Hvordan vet vi at moralske lover eksisterer?

  1. Den moralske loven kan ikke benektes

Relativister kommer vanligvis med to primære sannhetskrav:

  1. Det er ingen absolutt sannhet

  2. Det er ingen absolutte moralske verdier

Men begge påstander benekter seg selv.

  1. Om det ikke fantes noen absolutt sannhet, så ville deres absolutte påstand at det ikke finnes noen absolutt sannhet, være falsk. Påstanden bekrefter nøyaktig hva den forsøker å benekte.

  2. Eksistensen av absolutte moralske verdier, er i praksis ikke mulig å benekte.

Selv en person som benekter dem, verdsetter sin egen rett til fritt å ytre seg om saken.
For å vise hva man mener, kunne man nekte at vedkommende har rett til å ytre seg, ved å si at de nettopp fraskrev seg rettigheten.

2. Våre reaksjoner hjelper oss å skjelne rett fra galt.

En professor ga studentene en fri oppgave, der de skulle begrunne sitt etiske syn på et selvvalgt emne. En student skrev om moralsk relativisme, at all moral er relativ. Det finnes ingen absolutt standard for rett eller rettferd. Det dreier seg bare om synsing. Alle krav til oppgaven ble fulgt, besvarelsen var elegant formulert og lagt inn i en sirlig blå perm. Men da besvarelsene ble levert tilbake, fikk den dårligste karakter (F) med begrunnelsen: Jeg liker ikke blått!
Etter å ha bekreftet at det var studenten som hadde skrevet at ingenting er rett og galt, og alt bare er synsing, fastholdt professoren karakteren ved å si at han ikke syntes om fargen blå på omslaget.
At studenten protesterte ut fra rettferdsbetraktninger, fikk ham til å innse at han trodde på en form for rett og galt.

3. Uten moralske lover, ville ingen menneskeretter eksistere.

FN’s menneskeretts charter har 30 artikler, der det i den første står: “Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneske-rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.”
At de er født med disse rettighetene indikerer at det ikke er noen som har fortjent dem. Det tas videre for gitt at menneskene er utstyrt med fornuft og samvittighet, samt hvordan en bør behandle hverandre. Menneskeverdet og rettighetene er uavhengig av om de selv eller lande de er født i, er rikt eller fattig, opplyst eller uopplyst etc. Det ville være meningsløst å snakke om samvittighet, uten å relatere den til moralske lover. å begrunne slike verdier om alt som finnes er atomer i lovstyrte baner, med noen uforutsigbare sprang, må være en utfordring for human-etikken.

4. Uten en moralsk lov, kunne vi ikke kjenne rett fra urett

C.S. Lewis var opprinnelig ateist, ut fra all urett i verden. Det var inntil han tenkte over hvordan han visste at det faktisk var urett. Han skrev senere: “En mann kan ikke kalle en linje krokete, om han ikke har en forestilling om hva som er en rett linje. Hva var det jeg sammenliknet universet med, da jeg kalte det urettferdig? Uten noen objektiv moralsk norm, kunne vi ikke hevde at Holocaust var urett!

 

5. Uten en moralsk lov, ville det ikke være noen måte å måle moralske forskjeller.

Om ikke det finnes en objektiv moralsk lov, ville det ikke være forskjeller mellom mor Theresa og Hitler. Likedan ville ikke påstander som “Mord er ondt”; “Rasisme er feilaktig” og “Du skal ikke misbruke barn” ha noen objektiv mening. De ville bare være meningsytringer. Men det er klare moralske forskjeller mellom mor Theresa og Hitler, frihet og slaveri, likhet og rasisme, liv og drap. Vi vet alle at slike konklusjoner er absurde, så moralsk relativisme må være feilaktig. Det eksisterer moralske lover!

6. Uten moralske lover, kunne vi ikke vite hva som er rett og galt.

En selverklært agnostisk professor, hevdet foran et publikum: “Jeg vet ikke hva som er rett, jeg vet hva som er galt!” Dessverre var det ikke anledning til å konfrontere ham med påstanden: Hvordan kunne han vite at noe var galt, om han ikke hadde noen følelse av hva som var rett? Når professoren påsto at noe var galt, impliserte det at motsatsen måtte være rett. Loven om komplementaritet, gjelder begge veier: Om A er sann, så er ikke-A feilaktig, og vv.

7. Uten den moralske lov, er det ikke moralsk grunnlag for politisk eller sosial uenighet.

Uten en moralsk lov, ville det ikke være noe galt i om kristne eller muslimske myndigheter forbød ateisme, konfiskerte deres eiendom og gav den til de rikeste i landet. Uten moralske lover har ingen noe objektivt grunnlag for å argumentere for sine ‘kjæledegg’-lover. Og ingen er heller under noen forpliktelse til å være enig i subjektive preferanser. Men vi vet alle at saker som involverer liv og frihet, er viktigere enn rene preferanser. De involverer reelle moralske rettigheter, siden den moralske loven eksisterer.

 

8. Uten en moralsk lov, ville det ikke være grunn til å unnskylde seg for ikke å følge den.

Dyd nr. 1 i en stort sett umoralsk kultur, toleranse, viser at det er en moralsk lov. Toleranse er i seg selv et moralsk prinsipp, for om det ikke fantes moralske lover, hvorfor skulle noen være tolerante? Videre er kravet om toleranse, en implisitt aksept av at oppførselen som skal tolereres, er feilaktig. Man trenger ikke be folk være tolerante overfor god oppførsel, bare dårlig. Toleranse innebærer å holde ut med dårlig oppførsel. Mens nestekjærlighetsbudet ber oss gå utover toleranse, til å elske vår neste. Men å tolerere ondskap, er ukjærlig.

 

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund