Kalamargumentet:

(fra On Guard av William Lane Craig; David C Cook)

Bilde 1. Kalam-argument logisk uttrykt: 1. Alle F er G 2. a er F 3. a er G -se figur til høyre:

1. Alt som begynner å eksistere har en årsak, utenfor seg selv
2. Universet/Livet begynte å eksistere
3. Derfor har Universet/Livet en årsak utenfor seg selv


Premiss 1) I all praksis er det gode induktive grunner til å basere seg på prinsippet om at ingenting kan komme av (absolutt) ingenting.

At noe skulle bli til uten noen årsak, ville innebære at det ble til av ingenting. Men det er ingen grunn til å tro at noe kan dukke opp fra intet:
1. Å hevde at noe kan bli til av ingenting, er verre enn å tro på magi. Der har en i det minste magikeren og redskapet denne benytter (hatt, pose, lommebok etc). Det er ingen som tror at noe (f.eks. en hest eller eskimo) bare kan dukke opp uten noen årsak i det hele, hvorfor skulle universet gjøre det?
Noen ganger vil skeptikere hevde at i fysikken kan såkalt sub-atomære ("virtuelle") partikler bli til av ingenting. Men teoriene som angår dette, har å gjøre med at partikler blir til ved energi-fluktuering , som har en fysisk struktur og er styrt av fysiske lover. Å prøve å inbille noen at noe kommer av ingenting, er en forvrengning av disse teoriene.
Rett forstått innebærer 'ingenting' ikke bare et tomt rom (vakum). Ingenting innebærer favær av hva som helst, selv rom og tid. Intethet har heller ingen egenskaper, siden det ikke finnes noe som har egenskaper. Dermed virker det merkelig når populærpressen påstår at 'det var en ustabilhet i intetheten' eller 'universet skapte seg selv, ut av intet'. For at noe skal danne noe -ikke minst 'seg selv', må det først være i eksistens. Ikke desto mindre har kjente ateister, f.eks. Quentin Smith,Western Michigan University, hevdet at "universet kom fra ingenting, ved ingenting og for ingenting'. Et slikt standpunkt innebærer mer tro en teister har. Om det er alternativet til Gud, så kan ikke ateister hevde at teister er irrasjonelle, for hva kan være mer irrasjonelt enn at 'noe blir til av ingenting'?
2. Om noe skulle bli til fra ingenting, så blir det uforklarlig hvorfor ikke hva som helst blir til av ingenting. Hvorfor dukker ikke sykler, hunder og mennesker opp fra ingenting, uten noen årsak? Hvorfor er det bare univers som kan dukke opp av ingenting? Det kan ikke være noe ved intethet som favoriserer univers, for intethet har ingen egenskaper. Heller ikke kan noe begrense eller innskrenke intethet, for det er ingenting å begrense. En kan ikke se bort fra årsaksprinsippet for universet, når det er kommet i eksistens. Moderne kosmologi er viet til å finne en grunn til universets eksistens. Ateist-holdningen forkrøpler vitenskapen i så måte, om de sier at det er umulig for universet å ha en forklaring.

Bilde 2. Det må ha vært noe forut


En forklaring på universet måtte innebære en tidligere tilstand, da universet ikke eksisterte. Men det ville innebærer intethet, og intethet kan ikke være forklaring på noe som helst. Dermed slutter de at universet må eksistere uten forklaring. Men da slutter en at universet er alt som finnes, så at uten det ville ikke noe finnes. I så fall forutsetter en at ateisme holder mål, noe som innebærer en sirkelslutning når en skal finne årsaken tl universet. For den logikken holder: at om ateismen er sann, så har ikke universet noen forklaring på sin eksistens. Men da gjelder også omvent: om universet har en forklaring, så er ateismen usann.
3. Vanlig erfaring og vitenskapelige bevis bekrefter sannheten til Premiss 1: Alt som begynner å eksistere har en årsak, utenfor seg selv. Premisset blir stadig verifisert og er altdri blitt falsifisert. Det er vanskelig å forstå hvordan noen som er innenforstått med moderne vitenskap, kan benekte premisset. Om prisen for å benekte konklusjonen i argumentet, er å benekte premiss 1 -så er ateismen filosofisk konkurs.

Premiss 2. Universet/Livet begynte å eksistere


Grekere i antikken trodde at materie var nødvendig og ikke-skapt, derfor evig. En gud kunne være ansvarlig for å introdusere orden i kaos, men skapte ikke materien eller selve universet, sml. demiurgen i gnostikernes lære (lenke). Det greske synet var i kontrast til ennå eldre jødiske tanker om emnet. Jødiske skribenter holdt på at universet ikke alltid hadde eksistert, men var skapt av Gud en gang i fortiden. I verste vers av jødenes hellige skrifter proklameres: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden." De to synene begynte å interagere, og det oppsto en tusenårig debatt i vestlig filosofi over hvorvidt universet hadde en begynnelse. Diskusjonen utspant seg blant både jøder, muslimer samt kristne, både katolske og protestantiske. Muslimer i middelalderens Spania overleverte tradisjonen tilbake til det kristne Vesten, der den ble fremmet av St. Bonaventura. Kalam kosmologiske argument, har nytt stor apell over religioner, og hjelper å bygge broer til å dele hverandres tro med jøder og muslimer.
Big bang regner med vår univers ble til for 13,7 milliarder år siden. Det er først det siste århundet at en har kunnet verifisere at universet utvider seg. Det er ikke planeter som 'stikker av' fra hverandre, men selve rommet som utvider seg. Ja, en har endog funnet at det skjer med akselererende fart. Lys fra universets yttergrenser må ha reist gjennom milliarder av år-slik kosmologien nå er, for å nå fram til oss. En har fått bekreftet dette med rødforskynving av lys fra planter på vei bort fra oss, og fra bakgrunnsstøy -som en mener kommer fra opprinnelsen ('Big Bang'). Om en forestiller seg denne akselererende atskillelsen retardert, helt til starten, så ender en i en singularitet.


Det finnes også filosofiske argumenter for dette:
1. Et faktisk uendelig antall av objekter kan ikke eksistere. Opphavsmannen til Kalams kosmologiske argument al Ghazali hevdet at om universet aldri begynte å eksistere, så ville det ha vært et uendelig antall dager før idag. Han hevdet at et 'uendelig antall' ikke kan eksistere i virkeligheten. Han gjennomførte finurlige 'ad-absurdum bevis', der en antar at så vil være tilfelle, og ender opp i umuligheter og absurde selvmotsigelser. I matematikken har en et aktuelt uendelig antall medlemmer i noen av sine mengder. F.eks. er mengden av naturlige tall {0,1,2,...} ifølge moderne sett-teori et faktisk uendelig antall medlemmer. Selv om denne utviklingen i matematikken viser at en ved hjelp av visse aksiomer og regler, kan snakke om aktuelt uendelige samlinger på konsistent vis, uten selvmotsigelser, så er alt en oppnår at en kan sette opp et visst teoretisk univers å filosofere over (dicourse). Likevel gjør de ingenting for å vise at et aktuelt, ikke bare potensielt, uendelig antall faktisk eksisterer. Det blir mer en fiksjonsverden, lik Sharlock Holmes' verden,

- eller Albert Åbergs 'Skybert' (Bilde 3).


2. Et uendelig antall dager kan ikke traverseres én dag om gangen. Om en ferdes gjennom et endelig antall dager- en dag ad gangen, så ville det alltid vært et uendelig antall dager igjen. Slik ville en aldri ha kommet fram til i dag, men det har en jo. Dermed er ikke universets alder fra evighet.

Universet og livet må ha kommet til av noe-utenom dem selv. Det som står utenfor universet og det fysiske livet, må være ikke-fysisk, for å kunne være en årsak til det fysiske. Det eneste ikke-fysiske vi kjenner, som kan være en årsak, er en bevisst tanke. Det må også være noe evig og uforanderlig i sin natur, som også har en foranderlig side. Det må også være noe som har en tanke og fri vilje til å sette noe i gang. Endelig må det være noe med stor makt og vilje til å skape alt det fysiske.
Med andre ord kommer vi ganske langt i retning av et klassisk gudsbilde.

 

Tillegg ang. livets opprinnelse:

Sauer viste at for hver fungerende amino-syre-sekvens, er det røft ca (10 opphøyd i 63) ikke-fungerende sekvenser av samme lengde. Det tilsvarer at en blind astronaut ved tilfeldighet skulle finne ett bestemt, merket, atom av samtlige i hele Melkeveien (s183). Gener og proteiner som utvikles vil variere over en serie av dysfunksjonelle mellomformer som naturlige seleksjoner vil eliminere. Seleksjons-dreven evolusjon vil på det stadiet låse eksisterende gener og proteiner fast (s.207) Fra Darwins Doubt (S. Meyer, Amazon forlag)

Bilde 4. Enten - Eller

Durett and Schmidt, Axe and Gauger og andre biologer har nylig vist at å generere multiple-koordinerte mutasjoner som trengs, endog for å produsere ett nytt gen eller protein, ikke er forventet å inntreffe innen realistiske tidsrammer. Dermed etablerer disse biologene det usannsynlige i neo-darwinistiske metoder som middel til å generere ny genetisk informasjon. Fra Darwins Doubt (S. Meyer, Amazon forlag) (s253-254)

 

Oversatt og tilpasset .htm-format ved Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)