I begynnelsen ..
(Oversatt fra kap 3. i 'I Don't Have Enough Faith to be an atheist' av Norman L. Geilser og Frank Turek)


Det kosmologiske argument
A. Alt som hadde en begynnelse, har en årsak B. Universet har en begynnelse C. Derfor har universet en årsak
Dette (A) er det fundamentale prinsippet i vitenskap. Uten årsaksloven, er ikke vitenskap mulig. Vitenskap er søking etter årsaker. Vitenskapsfolk forsøker å finne ut hva som forårsaker hva. Ting skjer ikke uten en årsak. Om noen påstår de ikke tror på årsaksloven, kan en spørre hva som forårsaket at de kom til den konklusjonen?

1. 2. Termodynamiske lov
Denne loven sier blant annet at universet etter hvert går tom for brukbar energi. Det fører logisk sett til at universet ikke er evig, siden all energien ikke er brukt opp. En annen måte å utforme loven på er at entropien (uorden) i naturen gradvis øker. Astronom R. Jastrow sammenligner universet med en klokke som kan trekkes opp (1). Den må trekkes opp igjen, dersom den stopper opp. Siden vi ikke er kommet dit ennå, så kan ikke universet være evig.

2 Universet utvider seg.
Ut fra observasjoner, bl.a. i Hubble-teleskop, har en funnet at universet utvider seg, og at det skjer fra et enkelt punkt. Det er rommet selv som utvider seg, liksom en ballong som blåses opp. Universet dukke heller ikke opp fra eksisterende materiale, men fra ingenting. Det er også et viktig poeng at før begynnelsen (The Big Bang), fantes verken tid, rom eller materie. Et spørsmål som er vanskelig å besvare for ateister er: Er det rimelig at noen eller ingen står bak alt som finnes?

3. Stråling fra Big Bang
Kosmisk bakgrunnsstråling er teknisk sett lys og varme fra den opprinnelige eksplosjonen. Lyset er ikke lenger synlig, fordi bølgelengden er strukket av et ekspanderende univers, til bølgelengder litt kortere enn de som mikrobølgeovner produserer. Men varmen kan enda oppdages. Oppdagelsen av dette, var med å sette siste spiker i kista for 'Steady State' teorien, som motsa at universet hadde en begynnelse.

4. Store galaktiske såkorn
Dersom Big Bang virkelig inntraff, så forutsa vitenskapsfolk at vi kunne oppdage små variasjoner i temperaturen til den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Disse temperatur-krusningene, tillot materie å samle seg i galakser, ved gravitasjonstiltrekning. En satelitt (COBE-COsmic Background Explorer) oppdaget i 1992 at slike forutsagte krusninger eksisterte, og at eksplosjonen og ekspansjonen var presist tilpasset å forårsake akkurat tilstrekkelig materie å samles, for å tillate galakse rotasjon, men ikke så mye at universet trakk seg sammen i seg selv. En liten variasjon én av veiene, og vi ville ikke ha eksistert. Krusningene er så eksakte, at Smoot kalte dem de 'matchende merkene fra skapelsen i universet og 'fingeravtrykkene til skaperen' (2). COBE pekte mot eksistens av materie fra det tidligste univers, som endelig formet seg til galakser og galakseklustre. Det er de største strukturer noensinne oppdaget, med den største som strekker seg over 1/3 av det kjente univers, tilsvarende 10 milliarder lysår, kan sees her.


Bilde. Andromeda-galaksen

5. Einsteins generelle relativitetsteori
Oppdagelsen av denne teorien bekrefter at universet hadde en begynnelse, og motsier at det er evig. Den viser at tid, rom og materie er samvirkende og samtidige. De er interavhengige, slik at en kan ikke ha én uten å ha den andre.
Ut fra denne generelle relativitetsteorien fant og bekreftet vitenskapsfolk et ekspanderende univers, etterstråling fra start-eksplosjonen, og de store 'galakse-frøene' som var presist utformet for at universet kunne formes og ikke kollapse. Om en legger disse oppdagelsene til den 2.Termodynamiske lov, så har vi 5 kraftige vitenskapelige bevis for at universet hadde en begynnelse.


Motargumenter mot 'Big Bang'
La oss se litt på hva som ville skje, dersom det viser seg at 'Big Bang' blir vurdert som feilaktig: Ville det innebære et evig univers? Nei, av flere grunner:
i) Den 2. Termodynamiske lov støtter 'Big Bang', men er ikke avhengig av den. Det at universet tømmes for brukbar energi, og styrer mot kaos, er ikke et debattema. Den loven ville bestå, selv om 'Big Bang' teorien ville forgå.
ii) Det samme kan sies om Einsteins generelle relativitetsteori. Denne teorien krever en start på tid, rom og materie, enten det startet med et 'Bang' eller ikke. {Siden det ikke fantes gass eller noe til å bre lydbølger, var det uansett ikke en hørbar eksplosjon -oversetters merknad.}
iii) Det er også vitenskapelig bevis fra geologi, at universet hadde en begynnelse. Radioaktive stoffer mister radioaktivitet over tid, f.eks. blir radioaktivt uran evt. til bly. Det innebærer at dersom uranatomer, var uendelig gamle, så ville de alle være bly nå, hvilket de ikke er. Så jorda kan ikke være uendelig gammel.

iv) Endelig er det et filosofisk argument, for universets begynnelse. Det kalles Kalam (arabiske: evig) kosmologiske argument, og det ser slik ut:
1. Et uendelig antall dager har ingen ende
2. Men dagen i dag, er historiens ende (som samling av dager betraktet).
3. Derfor var det ikke et uendelig antall dager før i dag {-som er den (foreløpig) siste dag i historien-oversetter anmerkning}; -hvilket innebærer at tiden hadde en begynnelse.
Tidsaksen uttrykkes av noen i en stråle (linje med bare ett endepunkt -i dag), som kan gå uendelig langt bakover.
Men siden vi er kommet fram til i dag, så kan ikke opprinnelsen ha vært uendelig langt bakover, da hadde vi aldri nådd fram til i dag..


Religion i vitenskap
I forkant av at 'Big-Bang' modellen ble erklært som vinner, var det en betydelig vitenskapelig motvilje mot denne teorien. Det var en utbredt holdning at den rett og slett passet for godt med 1.Mos1. Vi skal se litt på hva den type holdninger kan skyldes.
Alle kjenner til at teister har teologiske tro, men det som ofte overses er at ateistiske og panteistiske vitenskapsfolk også har 'teologisk trospreferanser'. Astronom Robert Jastrow kalte dem 'trosartiklene for vår profesjon', og han hevder at noen av disse trosartiklene sammenfatter 'religion i vitenskapen.' Han skriver:
"Det er en form for religion i vitenskapen.. hver virkning må ha sin årsak; det er ingen Første årsak.. Den religiøse troen til vitenskapsmannen er ødelagt ved oppdagelsen av at verden hadde en begynnelse, under forhold der de kjente fysiske lover ikke er gyldige, og som et produkt av krefter eller omstendigheter vi ikke kan bekrefte. Når det skjer, har vitenskapsmannen mistet kontroll. Om han virkelig undersøkte implikasjonene, ville han bli traumatisert. Som vanlig, når konfrontert med traumer, reagerer sinnet ved å ignorere implikasjonene -i vitenskap er dette kjent som 'å nekte å spekulere' -eller å trivialisere verdens opphav ved å kalle den for 'The Big Bang', som om universet var et fyrverkeri." (3)

Motargument: Hvem gjorde Gud?
Når Gud foreslås som begynnelsen, så er ateister raske med å spørre det gamle mot-spørsmålet: "Hvem laget så Gud?" Om alt trenger en årsak, så hvorfor gjøre noe unntak for Ham? Men ateisten misforstår i så fall årsaksloven, den hevder ikke at alt behøver en årsak, men at alt som begynner å eksistere, trenger en årsak. Men Gud begynte ikke å eksistere. Gud er et evig vesen, uten begynnelse. Han trengte ikke en årsak.
Det er bare de to hovedalternativene for alle objekter: 1) De har alltid eksistert, og er dermed ikke-forårsaket eller 2) De hadde en begynnelse, og ble forårsaket av noe annet {de kan ikke skape seg selv- oversetters anmerkning.} Einstein hadde rett da han skrev: "Vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind" Religion kan informeres og bekreftet av vitenskap, som den gjør ved det kosmologiske argument. Vi kan oppdage noen karakteristika ved den Første årsak, bare fra det vi har skrevet her.
A. Den Første årsak må være: -selv-eksisterende, tidløs, ikke-romlig og immateriell -siden den 1. årsak skapte tid, rom og materie.
B. Uforståelig kraftig, ved å skape hele universet ut fra ingenting
C. Overmåte intelligent, for å designe universet med slik utrolig presisjon -lenke.
D. Personlig -siden den valgte å omgjøre en tilstand av intethet, til universet av rom, tid og materie (-en upersonlig kraft har ingen evne til å gjøre valg).


Konklusjon: Var det virkelig slik at 'ingen' skapte alt som finnes? Nei, vi har ikke tro nok til å være ateister.

 

Referanser:

1. Jastrow, R. God and the Astronomers, (New York, Norton, 1978) s.s.48

2. Heeren, Show me God, s.168

3. Jastrow, R. God and the Astronomers, s.113-114

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund