Hvilke påstander kom Jesus med om seg selv
Kredit: Jonathan McLatchie
Oversatt herfra.

En sentral del av undersøkelsen om påliteligheten til det nye testamente (og det livsforvandlende budskapet som det formidler) ligger i å etablere hva Jesus mente seg å være, og oppdraget som han mente det var sin rolle å fullføre. Selv om en forståelse av Jesu selvforståelse bare er en nødvendig (men ikke-tilstrekkelig) betingelse for å etablere sannheten i Bibelen, kan den likevel passe inn i en robust bevis-bevissthet som bare gir mening i lys av sannheten til det kristne budskapet. Hvis det med en rimelig grad av sikkerhet kan fastslås at Jesus virkelig trodde seg selv å være Guds evige og guddommelige Sønn, hele menneskehetens Frelser, kan vi undersøke de tre kandidat-hypotesene som tilbys av CS Lewis berømte Trilemma : Var Jesus en løgner, en gal eller Herre? Når vi har fastslått hva Jesus hevdet om seg selv, kan vi gjøre vår undersøkelse om hvilken av disse tre kandidat-hypotesene som best forklarer de tilgjengelige bevisene.

Argument # 1: Den rapporterte uvitenheten om Jesus angående hans gjenkomst
I Mark 13,23 i sammenheng med hans andre komme, er Jesus rapportert å ha sagt: "Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen."
Er denne uttalelsen autentisk? Vi kan i høy grad oppleve at den tidlige kristne bevegelsen trodde Jesus var guddommelig fra en svært tidlig dato. For eksempel, Carmen Christi, sitert av Paulus i Fil. 2,6-9 (og allment antatt å dateres til 30-tallet e.Kr.), tilskriver klart guddom til Jesus. I et slikt tilfelle er det svært vanskelig å forstå hvorfor evangeliets forfattere falskt ville ha tilskrevet et utsagn til Jesus, som tilskriver ham begrenset kunnskap og uvitenhet. Faktisk var dette utsagnet så vanskelig for den tidlige kristne bevegelsen at i parallellavsnittet, i Matteus 24,36, blir uttrykket "eller Sønnen" utelatt i noen av manuskriptene.
Dette er hva historikere kaller "kriteriet for forlegenhet." Prinsippet går noe slikt som dette: Hvis de gamle forfattere registrerer fakta som er vanskelige, pinlige eller på annen måte mot-produktive, er faktumet sannsynlig å være virkelig historisk. Gitt at det sannsynligvis her handler om en autentisk historisk utsagn fra Jesus, la oss se på hva denne uttalelsen avslører om Jesus selvtillit. Den skaper en stigende stige fra menneske til englene til Sønnen til Faderen: En skala der Jesus påstår klar overlegenhet overfor ethvert menneske og englenes vesen mens han kun er underlagt Faderen.

Argument # 2: Den rapporterte utsagnet om at Sønnen er ikke-kjennbar
I Matteus 11:27 er det rapportert at Jesus har sagt: "Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen, og ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for."
Denne utsagnet er sannsynligvis historisk autentisk av minst to grunner. For det første er passasjen parallelt nesten identisk i Luk. 10,22, men er fraværende fra Markus evangelium, og indikerer at denne setningen er funnet i det hypotetiske, men tidlige Q-dokumentet. For det andre er det lite troverdig å tro at den tidlige kristne bevegelsen ville ha produsert og falskt tilskrevet en uttalelse til Jesus som insinuerer at Sønnen er uvitende (tross alt, var hele budskapet at sønnen visste det!).
Men hva avslører denne utsagnet om Jesu identitet? Det avslører at Jesus hevdet å være den unike og eneste åpenbaring av Gud Faderen til menneskeheten, og det eneste middelet hvorpå man kan komme inn i et forhold til Ham.

Argument # 3: 'Menneskesønn' tittel og kriteriet om ulikhet
Jesu favoritt-selvbetegnelse, med god margin, er tittelen 'Menneskesønnen', en tydelig henvisning til Daniels syn som er fortalt i Daniel 7,13-14. Denne selvbetegnelsen betraktes, selv av mange skeptiske lærde, som historisk autentisk, fordi det ikke er sannsynlig å ha vært en oppfinnelse av den tidlige kirke. Hvorfor? Mens tittelen "Menneskesønnen" tydeligvis er Jesu favoritt selv-betegnelse i evangeliets beretning, er tittelen ingensteds å finne i brevene - heller ikke i noen av de ekstra-bibeske kristne skrifter i løpet av de første 120 år etter Jesu liv. Faktisk er denne benyttet kun to ganger i noen Messiansk forstand i hele Bibelen - en gang i jødisk tradisjon (Daniel 7,13-14) og en gang i kristen tradisjon (Ap. gj. 7,56). Poenget er rett og slett dette: Hvor sannsynlig er det at den tidlige kristne bevegelsen ville opp finne 'Menneskesønn' tittelen som Jesu favoritt selvbetegnelse, siden kirken selv aldri henviste til ham på den måten?
Passasjen i Daniel, som denne tittelen er basert på, viser en guddommelig menneskelig himmelsk figur, om hvilken den står skrevet:
"Jeg så i mine nattsyner, og se! - med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. 14 Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne."


Faktisk visste ypperstepresten Kaifas ved Jesu forhør nøyaktig hva Jesus mente med sin bruk av begrepet 'Menneskesønnen', som vi leser i Matteus 26,65, "Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: "Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere jo hørt gudsbespottelsen."


Argument # 4: Den anti-jødiske naturen ved et guddommelig menneske
Som med begrepet oppstandelse, er det av stor betydning at vi undersøker de jødiske messianske forventningene og hvordan Jesu radikale krav om seg selv passer inn i den konteksten. Hovedpunktet er at Gud hadde tilbrakt århundrer med å få det inn i Israelittenes hoder at det var bare én av Ham, og ingen delte hans herlighet. For eksempel leser Jesaja 42,8: "Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder."
CS Lewis oppsummerte dette briljant i 'Mere Christianity':
"Så kommer det virkelige sjokket. Blant disse jødene dukker det plutselig opp en mann som går omkring og snakker som om han var Gud. Han hevder å tilgi synder. Han sier at han alltid har eksistert. Han sier at han kommer til å dømme verden på slutten av tiden. La oss nå få dette klart. Blant panteister, som indianerne, kan noen si at han var en del av Gud, eller ett med gud (Manitou): det ville ikke vært noe rart om det. Men denne mannen, siden han var jøde, kunne det ikke bety den slags Gud. Gud, på deres språk, innebar å være utenfor verden, og ha skapt den og uendelig forskjellig fra noe annet. Og når du har forstått det, vil du se at det denne mannen sa ganske enkelt var det mest sjokkerende som noensinne har blitt uttalt av menneskelige lepper."


Den radikale karakteren i Jesu egenkrav har blir bragt i relieff av den jødiske reaksjonen på Jesu uttalelser og handlinger, som rapportert i evangeliene. For eksempel, i John 10: 30-32, leser vi,
Joh 10,30-31 og 33: 30 "Jeg og Far er ett. 31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. 33 Jødene svarte: "Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud."
Vi leser også i Joh. 5,18: "Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud."
Det er således svært lite sannsynlig at den tidlige kirken ville ha tilskrevet guddom til Jesus, hvis Jesus ikke hadde kommet med disse påstandene selv.
I tillegg er det kristne konseptet om treenigheten en radikal innovasjon som var fremmed for den jødiske forståelsen av Gud. Treenighetslæren er usannsynlig å være en tidlig kirke-oppfinnelse. Snarere ser det ut til at de ble tvunget til den formuleringen av det faktum at, mens det bare er én Gud, utfører Faderen, Sønnen og ånden i henhold til Jesu lære, kapasiteten til guddommen.


Argument # 5: Implisitt Kristologi
Som tidligere nevnt er det veldig klart at de bibelske forfatterne betrakte Jesus som Gud (de sier så entusiastisk i hele Det Nye Testamentes brev). Hvorfor er det da at Jesus guddommelighet ofte bare læres implisitt av Jesus, med svært få eksplisitte setninger? Jesus hevder indirekte guddom ved de titlene han tilskriver seg selv og de gjerninger han utfører. Hadde disiplene følt seg fri til å fabrikkere disse ordene av seg selv, kan man forvente at referansene skulle være litt mer eksplisitte. I motsetning til dette er mange av Jesu egen-erklæringer og handlinger, som er rapportert i evangeliene, bare riktig forstått som krav på guddom, gitt et sterkt kunnskap om det jødiske (Gamle Testamente) Skriftene. For eksempel sier Jesus i Joh. 8,58: Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg." Jødene forstod meget godt hva han mente fordi vi leser i neste vers at "Da tok de opp steiner for å kaste på ham.." Hva er betydningen av det Jesus hevdet her? Erklæringen gir mening som et krav på guddommen bare i lys av Det Gamle Testamente (f.eks. 2. Mos. 3,14; Jes. 43,10-13) hvor Jahve kaller seg "Jeg ER".


Videre er Jesu autoritet over naturen (demonstrert når han stilner vinden og bølgene) fornuftig i lys av Salme 89,9 og 107,29-30. Jesu påstand om å være kilden med levende vann (Joh. 4,10-11: 'levende vann' og 7,38) gir mening i lys av Jer. 2,13. Jesu første mirakel, forvandlingen av vann til vin ved bryllupet (Johannes 2) er fornuftig i lys av hans rolle som verdens Skaper, som formet verden fra vann (se 1. Mos 1,2). CS Lewis bemerker videre:
"En del av kravet har en tendens til å gå forbi oss ubemerket fordi vi har hørt det så ofte at vi ikke lenger ser hva det står for. Jeg mener kravet om å tilgi synder: noen synder. Nå, med mindre taleren er Gud, er dette virkelig absurd i likhet med tegneserier. Vi kan alle forstå hvordan en mann tilgir lovbrudd mot seg selv. Du trår på tåen min og jeg tilgi deg, du stjeler mine penger og jeg tilgir deg. Men hva skal vi tro om en mann, som ikke er trådd på eller bestålet, som annonserte at han tilgir deg for å trå på andre menns tær og stjele andre menns penger? Dumskap er den hyggeligste beskrivelsen vi bør gi til slik oppførsel. Likevel er dette det Jesus gjorde. Han fortalte folk at deres synder var tilgitt, og ventet aldri på å konsultere alle de andre menneskene som deres synder utvilsomt hadde såret. Han oppførte seg uten å nøle som om han var parten som hovedsakelig var forulempet; og personen fornærmet seg i alle lovbrudd. Dette er bare fornuftig hvis han virkelig var Gud hvis lov ble brutt og hvis kjærlighet er såret i all synd. I munnen på en hvilken som helst taler som ikke er Gud, vil disse ordene innebære det jeg bare kan betrakte som dumhet og innbilskhet, uten sammenlikning for øvrig fra noen annen karakter i historien."

Argument # 6: Disiplene var villige til å møte forfølgelse og martyrdød for påstanden om at Jesus var Gud
Mens mange er villige til å lide og dø for noe de tar feil om, er ingen villig til å dø for noe som de vet er en bentfram løgn. Lidenskapen og martyrdommen til dem som hevdet å ha interaksjon med Jesus selv, er svært vanskelig å forene med at kjernen i deres budskap er en bevisst fabrikasjon (enten tok de ærlig feil, eller så fortalte de sannheten om hva Jesus hadde sagt og gjort ).


Sammendrag og konklusjon
Sammendrag Denne artikkelen har sett på seks gode grunner til å tro at evangelie-beretningene er nøyaktige når de rapporterer Jesu guddommelige selvforståelse. Det er mange andre grunner, ikke diskutert her, for ytterligere å bekrefte denne oppfatningen. Når disse fakta blir vurdert i sammenheng med andre historiske bevis, tror jeg at man har en meget overbevisende sak for sannheten i kristendommens kjernekrav.

Jeg vil avslutte med (enda en gang) ordene til CS Lewis:
"Likevel (og dette er den merkelige, signifikante tingen), til og med hans fiender, når de leser evangeliene, får vanligvis ikke inntrykk av dumhet og bedrag. Enda mindre gjelder det ikke-forutinntatte lesere. Kristus sier at han er "ydmyk og mild" og vi tror på ham; uten å legge merke til at hvis han bare var et vanlig menneske, er ydmykhet og mildhet de aller siste egenskapene vi kunne tilordne til enkelte av hans utsagn.

Jeg prøver her å hindre at noen sier det veldig dumme som folk ofte sier om ham: "Jeg er klar til å godta Jesus som en stor moralsk lærer, men jeg aksepterer ikke hans krav om å være Gud." Det er det vi ikke må si. En mann som bare var en mann og sa den slags ting Jesus sa, ville ikke være en god moralsk lærer. Han ville enten være en gal - på nivå med mannen som sier at han er et egg - eller han ville være en djevel fra helvete. Du må gjøre ditt valg. Enten var denne mannen, og er, Guds Sønn, eller en gal eller noe verre. Du kan holde ham for en dåre, du kan spytte på Ham og drepe ham som en demon; eller du kan falle på dine føtter og kalle ham Herre og Gud. Men la oss ikke komme med noen nedlatende nonsens om at han er en stor menneskelig lærer. Han har ikke etterlatt det som en mulighet for oss. Han hadde ikke det til hensikt."

 

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund