Kommentar til Tilleggsforslag i 'Grill en kristen'
(Svar til kommentar på boka 'Grill en kristen' fra A.O. Søvik)


Jeg lar boka være i fred i denne omgang, da den har mye godt i seg. Det er også poeng i å ta opp noen av de 'Ubesvarte spørsmål', som Ottesen Søvik gjør.
Der jeg ikke kommenterer, betyr det at jeg i hovedsak er enig i hans 'Forslag til svar'. Men jeg har, ikke helt uventet, kommentarer til noen av dem, "sitater i anførselstegn":

1) Er det arrogant å si at du har rett og andre tar feil?
Forslag til svar: Teisme er det eneste synet som kan hevde at noe er absolutt sant: Bare en immateriell entitet som en bevissthet har intensjon bakom seg. Kun fysiske objekter besitter ikke intelligens eller intensjonalitet, se mer her.

2) Finnes det bevis for Guds eksistens?
Andre argumenter til støtte for Gud, f.eks. her.

3) Hvis Gud finnes, hvorfor gjør han seg ikke mer synlig for oss?
Forslag til svar: Gud har gjort seg synlig gjennom skaperverket (Rom1v20): naturlover og logiske lover, samt moral og matematikk. I tilllegg har han gitt oss den spesielle åpenbaring ved at Jesus kom som Guds Messias, åpenbart via Bibelen.

4) Kan jeg tro både på Gud og vitenskap?
Forslag til svar: Livet selv med sine flerfoldige lag av koder vitner om et intelligent opphav. Vitenskapen er selv avhengig av aksiomer som må tros, f.eks. at det finnes en objektiv virkelighet, at sansene våre kan gi tillitverdig informasjon om denne, og at vi kan forholde oss til konstante naturlover er noe ikke vitenskapen kan bevise. Likesom at det finnes noe utenfor den materielle sfære, ikke er noe vitenskapen kan uttale seg om -uten å bli livssyn-scientisme.

5) Trenger vi Gud når vi har evolusjon?
"Selv om evolusjonsteorien ikke motbeviser Gud, så usannsynliggjør den Gud ved å vise at livet har utviklet seg gjennom tilfeldigheter istedenfor design"
Forslag til svar: Det er en ubevist påstand at "livet har utviklet seg gjennom tilfeldigheter istedenfor design." Tilfeldigheter leder til kaos, som nok kan være komplekst, men 'vi vet ikke' hvordan det skjedde. Lovmessigheter fører til orden, som f.eks. i krystaller, og kan være spesifiserte uten å være komplekse. Ikke i noen av de to tilfellene kreves det en intelligent agent for å forklare disse sekvensene. Men aminosyrers oppbygning av gensekvenser er spesifisert komplekse, de fremviser et uavhengig gitt mønster som tilsvarer proteiners oppbygning. Det svarer til at et avsnitt med meningsfull tekst, fyller krav til norske språkkonvensjoner (gramatikk og ordbøker). Å forklare en slik oppbygning, krever en intelligens. Konvergent evolusjon, at samme spesifiserte kompleksiteter tilfeldig skal ha fremkommet mange ganger -ut fra miljømessige krav, er enda mye mer usannsynlig enn selv evolusjonsteorien.
Det har aldri skjedd at naturlige årsaker har frembragt spesifisert kompleksitet. Problemet ligger i at kun naturlige årsaker tillates, og med det som underliggende premiss, 'må det jo ha skjedd på et vis'. Det er forskjell på at "livet har utviklet seg gjennom tilfeldigheter" -som innebærer at en ikke kjenner årsaker til 'tilfeldighetene', og at det har tilpasset seg omgivelser gjennom innebygde muligheter, eller at det har endret seg ved devolusjon, mikroevolusjon etc. Selv om tilfeldigheter er noe som foregår i naturen, er de ikke lovstyrte, annet enn ved stokastiske (tilfeldige) prosesser.
Om "Gud .. bruker tilfeldighet som en del av sitt design, " så er det ikke lenger bare styrt av stokastiske prosesser, men også av en superintelligens. Da er den største intelligente aktør overhodet involvert. Det vi da synes uenige om, er hvorvidt dette lar seg erkjenne av vitenskap eller ikke. Svaret på dette synes å bli stadig klarere -her.

6) Hvordan kan Gud være både én og tre? (Se eks. på Bilde).

7) Hvorfor skal vi tro at Jesus er Gud, og ikke bare et vanlig menneske?
Jesus er Gud: Ønsketenkning ble ikke dokumentert hos disiplene. De var desillusjonerte, og ble 'oppskremt' av kvinner som hadde sett ham ansikt til ansikt, samt hans korsmerkede hender.

8) Hvorfor måtte Jesus dø? Kunne ikke Gud bare tilgitt oss?
Fastholde at mennesket er den skyldige part, ut fra sin falne natur og sine handlinger. Det har ikke har noe å komme med innfor Gud (den objektive forsoningslæren).

9) Hvordan kan Gud være god når verden er full av ondskap?
"det er en selvstendig type univers hvor Gud er skjult og griper lite inn" - stemmer ikke helt med en Gud som opprettholder verden.
"Gud tok en risiko for at det ville bli mye lidelse ved å skape et univers som dette, for her råder tilfeldigheter og skaper mye lidelse" -Er det tilfeldighetene, eller mennesket, som er årsak til at det skapes lidelse? Siden Jesus kom som et menneske for å sone menneskers skyld, regner jeg at mennesket må være 'skyldig part' her.

10) Hvorfor er Gud så krigersk i Det gamle testamente?
"Bibelen forteller oss hvordan Gud har åpenbart seg. Det er ikke gjennom en tekst, men gjennom handlinger i historien" Om ikke Gud har åpenbart seg også gjennom Bibelen, hvorfor skal vi tro det som står der, dersom den bare er feilende menneskers verk?
"Gud har aldri beordret drap på spedbarn": vi skal altså tro en professors ord fremfor Bibelens. At Gud slår en by med bann, er et uttrykk for Guds harme over synd, og han er den eneste som har rett til å gjøre det. Det står således til skrekk og advarsel også i våre dager (Hebr.10v31) At barna er barn av sine foreldre, og således har del i deres arveskyld, burde ikke være fremmed i luthersk teologi. I boka krigene i GT, holdes som forutsetning fram at Gud har skapt livet, og han har sluttet pakt med folket, som de gjentatte ganger brøt. Likevel var Israel Guds redskap overfor en ondskap hos landets innbyggere (kananittene), som overgår det meste også i våre dager.
- "eller straffet en mann ved at konene voldtas og barnet blir drept" David var en krigerkonge, som syntes føre kriger for egen del, mer enn fordi Gud befalte det. I den sammenheng handlet han i det skjulte, og drepte en uskyldig mann (Uria) og tok kona hans. Det er den misgjerningen Gud straffer i det åpenbare, midt for øynene på folk. Gud kan ikke gå på akkord med sitt vesen, selv om 'David var en mann etter Guds hjerte'. Om det ikke rimer med våre rettferdskriterier, så bør vi ikke si at "Gud aldri har straffet" slik.

11) Det finnes så mange religioner, hvorfor skal jeg tro akkurat på kristendommen?
"Enhver religion som vil hevde å være det mest velbegrunnede livssyn har sin sterkeste konkurrent i naturvitenskapelig orientert naturalisme, og må vise seg bedre begrunnet enn det."
Det er greit at "Kristendom er bedre begrunnet enn naturalisme på områder" -en rekke sådanne. Det skal ikke så mye til, om alt som finnes er kolliderende atomer, styrt av visse lover.. Men er det dermed selvsagt at den er sterkeste konkurrent for kristendommen? For filosofisk orienterte, kan panteistisk mystikk være en snare, selv om den er dårlig grunnlag for vitenskap. Eller buddhismens innsikt om at 'alt er lidelse', kan stemme med mye menneskelig erfaring -bedre med virkelighetens enn underholdningsindustriens verden.

12) Hvordan kan Gud være god når han lar noen ende i helvete?
"Bibelen tolkes best som at fortapelse er annihilasjon, altså en selvvalgt tilintetgjørelse, siden Gud ikke vil tvinge noen til å leve evig"
Om en skulle overføre annihilasjon til mennesker, ville det tilsvare å tilintetgjøre/drepe noen. Men det ville stri mot Guds bilde, som han skapte mennesket i. Gud lar dem som ikke vil være i hans nærhet på jorda, få oppfylt viljen sin i all evighet. At ikke noe godt hører til den tilværelsen, er selvvalgt -fordi Gud er den eneste gode, og mennesket valgte å gjøre det onde. Heller ikke jeg har plass til å gå mer i detaljer her, men henviser til dette.

13) Er ikke evangeliene bare fortellinger som mennesker har funnet på?"Kanskje forfatterne følte seg fri til å endre på historiene slik at de derfor varierer"
Samme innvending som i 10 ovenfor: Om ikke Gud har åpenbart seg også gjennom Bibelen, hvorfor skal vi tro det som står der, dersom den bare er feilende menneskers verk? "Evangelienes budskap gir oss et livssyn bedre begrunnet enn noe annet." Om man ikke kan stole på tekstene, er det dermed sikkert at de formidler et budskap om ting som virkelig har skjedd i historien?

14) Tror du på hele Bibelen eller plukker du ut deler du ikke liker?
" at Bibelen er akkurat slik Gud ville den skulle være. Det er et vanskelig syn av mange grunner, ikke minst fordi vi ikke har originalteksten til Bibelen, og ulike kirkesamfunn inkluderer forskjellige bøker, så hvilken Bibel ville Gud vi skulle ha?"
Det er forskjell på at vi ikke har originalmanuskripter og at vi ikke har originalteksten -det saklige innholdet. Det er også et vanskelig syn, da det ikke kan motbevises -på grunn av manglende originalmanuskripter. I den grad nye funn gjøres, ser de ut til å bekrefte at vi i alle viktige henseende har originalteksten. Se f.eks. 'Den første store evangelieboka' -her; og den første brevsamlinga -her.

15) Hvordan kan folk tro at Jesus gikk på vannet og sto opp fra de døde?
"at Jesu budskap er en troverdig åpenbaring, gjør det også mer rimelig å tro at Gud i dette tilfellet har grepet spesielt inn." Enig her, skjønner bare ikke at det må begrenses slik det gjøres, f.eks. i forhold til skapelsen. Er det fordi vitenskap basert på bare 'naturlige årsaker' har forkjørsrett?

16) Hvorfor skal jeg tro når jeg ikke føler at jeg trenger det?
Våre følelser skifter stadig, og å undersøke fakta kan endre våre følelser i så måte.

17) Hvorfor skal Gud absolutt mene noe om min seksualitet?
"Si at homofilt samliv ikke er galt, men som annet samliv har det best av å være i trygge, forpliktende rammer."
Igjen det underliggende synet på Bibelens troverdighet, som står på spill. Er for så vidt ikke uenig i de " forpliktende rammer," -uansett bedre enn løse og uforpliktende. Men om en i det hele opererer med rett/galt, så er det vel i forhold til Ham som vi kan begrunne absolutt rett ut fra. Da er det vel bedre å la Han få si hva som er rett og galt, enn hva trendy menneskelig fornuft, og våre vinglende følelser (pkt. 16) forteller?

18 og 19 -som boka.

20) Hva er egentlig meningen med livet?Hvorvidt det er usannsynlig at "det faktisk finnes et univers med bevisste personer som kan elske" kommer vel an på hva en legger i kjærlighetsbegrepet. Det erotiske kjærligheten, som ikke nevnes i Bibelen, kan sikkert mye til dels forklares ut fra synspunktet 'the selfish gene'. Men forekomst av det eksistensielt gode, er vanskelig å forklare ut fra naturalistisk tanke. Der har man det 'godes problem', mens de må forklare det onde ut fra at 'det kan bidra til noe godt'.


Jeg håper også at boka selger godt, og selvsagt kan den utvides. Det bør likevel skje kritisk, og kanskje heller i form av visuelt/muntlig ekstrastoff.

Bilde: Kredit Magne Taraldsen

Besvart og bilder ved Asbjørn E. Lund