EN ENKEL GRUNN TIL AT KORANEN IKKE KAN VÆRE GUDS ORD
av Jonathan McLatchie
Oversatt herfra.


Den islamske religion hevder at Koranen, som angivelig ble åpenbart av engelen Gabriel til profeten Muhammad, begynner i 610 e.Kr., er Guds inspirerte og ufeilbarlige ord. En slik påstand er imidlertid svært problematisk, og mange, mange argumenter kan gis for overbevisende å avvise det. I denne artikkelen skal jeg tilby en av de grunnene, som jeg oppfatter å være den mest sentral. I fremtidige artikler vil vi vurdere noen andre alvorlige vanskeligheter med ideen om at Koranen representerer Guds åpenbare ord. Mitt argument her kan oppsummeres i syllogistisk form som følger:
Premiss 1 : Enten er Bibelen Guds Ord, eller den er det ikke.
Premiss 2 : Hvis Bibelen er Guds ord, er ikke Koranen det.
Premiss 3 : Hvis Bibelen ikke er Guds ord, er ikke Koranen det heller.
Konklusjon : Derfor er Koranen ikke Guds Ord.


Først, et punkt til oppklaring. Ved 'Bibelen' refererer jeg til de gamle og nye testamentene som vi besitter dem i dag og som besatt av kristne på Muhammeds tid i det syvende århundre. Det er gitt at det er tekstvarianter i det nye testamentes greske manuskripter, men kjernebudskapet i Det nye testamente forblir det samme - tekstvariantene er derfor uvesentlige for det jeg forsøker å etablere her.
Premis 1 trenger ikke forsvares, siden det er selvsagt at de to alternativene er gjensidig ekskluderende og uttømmende muligheter. Premis 2 er lett å etablere, siden Koranen og Bibelen fundamentalt motsier hverandre. Det mest åpenbare konfliktforholdet handler om hvorvidt Jesus døde ved korsfestelse, benektet av Koranen (Surah An-Nisa 157-158), men bekreftet gjennom hele det nye testamente og faktisk en hjørnestein i det nye testamentes teologi. Koranen avviser også gjentatte ganger det kjente bibelske konseptet om at Kristus er Guds inkarnerte evige Sønn, og hevder isteden at han bare er en budbringer eller profet (f.eks. Surah Al-Maeda 75). Koranen avviser ved flere anledninger treenigheten (f.eks. Surah An-Nisa 172; Surah Al-Maeda 74). Koranen, misrepresenterer selvfølgelig gjentatte ganger kristen teologi om disse sakene, som jeg diskuterer her, men dette er uten betydning for problemene som angår oss her. Hvis da de kristne skriftene egentlig er det inspirerte Guds ord, kan de muslimske skriftene ikke være det, da Koranen så fundamentalt er uenig med Bibelens teologi.

Koranens bekreftelse av de kristne og jødiske skrifter
For at muslimen skal avvise konklusjonen av argumentet, må minst én av de tre premissene også avvises. Som jeg har vist, kan premiss 1 og 2 ikke rimelig benektes. Hva, da, med premiss 3? Koranen bekrefter igjen og igjen de kristne skriftene, hevder konsistens med dem og hevder at Tora og evangeliet ("Injil") og også salmene er tidligere åpenbaringer fra Allah. Betrakt for eksempel de følgende versene.
Surah Al-E-Imran 3 : "Han har åpenbart for deg boken med sannheten [dvs. Koranen], som bekrefter det som har vært før det, og har sendt ned Tora og Injil." Surah An-Nisa 136 : "O du som tror, ‚Äč‚Äčtror på Allah og hans sendebud og i boka han har åpenbart for hans sendebud og i bøkene han har åpenbart tidligere. Den som ikke tror på Allah og hans engler og hans bøker og hans budbringer og den siste dagen har faktisk gått langt på vei."
Surah An-Nisa 163 : "Vi har sikkert åpenbart for deg, det vil si Muhammed, som vi har åpenbart for Noa og profetene etter ham; og vi har åpenbart for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og deres barn, og til Jesus, Job, Muhammed, Aron og Salomo, og Vi har gitt Salmene til David.
Surah Al-Isra : "Din Herre vet mest av alle i himmelen og på jorden, og vi har sikkert gitt noen profeter god kvalitet over noen andre, og vi gav David salmene (Zabur). Si: "Kall på dem som du antar (for å være guder), i tillegg til Ham, mens de ikke har makt til å fjerne nød fra deg eller forandre det."
Surah Al-Anbiya : "Og vi har skrevet i Zabur (Salmene) etter råd om at landet vil bli arvet av mine rettferdige slaver."

Koranen går selv så langt som å hevde at profeten Muhammed er profetert i både det gamle og det nye testamentet. Vurder følgende vers.
Surah Al-Araf 158: "Dem som følger Sendebudet, Profeten, den rene, som de finner beskrevet hos seg i Torahen og Evangeliet: han påbyr dem det rette og forbyr det onde, og han tillater dem de gode ting og forbyr dem de dårlige, og han tar deres byrde fra dem, og lenkene som var på dem. De som da tror på ham og ærer ham og hjelper ham og følger det lys som er blitt åpenbart med ham, disse er de som vil fullkommengjøres."
Surah As-Saff 6 : Husk da Isa, sønn av Maryam, sa: "Israels barn, jeg er en budbringer av Allah sendt mot deg og bekrefter Torahen som er sendt ned for meg og gir deg den gode nyheter om en budbringer som kommer etter meg, hvis navn vil være Ahmad. "Men da han kom til dem med åpenbare tegn, sa de:" Dette er en klar magi. "
Man vil forgjeves søke for å finne noen omtale av Muhammed i en bibelsk tekst. Dette har ført til at muslimske trosforsvarere gjør hermeneutisk gymnastikk for å injisere Muhammad et sted i Bibelen. Alle slike forsøk har imidlertid vist seg å være ubrukelige. Et slikt forsøk er påstanden om at den kommende profeten som Moses, omtalt i 5 Mos 18,15-18, faktisk er Muhammed.

{Bibelsitater er hentet fra DNB-11 -oversetters tilføyelse.}
Dette argumentet har, som resten, mange problemer. Den mest kritiske av dem er konteksten, som begrenser ordet "brødre" i vers 15 og 18 til israelittene. Vers 1-2 i 5 Mos 18 avslører tydelig hvem "brødre" refererer til:5 Mos 18,1-2. Her kan 'brødre' bare henvise til israelittene. Siden profeten i versene 15-19 skal komme fra "brødrene" til israelittene, er Muhammed utelukket som en fullfører av dens oppfyllelse.
En annen favoritt er advokaten eller hjelperen som Jesus lovet til disiplene i Johannes 14 og 16. Vi leser fra Joh. 14,15-16. Det er ekstremt vanskelig å lese Muhammad inn i denne teksten, siden den lovede Hjelperen sies å være med Jesu tilhenger for alltid og i dem, noe som ikke er oppnådd av Muhammad. Den muslimske tolkingen ignorerer også den generelle konteksten av teksten. Jesus her snakker til disiplene sine. Hvis løftet refererer til Muhammed, ble det oppfylt seks hundre år senere. Alt som Jesus sa til disiplene, ville således ikke være relevant for dem.

I Johannes 15: 26-27 leser vi mer om denne kommende hjelperen:
Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. 27 Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.
Ble Muhammed sendt av Jesus? Utgår han fra Faderen? Videre er disiplene som vitner, direkte knyttet til den lovede helperens komme, og følgelig må oppfyllelsen av dette løftet bli funnet i disiplene som løftet ble gjort til. Joh. 16,7-14 gir ytterligere vanskeligheter. Denne teksten gjør det enda tydeligere at hjelperen er sendt av Jesus og kommer til disse spesifikke disipler som Jesus snakker til. Muhammed kom ikke på ytterligere seks århundrer. Vi blir også fortalt at hjelperen vil forherlige Jesus.

Muhammed forherliget ikke Jesus.
Man kunne fortsette å gå gjennom alle de passasjer som muslimer vanligvis hevdes som påståtte profetier om Muhammed. Ingen av dem går imidlertid bedre enn disse. Faktisk, de to jeg har adressert ovenfor er de oftest benyttede tekster - favoritter for muslimske trosforsvarere.
Konfrontert med denne åpenbare koran feilen om innholdet i de kristne skrifter, vil muslimske apologeter ofte forsøke å argumentere at de kristne skrifter er blitt forvrengt, eller at "Injil" (Evangeliet) refererer til en spesiell bok kun gitt til Jesus (som Koranen kaller "Isa") som ikke har etterlatt seg noe spor i historien. Som vi skal se, tillater imidlertid heller ikke historiske registre, eller Koranen, den muligheten.
Har beskjeden til Injil og Tora blitt ødelagt eller gått tapt?
Muslimer kan ikke konsekvent opprettholde at de tidligere skrifter har blitt ødelagt eller tapt, siden Koranen ser ut til å anta at disse skriften fortsatt er i lag med "bokens folk" (kristne og jøder). Saken her er sterk og implikasjonene er vanskelig å unnslippe. La oss se på noen av disse teksten i den rekkefølgen de vises i Koranen.
{Norsk oversettelse av Koranen er hentet fra: https://koran.no/ -oversetters tilføyelse.}


Surah Al-Baqara 92: "Og når det blir sagt til dem: Tro på det som Allah har åpenbart, sier de: Vi tror på det som er blitt åpenbart oss, og de forkaster det som er (åpenbart) unntagen det. Og det er (dog) sannheten som bekrefter det de har. Si: Hvorfor forsøkte dere da å drepe Allahs profeter tidligere, om dere (virkelig) var troende?"
Dette verset hevder at de skrifter som tidligere ble åpenbart av Allah (dvs. Tora og Injil) er "med dem" (dvs. bokens folk) på tidspunktet for skriving åpenbaring av Koranen i det syvende århundre. Hvis jødene og kristne som Koranen adresserer ikke hadde tilgang til disse Skriftene, gir verset ingen mening. Her er et annet eksempel som illustrerer dette punktet ytterligere:
Surah Al-E-Imran 71 : "Å dere Skriftens folk, hvorfor fornekter dere Allahs tegn, når dere dog er vitner (til dem)?"
Igjen, er kristne og jøder vitner til versene som er åpenbart i de forrige skrifter. "Dere" i dette verset refererer tydeligvis til de kristne og jøder i Muhammads dager. Her er et annet eksempel fra samme kapittel:
Surah Al-E-Imran 200 : "Og sannelig, blant Skriftens folk er det noen som tror på Allah og det Han har åpenbart dere, og det Han har åpenbart dem, (og) som ydmyker seg for Allah. De selger ikke Allahs tegn for en ringe pris. Slike skal ha sin belønning hos sin Herre, Allah er visselig rask til å gjøre regnskap."
Merk i verset ovenfor bruken av flertallet personlige pronomen "dem". Åpenbaringen fra Allah ble tilsynelatende sendt ikke bare til Jesus, men til dem (som betyr bokens folk). Hvorfor hevder muslimer ofte at evangeliet (Injil) ble åpenbart bare for Jesus?


Kanskje det mest omtalte verset i forbindelse med dette emnet er følgende tekst fra Koranens femte kapittel:Surah Al-Maeda 44-50.
Ikke bare styrer denne teksten "Bokens folk" for å opprettholde Tora og Injil (som de må ha i sin besittelse for at kommandoen skal gi mening), men de blir fortalt om Skriftene som tidligere var "sendt ned til dem". Hvem refererer de til? I sammenheng kan det bare referere til bokens folk. Dette er vanskelig å forene med den populære islamske oppfatningen at Injil ble åpenbart kun til Jesus og fort gikk tapt uten å etterlate spor i historien. Igjen antar denne teksten at "bokens folk" har Tora og Injil, og at de ikke er blitt fordreid eller ødelagt.
Som om de ikke var nok, her er et siste eksempel:
Surah Yunus 95 : "Men om du er i tvil om det som Vi har åpenbart deg, spør så dem som leser Skriften før deg. Sannheten er visselig kommet til deg fra din Herre. Vær da ikke en av tvilerne."
Denne teksten har ikke noen mening, med mindre de kristne og jødene hadde tilgang til bøkene som ble åpenbart før Muhammed. Den muslimske påstanden om at de kristne og jødiske skrifter har blitt ødelagt uten gjenkjennelse, er rett og slett uten støtte fra Koranen.


Var Jesus en vellykket predikant for islam ifølge koranen?
Muslimer fremholder vanligvis at Jesus forkynte islam, men var tilsynelatende ikke veldig vellykket i å vinne konvertitter, fordi Hans budskap raskt ble ødelagt. Et slikt begrep er imidlertid i strid med Koranens tekst. La oss ta en titt på noen flere vers: Surah Al-E-Imran 50-52. Ifølge denne teksten var Jesus i det minste noe vellykket som predikant for islam og sine egne disipler, i hvert fall noen av dem - Peter, Mattheus, Johannes - er bidragsytere til det nye testamente. Hvis disse disiplene var muslimer, hvorfor er deres teologi så sterkt i strid med Koranen?
Surah Al-E-Imran 55: "da Allah sa: å Jesus, Jeg vil la deg dø (en naturlig død) og forlene deg ære hos Meg og rense deg (for anklagene) fra dem som er vantro, og sette dem som følger deg over dem som er vantro, inntil Oppstandelsens dag. Så skal dere vende tilbake til Meg, og jeg vil dømme mellom dere i det dere var uenige om."


I den ovennevnte teksten lover Allah Jesus at han vil plassere de som følger ham "over de som ikke tror på domsdagen". Hvis knapt noen var en sann etterfølger av Jesus (dvs. en muslim), kan denne teksten ikke forstås.
Surah Al-Maeda 110-111. Hvordan kan kristne og jøder dømme etter det som har blitt åpenbart i Torahen og Injil hvis de ikke har tilgang til disse Skriftene? Igjen antar teksten at "bokens folk" har tilgang til de tidligere åpenbarte skrifter. Vi fortsetter:
Surah Al-Maeda 69 : "Si: å dere Skriftens folk, dere bygger ikke på noe før dere følger Torahen og Evangeliet og det som (nå) er åpenbart dere fra deres Herre! Og det som er åpenbart deg fra din Herre vil visselig forøke mange av dem i opprør og vantro, men fortvil ikke over de vantros folk." Denne teksten bekrefter igjen at Jesu disipler var muslimer. Interessant er historien som er omtalt i overgangen ovenfor, ikke noe sted i Bibelen, men kan spores til det arabiske barndomsevangeliet (datert til det sjette århundre) som Muhammad ville ha hatt tilgang til. Faktisk vil jeg argumentere for at det er et sterkt tilfelle å bli gjort for litterær avhengighet av denne apokryfiske boken.

Her er den relevante teksten fra den arabiske barndommen Gospel 36:
Nå, da Herren Jesus hadde fullført syv år fra sin fødsel, var han på en bestemt dag opptatt av gutter av hans egen alder. For de lekte blant leire, hvorfra de gjorde bilder av esler, okser, fugler og andre dyr; og hver og en av hans ferdigheter priste sitt eget arbeid. Da sa Herren Jesus til guttene: De bildene jeg har laget, vil jeg beordre å gå. Guttene spurte ham om da han var skaperens sønn; og Herren Jesus bad dem gå. Og de begynte umiddelbart å hoppe; Og da, da han hadde gitt dem forlatt, stod de igjen stille. Og han hadde laget figurer av fugler og spurver som fløy da Han fortalte dem å fly og stod stille da Han fortalte dem å stå og spiste og drakk da han ga dem mat og drikke. Etter at guttene hadde gått bort og fortalte dette til sine foreldre, sa deres fedre til dem: Mine sønner, vær forsiktig så du ikke holder igjen med ham igjen, for han er en trollmann: fly av ham og unngå ham og gjør det Ikke spill med ham igjen etter dette.
Legg merke til spesielt hvordan dette avsnittet avsluttes. Jesus er anklaget for å være en 'trollmann'. Koranen sier at "de vantro blant dem sa:" Dette er en klar magi. " Det ser ut til å være sannsynlig at denne kilden er den Koranen bygger dette punktet på.


Vi fortsetter:
Surah Ash-Shura 15 : Hvem er "de som ble gjort for å arve boken etter dem"? Betyr dette ikke de som arvet Abrahams og Moses og Jesus 'bøker (de tre profetene som er oppført i ovennevnte tekst)?
Surah As-Saff 14. Denne teksten innebærer at en gruppe blant jødene trodde på den islamske lære av Jesus. Hvorfor etterlot de da ingen spor i historien? Den endelige setningen ("Da støttet vi dem som trodde mot fienden deres, og de ble seirere") tolkes typisk av kommentatorer som å være i referanse til kristendommen som blir det romerske imperiets religion i det fjerde århundre e.Kr. Hvis dette er tilfelle, hvorfor ser den kristne religionen som fikk seier over det romerske imperiet seg så forskjellig fra islam? Kristendommen som ble den dominerende religionen i det romerske imperiet opprettholdt Kristi guddom og hans død ved korsfestelse, to proposisjoner som Koranen nektet å fornekte.


Kan noen endre Allahs ord?
Koranen sier tydelig ved flere anledninger at ingen kan endre eller forandre Allahs ord og at Allah bevarer og beskytter sitt ord. Her er hva Koranen sier:
Surah Al-Anavn 34 : "Sendebud er visselig blitt forkastet før deg, men de var utholdende selv om de ble forkastet og forfulgt, inntil vår hjelp kom til dem. Og ingen kan endre Allahs ord, og det er allerede kommet til deg budskap om sendebudene."
Surah Al-Anaam 115 : "Din Herres ord er fullkomment med sannhet og rettferdighet. Det er ingen som kan endre Hans ord, og Han er den Althørende, den Allvitende."
Surah Al-Hijr 10 : "Sannelig, Vi har Selv åpenbart formaningen, og Vi vil visselig Selv bevare den (mot fordervelse og forglemmelse)".
Surah Al-Kahf 28 : "Og les opp hva som er åpenbart deg av din Herres Bok. Ingen kan endre Hans ord, og du vil ikke finne noen tilflukt unntagen hos Ham."
Muslimer forteller oss ofte om den mirakuløse tekstmessige bevaring av Koranen. Som én side, er ideen om at Koranen som vi besitter den i dag, ligner Koranen i det syvende århundre bevisbart usann - men det er et emne for en annen dag. Spørsmålet mitt for muslimer er således: Hvis Allah var i stand til å bevare Koranens tekst, hvorfor kunne han ikke gjøre det samme med Bibelen? Gjelder de ovennevnte versene ikke like for Allahs tidligere åpenbaringer?


Hva sier historiske registre om bibeltekstlig bevaring?
Hva antikke tekster angår, er Det nye testamente det beste bekreftede i antikken, basert på volumet av manuskripter (mellom 5 og 6000 greske manuskripter) og tidlig alder av disse manuskripter. Videre har de tidligste manuskripter som vi har demonstrert eksistensen av, ikke av en enkelt linje av korrupt overføring, men flere overføringslinjer med varierende nivåer av nøyaktighet. Flere overføringslinjer trosser muligheten for å være under kontroll av enhver sentral redigeringsprosess. Bevisbyrden ligger hos skeptikere som hevder fordreining av de opprinnelige tekstene fra det nye Testamente siden de eksisterende manuskripter viser flere linjer av uavhengig overføring. Uansett, selv om ingen ny- testamentlige opprinnelige manuskripter ble bevart, ville vi fortsatt kunne konstruere den store hoveddelen av Det nye testamente ut fra sitater fra tidlige kirkefedre.

Konklusjon
For å konkludere, argumentet som er utviklet ovenfor, er en formidabel utfordring for den islamske religion, og jeg utfordrer enhver muslim i å vise hvor jeg har tatt feil. For å opprettholde sin islamske tro må en muslim avvise én eller flere av premissene gitt i starten av denne artikkelen. Hvis han ikke kan gjøre det, følger konklusjonen nødvendigvis og uunngåelig.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund