vi alle gjør, og siden synd resulterer i atskillelse fra Gud, ville en syndfri mann være den eneste typen mann som kunne ta de konsekvensene for oss, som vi fortjener. Dette er grunnen til at Jesus gjorde et poeng av å si at ingen tok hans liv; han gjorde det han gjorde frivillig, hvilket er den eneste måten det ville, eller kunne, blitt akseptert.


Hadde han vært en synder selv, ville dette "offer" ha vært uten nytte, da han ville ha hatt sin egen gjeld til å betale. Hadde han bare vært et annet menneske, valgt tilfeldig ut for å være syndebukken for Guds vrede, ville en kolossal handling av urettferdighet ha resultert. Men Gud tok straffen på seg. Siden Gud Faderen og Gud Sønnen er av samme vesen - blir Guds uendelige vrede absorbert og balansert av et uendelig og allmektig vesen.


Skeptikere hevder ofte at perfekt rettferdighet og fullkommen barmhjertighet ikke kan eksistere sammen; Den ene eller den andre må gi etter. Men har ikke Gud nettopp gjort det? Har han ikke balansert perfekt rettferdighet og fullkommen barmhjertighet gjennom sin fullkomne kjærlighet - tilstrekkelig for evigheten i Guddommens personer? De som godtar Guds gave, mottar tilgivelse gjennom Kristus, mens de som dør i opprør, mottar den rette konsekvensen av sine valg.
Ved å dø for våre synder, gjorde Jesus mer enn "ofre". Han demonstrerte den sublime elegansen som kan løse selv tilsynelatende uoppløselige problemer, og åpnet en vei for oss tilbake til Faderen.


Opprinnelig blog-kilde -her.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund