Immateriell realitet (realisme vs. nominalisme)

(hentet fra: http://www.danieljoachim.org/2014/03/forfort-ut-av-form/ )

For spesielt interesserte, kan vi forklare på en enkel måte hvorfor en slik "immateriell realitet" virkelig må eksistere, og ikke bare befinner seg i den fysiske hjernen din. Dette er den kjente striden mellom realisme og nominalisme, hvor former begrenset til hjernen din representerer sistnevnte. Her er en bare noen realistiske argumenter for hvorfor disse ikke bare er generaliseringer eller fiktive verktøy, men virkelige:

1. En over mange

"Triangularitet", "rødhet", "menneskehet", osv, kan ikke reduseres til et spesielt triangel, rød ting eller menneske. Alle triangler, røde ting og mennesker kunne sluttet å eksistere, og disse begrepene ville fortsatt gitt mening, så de er tydelig ikke avhengig av menneskesinnet.

2. Argument fra geometri

I geometri opererer man med "perfekte sirkler", "perfekte linjer", osv. Disse er objektive, nødvendig, uforanderlige fakta, men kan aldri manifisteres i en materiell gjenstand. Derfor er de ikke avhengig av den materielle verdenen.

Bilde 1. Eks. fra 'triangulær geometri' -grunnlag for Pytagoras' lov

3. Argument fra generell matematikk

Matematiske sannheter er nødvendig og uforanderlige. Objekter som tall, nummer eller regneregler er ikke avhengig av en verden eller et menneskesinn i stadig forandring. Videre, er tallrekken uendelig lang, men antallet fysiske ting i verden eller sinnet er aldri uendelige. Derfor kan ikke f.eks. tallrekker være noe fysisk eller mentalt.

4. Argument fra proposisjoner

Proposisjoner kan ikke identifiseres med noe fysisk eller mentalt. Noen proposisjoner er nødvendigvis sanne (f.eks. 2+2=4 eller konklusjonen fra premisser til "Sokrates er dødelig"), og ville derfor vært det uten et eneste menneskesinn til å eksistere eller tenke det. Selv enkelte kontigente proposisjoner, som det eksisterer ingen materiell verden eller et eneste menneskesinn ville også vært sanne.

5. Argument fra naturvitenskap

Naturlover og ulike klassifikasjoner er generelle og universelle, og naturvitenskap handler om å oppdage universelle, objektive, sinns-uavhengige fakta. Så å akseptere resultater av naturvitenskap, er også å akseptere sinns-uavhengige fakta. Naturvitenskap benytter også matematikk, som inneholder haugevis av abstrakte objekter, som forplikter deg til å tro på en reell, objektiv eksistens av abstrakte objekter.

6. Argument fra en uendelig regress

Ting ligner på hverandre, og dette kan ikke ignoreres. Som Bertrand Russell bemerka, er selv uttrykket likhet et universal. En brannbil og et stoppskilt ligner hverandre på et punkt - rødhet. Hulken og gress ligner hverandre på et punkt - grønnhet. Hvis nominalisten forsøker å unngå dette ved å bare si at de har en viss likhet, uten å spesifiserehvordan, vil han bare møte eksakt samme problem igjen på et senere punkt, selv om han forsøker i det uendelige.

7. Argument fra ord

Ordet rød er selv et universal. Hvis du sier ordet rød, jeg sier ordet rød og Sokrates sier ordet rød, er det tydelig at vi alle uttaler det samme ordet, som ikke kan reduseres til en spesifikk uttale av det. Nominalisten kan si at vi ikke uttaler samme ord i det hele tatt, men at de bare ligner hverandre, men dette ville umuliggjøre kommunikasjon, siden vi bare kan prate til oss selv, men aldri sammen på et felles fundament.

8. Argument fra objektivitet av konsepter og kunnskap

Når du og jeg tenker på konseptet hund, tenker vi begge på det samme, uavhengig av hvilket språk vi bruker. Når vi begge tenker på Pytagoras teorem, tenker vi begge på samme sannhet, og ikke ulike sannheter. Disse kan derfor ikke reduseres til et enkelt sinn, og må eksistere uavhengig.

9. Argument fra kommunikasjon

I forlengelsen av forrige argument. Når jeg sier: "Snøen er hvit" eller andre setninger, sikter jeg til konsepter og proposisjoner som ville vært meningsløse for andre dersom de bare hadde reflektert prosesser i mitt eget sinn.

Avslutningsvis kan jeg jo nevne at siste argument også fungerer mot forslag om at menneskelig intelligens kan imiteres av en computer. Nettopp fordi ord og andre symboler som datamaskinen bruker, ikke har mening for datamaskinen selv, men bare i det øyeblikket vi mennesker avleser kunnskapen, uavhengig av hvor bra datamaskinen skulle være programmert.

Med takk til Daniel Joachim Kleiven; Asbjørn E. Lund