Hvor kommer moral fra?

(Intervju med matematikk-professor John Lennox i 'Evangelical Focus', oversatt fra: http://evangelicalfocus.com/europe/1763/Lennox_interview_2016_science_god_atheists)

"Europa er i krise fordi vi ikke lenger vet hvor moralen kommer fra. Mange ateister begynner å se at deres høymælte, aggressiv holdning ikke fungerer", sier matematikk-professor John Lennox i et intervju med 'Evangelical Focus'. "Vi trenger å bruke tid på å bli kjent med Skriften utover et slags søndagsskole-nivå".


I mai 2016 besøkte Oxford matematikk professor John Lennox Spania for å tale på den nasjonale 'Apologetics Forum' i Tarragona. Der hadde han en samtale med evangelisk Focus, GBU Spania (IFES) og FundaciĆ³n RZ. Forskeren reflekterte omkring nedgangen til den såkalte nye-ateisme , definisjonen av "tro (faith)", viktigheten av dialog og behovet for å forstå Bibelen. (Du kan se videointervju her).

Bilde 1. John C. Lennox, forfatter av ulike bøker


Spørsmål: Hva har du lært av alle offentlige debatter og personlige samtaler med ateister i de siste årene?

Svar: Det var veldig interessant å debattere med Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Peter Singer og en rekke andre ledende ateister. Jeg antar at Dawkins er unik fordi han er den sinteste av dem alle, og jeg fant det vanskelig å skape noen form for forhold til ham, som å gå ut for et måltid med ham etterpå. Men med Hitchens, Sanger og andre, kunne jeg ha en god samtale etterpå. Så, i løpet av debatten ville de være veldig tøffe med meg, men da kunne vi snakke etterpå. Jeg antar at det viktigste jeg har lært, er svakheten i de ateistiske argumenter. Men jeg visste det før jeg diskutert med dem, fordi jeg har lest alle bøkene deres. Jeg tar ateisme alvorlig. Det triste er at jeg finner de ikke ta det jeg har å si på alvor. De har, helt feilaktig, kommet til den konklusjon, at "tro" er et religiøst begrep, og at det betyr "å tro hvor det ikke er bevis". Så de møter meg, jeg er en mann av tro, noe som betyr at 'det jeg tror på, er det ingen bevis for'. Så er det ingen vits i å diskutere med meg. Det, er for meg, en veldig billig intellektuell unnskyldning. Det er trist, fordi det betyr at de oppfører seg som anti-intellektuelle: De er ikke forberedt på å vurdere bevisene. Det var en interessant opplevelse. Jeg gjør det fordi jeg tror at hvis ingen gjør det, så vinner de i utgangspunktet. Offentligheten tror at de har alt, og vi [kristne] har ingenting. Det er den viktigste grunnen til å gjøre det. Jeg er svært oppmuntret av responsen, spesielt på internett. Mange mennesker har kommet til tro gjennom å se på disse debattene.


Spørsmål: Det er en trend med forfattere som kalles de "nye" Nye-Ateister, som tror Dawkins og andre har vært for aggressive. Hva synes du om dette nye vennlige ansiktet til ateismen?


Svar: Vel, det er veldig dumt dette med 'Ny-ateisme' og "nye" Ny-ateisme, fordi den såkalte "nye" Ny-ateismen, er bare den gamle ateismen. Jeg har mange ateistiske venner som er akademikere på mange universiteter rundt om i verden. Og hva som er svært interessant, er at mange vil si til meg: "Vennligst ikke forveksle oss med Richard Dawkins". Problemet her er at Richard Dawkins er svært vokal, men han er bare representant for et lite mindretall.


Folk sier til meg: "Hvorfor snakker du med ham, siden han ikke er helt representativ?" Og jeg sier: "Du er helt rett, men han er den mest innflytelsesrike". De fleste av mine ateistiske venner er mennesker som har en respekt for sannheten. De er ikke enige med meg, men de respekterer min rett til å hevde mine synspunkter, og så kan vi ha en diskusjon. Jeg tror at mange ateister begynner å se at den høylydte, aggressive typen holdning ikke fungerer. Jeg har hatt ateistiske folk som kommer og takker meg for å debattere med Dawkins, fordi de ikke godkjenner det han sier. Så er vi trolig kommet tilbake til en mer fornuftig tilstand, der folk kan forsvare og argumentere saken for sine egne meninger offentlig, uten denne aggresjon og militante holdning, som jeg tror er tegn på ekstrem svakhet.


Sp.mål: Utover den offentlige debatten om idéer, hvilke ting sliter de kristne mest med, når de snakker om Gud til sine venner?
Svar: Vel, disse diskusjonene er i idé-verdenen, men idéer har konsekvenser, store konsekvenser. Og vår virkelighetsoppfatning er formet av denne type idéer. Og hvis du er ateist, og jeg er en kristen, vil denne forskjellen utgjøre en stor forskjell, i måten vi nærmer oss de grunnleggende spørsmålene i livet.


Hvilken verdi et menneske har, for eksempel? Jeg tror et menneske gjort i Guds bilde, og derfor er av uendelig verdi. Men hvis du mener at et menneske bare er noe som blir kastet opp av en tankeløs naturalistisk prosess, kommer en ikke til samme verdi, spesielt når det gjelder ufødte mennesker. Så, idéer har konsekvenser.

Bilde 2. Må være født for å ta stilling


Den andre tingen er konsekvensene for moral. Vi er i en krise i Europa og Vesten fordi vi ikke lenger vet hvor moralen kommer fra. Hvis du avviser Gud som kilde til moral, så må du finne moralen horisontalt, enten i rå genetikk eller sosiale utvikling, og du ender uunngåelig opp i et stort subjektivt område, hvor du velger dine egne verdier. Det er katastrofalt, fordi til slutt kan ingen samfunn fungere uten noen felles verdier. Så det er en rekke konsekvenser.

Når det gjelder spørsmålet om kristne sliter .. Den største kampen er frykten for engasjement. Og jeg tror det er et resultat av ikke å bli undervist av forrige generasjon, hvordan en skal engasjere seg i forhold til den sekulære verden. Den eneste måten å snu det på, er å lære opp folk til å gjøre det, noe som skjer i mange europeiske land. Men altfor sent, slik at de er stadig angripende. Vi må kommunisere idéen om at alle kristne skal engasjeres, ikke bare noen som har et spesielt 'lys over det', men alle. Apostelen Peter sa at vi alle skulle være klar til å gi svar til folk som spør oss. Og det er veldig interessant at han ser for seg ikke forkynnelse, men dialog. "Vær klar til å gi et svar til noen som spør deg," ser for seg en dialog-situasjon. Så må vi trene kristne til å inngå en vennlig dialog, men du kan ikke gjøre det hvis du ikke har venner. Så den første forutsetning, er å være venner med folk som ikke deler ditt syn på verden. Jeg begynte som, nesten, i mine første dager på universitetet, å bli venner med folk som ikke kommer fra min bakgrunn.

Spørsmål: Hva er utfordringene og mulighetene når de deler evangeliet i din egen kontekst, Storbritannia?

Svar: Det er fortsatt mange muligheter blant studenter. Jeg holdt et foredrag for noen måneder siden i Sheldonian Theatre og det var helt fylt med studenter på, tror jeg, et tema som "Vitenskapen og Gud". Og, selvfølgelig, jeg er i en ganske uvanlig posisjon fordi når jeg går et sted, har folk vanligvis organisert en veldig stor gruppe mennesker til å komme. Så, jeg har ikke oversikt. Men det jeg kan si er at hele Storbritannia, er det en stor interesse blant unge mennesker. En forening som jeg er tilknyttet, RZIM, når de organiserer en helg på å lære folk å svare på de store spørsmålene, er det alltid overtegnet, helt fullpakket. Folk ønsker å vite. Så jeg synes det er oppmuntrende. Det begynner å bli et skifte. Og også, i mange kirker er pastorene svært bekymret, fordi i deres menigheter har de folk som er bedre utdannet enn de selv er, som har store spørsmål, og pastorene kan ikke svare på dem. Så de er ute etter hjelp de også, og den hjelpen er tilgjengelig. Sakte folk begynner å innse: "Vel, vi kan gjøre noe hvis vi får denne typen hjelp.'

Spørsmål: Du trener bibel predikanter over hele Europa. Hvordan tror du Bibelen bør brukes i evangelisering?

Svar: Det er et enormt viktig spørsmål. Selv det faktum at du stiller spørsmålet viser meg at det er et problem. At Bibelen er ' her' og kulturen er der borte. Folk behandler Bibelen som en kilde til åndelig oppmuntring eller andakts-hjelp, som det er. Det er fantastisk. Men hva de ikke klarer å se, er at Skriften tar de store spørsmålene i livet på alvor. Og før du har sett det, vil du ikke være i stand til å bruke Bibelen. Nå, hvordan kan du bruke det? Du må være sensitiv. Fordi hvis du bare si til et publikum: "Bibelen sier dette", vel ... så lukker de øynene og ørene. Men hvis du forteller dem det, uten å si dem hvor det kommer fra, vil de være interessert og spørre deg: "Hvor kommer dette fra". Og når du sier: "Vel, det er faktisk i Daniels bok", så er det for sent, du fikk overbragt idéen. Derfor må vi bruke mye tid - og det er et spørsmål om tid og investering og engasjement - for å bli kjent med Skriften utover et slags Søndagsskole-nivå.

La meg analysere problemet på følgende måte. Vår utdanning beveger seg i to hastigheter. Og mange mennesker i Europa er nå profesjonelt utdannet, og utdanning tar seg opp veldig raskt. Hvis de er kristne, beveger deres kunnskap om Gud og Ordet seg mye tregere, så det er en stor avstand. Og når deres kolleger 'her oppe' begynner å spørre dem om dypere spørsmål i livet, svarer de 'her nede'; Medarbeideren ser forskjellen, og det er slutten på samtalen. Så blir troen til de kristne, velutdannede mennesker, privat. De vet ikke hvordan de skal uttrykke det. Den eneste måten du kan gjøre det, er ved å delta, og ved å stille flere spørsmål enn å gi svar. Vi må lytte til folk i vårt samfunn, finne ut hva de tror, før du forteller dem hva vi tenker.

Bilde 3. Ulikt framdriftstempo

Dessverre har det vært mange kristne som har blitt fortalt: "du må gi dem meldingen'. Men vi må lytte til dem, bli kjent med dem som venner. De vil sette pris på det, da vil forholdet være mye dypere, og derfor, når du får sjansen, vil kommunikasjonen til slutt være mye mer effektiv.



Se intervjuet: https://youtu.be/ePUoh3BhCDU

 

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund