Jesu oppstandelse -Hva sier de lærde?

(Parafrasert fra: 'I don't have enough Faith to be an Atheist': 'Did Jesus Really Rise from the Dead'?

Luk24v40: Dermed viste han dem hendene og føttene sine.

Gary Habermas påpeker i 'In the Risen Jesus and Future Hope' (2003) at så og si alle lærde, fra liberale til bokstavtro, er enige at følgende punkter er historiske fakta:


1. Jesus døde som følge av romersk korsfestelse
2. Han ble begravet, mest sannsynlig i en privat grav
3. Like etter var disiplene motløse, fortvilede og nedslått, etter å ha mistet håpet sitt
4. Jesu grav ble funnet tom, meget snart etter hans begravelse
5. Disiplene hadde erfaringer som de mente var faktiske framtredende av den oppstandne Jesus
6. Som følge av disse erfaringene, ble disiplenes liv skikkelig endret. De var t.o.m. villige til å dø for sin tro
7. Forkynnelse av oppstandelsen fant sted meget tidlig i kirkehistorien
8. Disiplenes offentlige vitnesbyrd og forkynnelse av oppstandelsen fant sted i Jerusalem, der Jesus hadde blitt korsfestet og gravlagt kort tid i forveien
9. Evangeliet sentrerte seg om Jesu død og oppstandelse
10. Søndag var dagen for fellesskap og tilbedelse
11. Jakob, Jesu bror og en tidligere skeptiker, ble omvendt da han mente han så den oppstandne Jesus
12. Noen få år senere ble Paulus, en tidligere forfølger, en kristen ut fra en opplevelse han også mente skyldtes at den oppstandne Kristus viste seg.


Evidensen viser:
NT-fortellingen er ikke en legende NT-dokumenter ble skrevet godt innenfor to generasjoner av øyenvitner og deres samtidige. NT-fortellingen blir bekreftet av ikke-kristne historikere. NT nevner minst 30 historiske personer, som er bekreftet av ikke NT-kilder. Dermed kan ikke NT være en legende.
NT er ikke en løgn -NT-nedskriverne inkluderer diverse detaljer som skaper forlegenhet, vanskelige og krevende utsagn, og de skiller Jesu utsagn fra sine egne. De oppfordret leserne til å sjekke ut selv om de holdt stikk. For ytterligere å bekrefte sannheten i vitnesbyrdet deres led de (med ett unntak) martyrdøden for sin tro, selv om de kunne ha reddet seg ved å gå tilbake på evangeliet.

Innvendinger mot NT: Disiplene ble lurt/lurte seg selv

Hallusinasjons-teorien
Ble disiplene lurt av hallusinasjoner? A. Det er enkeltpersoner, ikke grupper av personer, som utsettes for hallusinasjoner. Jesus viste seg ikke bare én gang for én person, men flere ganger for mange mennesker (1Kor15v3-6). B. Den tomme graven motbeviser hallusinasjonsteorien
Feil grav-teorien: A. Om disiplene gikk feil, ville jødiske rådsherrer og romerske styresmakter gått til den riktige. Derfra ville de kunne imøtegå alle påstander om at Jesus var oppstått. B. Teorien forklarer ikke hvordan Jesus kunne vise seg for flere disipler senere. De var at Jesus viste seg, som gjorde utslaget (muligens unntatt Johannes). Særlig gjaldt dette Paulus, de kristnes tidligere forfølger.

Besvimt -eller tilsynelatende død teori
Mot denne taler: 1. Både Jesu fiender og venner trodde Jesus var død. Romerne pisket Jesus, naglet ham fast i 6 timer, stakk et spyd i siden på ham. De lot være å knekke beina hans, da de så han allerede var død. At blod hadde skilt lag med vann, levret seg, var det et klart dødstegn. Om Jesus mot formodning var levende da han ble lagt i grava, hvordan kunne han være det 36 timer senere. Deretter måtte han ha flyttet den to tonn-tunge steinene, og foregitt å være dødens beseirer. En naturlig reaksjon da, ville vært: Du er i live, men visselig ikke oppstått. Du må til en doktor. Heller ikke den lys-åpenbaringen Paulus hadde, kan forstås uten oppstandelsen. Endelig er det atskillig ikke-kristne forfattere som bekrefter at Jesus døde ved korsfestelse, bl. dem den jødiske Talmud.* Det er ikke en spesielt kristen-vennlig kilde. * Gary Habermas The Historical Jesus (1996), s.202-205. Det er for mange beviser mot denne teorien.

Disiplene stjal Jesu legeme -den jødiske versjon
Det var denne versjonen som først ble lansert. Den har flere svakheter: Dersom disiplene stjal Jesu legeme, hvordan visste de at det var dem? Da ville de kunnet arrestere dem på fersk gjerning, og gitt dem en streng straff. For soldater på vakt, var det dødsstraff for å sove på vakt. Kanskje det var derfor rådsherrene lovet å beskytte de romerske soldatene? I tillegg vet vi at alle untatt én av Jesu disipler frivillig led martyrdøden for ham de trodde på. Få vil dø for en løgn. Disiplene holdt trofast fast på vitnesbyrdet, til tross for dødsstraff.

Jesus ble forbyttet -det var en erstatter som døde på korset
Denne forklaringen kommer fra mange muslimer i våre dager. Men hvorfor skal alle de ledende lærde fra 1. århundre ta feil, og de i 6. århundre ha rett. Hvordan skulle det kunne skje at Jesu mor, hans disipler og venner, alle tok feil i at det var Jesus som døde. Om ikke det var Jesus som ble drept, hvorfor var graven til han som ble drept, tom 3 dager etter?
Denne teorien er bygd bare på spekulasjoner, uten det minste bevis. Derfor krever det større tro å holde seg til denne.

Jesu oppstandelse et 'bestillingsverk' ut fra profetier
J.D. Crossan med-grunnlegger av Jesus-seminaret, hevdet i en diskusjon med W.L. Craig at disiplene gjennomgikk Skriftene etter Jesu død, og fant at disiplene fant opp oppstandelsesberetningen, fordi den var svaret på en 'jobb-beskrivelse' for Jesus Kristus. Craig svarte at det skjedde etter at de hadde møtt den oppstandne Kristus. Disiplene var altfor spredte, skeptiske og ute av stand til å fabrikkere noe slikt. De var mer opptatt av å gjemme seg for jødene. Det var først etter å ha møtt den oppstandne, at de ble annerledes. Crossan snudde det opp-ned. Dessuten er det heller ikke noen bevis for denne historien. Den kan ikke gjøre rede for den tomme graven, de 500 som så Jesus, eller jødenes fabrikkerte forklaring. (Graven måtte være tom, om en slik forklaring var nødvendig.)

NT kopierte hedenske oppstandelsesmyter
Som vi har sett er NT full av øyenvitne-skildringer, og virkelige historiske personer. De hedenske mytene kan verken bekrefte den tomme graven, disiplenes martyr-lidelse eller vitnesbyrdet til ikke-kristne kilder. Verken greske eller romerske myter omhandlet bokstavelig inkarnasjon av en monoteistisk Gud i menneskelig form, etterfulgt av hans død og oppstandelse. Grekerne var polyteister, som trodde på reinkarnasjon i et annet legeme. Først 100 år etter Kristi lidelse, dukket det opp en religion med samme tema. Men da var det NT som påvirket hedenskap, ikke omvendt.

Eneste kjente myte i en religion før kristendommen, som omhandler en gud som 'overlever' døden, er den egyptiske Osiris-kulten. Osiris sitt legeme kuttes i 14 deler, og spres utover Egypt. Så samles disse delene av gudinnen Isis, og bringer ham tilbake til et slags liv. Men det er et liv i skyggeverdenen, og ikke noen oppstandelse. Selv om det skulle finnes myter om døende og oppreiste guder, før kristendommen, innebærer ikke det at kristendommen kopierte dem. Selv om 'Star Trek' gikk forut for US Space Shuttle, innebærer ikke det at sistnevnte kopierte den første. En må se på bevisene for hver enkelt, for seg, for å se hvorvidt de er historiske eller mytiske.

 

 

 

Skrevet av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)