HVA KAN VI VITE HISTORISK OM JESUS FRA NASARET?
Av Brian Chilton
Oversatt herfra.


Når vi kommer i nærheten av en kristen høytid, begynner folk ofte å spørre: "Kan vi vite at disse hendelsene faktisk fant sted?" Når det gjelder jul, eksisterer større tvetydighet om bestemte elementer som gjelder Jesu liv (f.eks. datoen av Jesu fødsel) enn det gjør for påsken. En del av dette kommer fra det faktum at evangeliene er en del av en litterær sjanger kjent som 'bioi' (Licona 2010, 203), eller gamle biografier og bare fokusert på kjerne egenskapene ved personens liv. Mens vi kanskje ikke vet nøyaktig dato for Jesu fødsel med stor sikkerhet, betyr ikke dette at vi ikke kan kjenne de viktigste aspektene ved Jesu liv. Mange skeptikere vil spørre i høytidene: "Hvordan kan vi vite at noe faktisk fant sted i historien? Hva kan vi vite om Jesu liv? "Denne artikkelen vil gi en kortfattet, og det er en underdrivende evaluering, om hvordan historien blir evaluert og hva som kan være kjent om den historiske Jesus.


Er historien kjennbar?
Skeptikere vil ofte hevde: "Vi kan ikke vite noe om historien fordi vi kan ikke vite at personen som registrerer en bestemt hendelse, forteller sannheten." Denne mentaliteten kalles historisk subjektivisme som er definert av Norman Geisler som argumentet "at historiens substans, i motsetning til det som studeres av empirisk vitenskap, ikke er direkte observerbar" (Geisler 1999, 318). Men hvis dette er tilfelle, så kan ingenting i det nåværende øyeblikk virkelig være kjent med noen sikkerhet. Hva med den dyrebare barndomshendelsen som formet deg?

Vel, ekstreme historiske subjektivister ville hevde at en slik begivenhet ikke er bevisbar, som det er mulig at du bare trodde at hendelsen fant sted. Tatt til sitt ytterpunkt, kan den historiske subjektivisten ikke vite noe om George Washington virkelig var den første president i USA, eller om kong Henry VIII faktisk startet den engelske reformasjonen. Den historiske realisten mener at historien er kjent. Historikere passer tydeligvis inn i den historisk realist-kategorien. Heldigvis finnes det måter som en begivenhet og/eller person anses for å være 'historisk'. Historikeren bruker visse metodiske verktøy for å måle evnen en begivenhet har til å være historisk.
Hvordan bestemmes en begivenhet til å være 'historisk'?


Siden historien av natur, ikke er observerbar, må historikeren måle sannsynligheten for at en hendelse oppstod eller at en person levde. Ingenting kan være kjent med 100% sikkerhet - ikke engang vitenskapsteorier. Dermed er historien målt ved at sannsynligheten for det som er skrevet, er sant. Disse verktøyene inkluderer, men er ikke begrenset til, følgende:


-Multiple, uavhengige kilder (Habermas & Licona 2004, 37) -det er flere kilder som adresserer den samme hendelsen og/eller personen.
-Bekreftelse fra fiender (Habermas & Licona 2004, 37) er stemmen til fienden til den historiske person som studeres. Man kan hevde forvirring av en tilhenger, men hvis en fiende sier det samme om en person, kan personen(e) som er involvert i en hendelse anses som historisk.
- 'Forlegne innrømmelser' (Habermas & Licona 2004, 38) er utsagn som er gitt i en historie og/eller biografi som vil bringe forlegenhet til forfatteren og/eller bevegelsen.
- "øyenvitne vitnesbyrd' (Habermas & Licona 2004, 39) er beretningen til de som opplevde hendelsen og/eller personen som ble studert.
- 'Tidlig vitnesbyrd" (Habermas & Licona, 39) refererer til tiden hvor biografien og/eller historien er skrevet i forhold til hendelsen og/eller personen som blir adressert. Dermed ville en forfatter på 1700-tallet ha mer troverdighet enn en person som skrev i 2010-årene om John Adams virkelige liv.
-Slutning til den beste forklaringen (Licona 2010, 108) refererer til om en hypotese knyttet til en historiehistorie er den beste forklaringen eller om alternativer gjør det. Licona legger til at denne praksisen inkluderer 'Forklarende omfang ... Forklarende makt ... Plettfrihet ... Mindre ad hoc ... [og] opplysning [sic]' (Licona 2010, 109-110). Plassn tillater ikke forklaring av disse punktene, men kan adresseres i fremtidige innlegg.
-Argument fra statistisk innledning (Licona 2010, 114) er praksis med å veie muligheten for at en viss person, faktum eller begivenhet er mer sannsynlig eksisterende eller forekommende enn ikke. Så, hva kan vi vite om Jesus ved hjelp av disse praksisene?


Hva kan vi vite om den historiske Jesus ved hjelp av disse metodene?
Egentlig ganske mye! Gary Habermas presenterer det han kaller Minimale fakta tilnærming'. Dette er fakta om Jesu liv som det er enighet om blant det store flertall av historisk lærde, både skeptikere og evangeliske! De er:
"1) Jesus døde av romersk korsfestelse.
2) Han ble begravet, mest sannsynlig i en privat grav.
3) Snart etterpå ble disiplene motløse, bedrøvet og motløse, mistet håpet.
4) Jesu grav ble funnet tom meget snart etter hans gravferd.
5) Disiplene hadde erfaringer som de trodde var faktiske fremtredener av den oppstandne Jesus.
6) På grunn av disse erfaringene ble disippelens liv grundig forvandlet, og var endog villige til å dø for denne troen.
7) Proklamasjonen av oppstandelsens fant sted veldig tidlig i begynnelsen av kirkens historie.
8) Disiplenes offentlige vitnesbyrd og forkynnelse av oppstandelsen fant sted i Jerusalem, hvor Jesus ble korsfestet og begravet kort tid før.
9) Evangelienes innhold sentrerte om Jesu død og oppstandelse.
10) Søndag var den primære dagen for samling og tilbedelse.
11) Jakob, Jesu bror og tidligere skeptiker, ble omvendt, han trodde, da han så den oppstandne Jesus.
12) Bare noen få år senere ble Saul av Tarsus (Paulus) en kristen troende på grunn av en opplevelse som han trodde var et åpenbaring av den oppstandne Jesus "(Habermas 2003, 9-10).

Det er ganske mye! Men Habermas merker også at hvis man aksepterer kirkefedrenes tidlige trosbekjennelser og tidlige skrifter, kan man også vite at 'Jesus var født av Maria (Ignatius), som var jomfru (Ignatius, Justin), og han hadde en bror ved navn Jakob (Josephus). Jesus ble født i byen Bethlehem, som ligger omtrent fem kilometer fra Jerusalem, og det er registrert at hans fødsel kunne verifiseres ved registre av Cyrenius, som var Judeas første stattholder (Ifølge Justin). Senere ble Jesus besøkt av arabiske magikere, som først hadde besøkt Herodes (Justin). Han var også fra byen Nazareth (Creeds: Apg 2,22; 4,10; 5,38) "(Habermas 244).

Konklusjon
å se at historien er kjent, at historien kan verifiseres ved hjelp av bestemte metoder, og den fylden av informasjon som kan vites om Jesus av Nasaret ved hjelp av disse metodene, bør gi den kristne trøst i å vite at hans eller hennes tro er basert på faktiske hendelser. Så når den troende feirer denne høytiden, kan de tilbe med full tillit til den bibelske beretningen uten å bekymre seg om tvilen som skeptikerne kan bringe. Nyt høytiden og husk ... Jesus er den virkelige grunnen til (jule) høytiden!


Kilder sitert:
Geisler, Norman L. Baker Encyclopedia of Christian Apologetics. Baker Reference Library. Grand Rapids: Baker Books, 1999.
Habermas, Gary R., and Michael R. Licona. The Case for the Resurrection of Jesus. Grand Rapids: Kregel, 2004.
Habermas, Gary R. The Historical Jesus: Ancient Evidence for the Life of Christ. Joplin, MO: College Press, 1996.
The Risen Jesus & Future Hope. Lanham, MD: Rowman & Littlefield, 2003.
Licona, Michael R. The Resurrection of Jesus: A New Historiographical Approach. Downers Grove; Nottingham, UK: IVP Academic; Apollos, 2010.

Brian G. Chilton er grunnleggeren av BellatorChristi.com og er vert for The Bellator Christi Podcast. Han mottok sin 'Master of Divinity' i teologi fra Liberty University (med høy utmerkelse); sin Bachelor of Science i religionsstudier og filosofi fra Gardner-Webb University (med æresbevisning); og mottok sertifisering i Christian Apologetics fra Biola University. Brian er for tiden påmeldt Ph.D. Program i teologi og apologetikk ved Liberty University. Brian har vært i tjenesten i over 15 år og fungerer som pastor i nordvestlige nord-Carolina.


Original Blog kilde -her.


Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund