Hva krever størst tro: Gud eller ateisme?

Sammendrag fra kurset 'I don't have enough Faith to be an Atheist' -kan finnes her.


1. Eksisterer sannhet?

Sannhet eksisterer. Det er å tigge motspørsmål å si at den ikke gjør det (Er det sant?) Om sannhet gjelder at den blir oppdaget, ikke oppfunnet. Det finnes sannheter som gjelder uavhengig av tid og kultur. Kristendom blir ofte kritisert fordi den hevder å ha sannheten, og at alt annet er feil. Men det samme kan også hevdes om f.eks. profanhumanisme.
Enhver har rett til egne oppfatninger, men ikke til sin egen sannhet. Det finnes visse logiske lover, som gjelder i forhold til sannhet: Om en ting A kan sies å være sann, så kan ikke motsatsen ikke-A være sann på samme måte til samme tid. Dette prinsippet, om ikke-selvmotsigelse, kan benyttes i forhold til folk som kommer med feilaktige påstander, ved å anvende påstanden deres mot seg selv. Det vil da vise at deres argument mangler grunnlag, og blir selvovervinnende. F.eks. 'Alt er relativt': Er det en absolutt påstand? Eller: Det finnes ingen sannhet: 'Er det sant?' Det er sant for deg, ikke for meg: Forsøk å overbevise en bankansatt om det, eller en bussjåfør om det.


2. Eksisterer Gud?
Forutsetningen for Big Bang: Gravitasjonskraften er 40 størrelsesordener mindre enn den sterke kjernekraften, som ikke kan variere mer enn 0,4%, -er nødvendig for den kosmiske ordningen, om liv skulle dannes. Dersom gravitasjonskraften hadde vært litt svakere, så ville ikke noen stjerne eller galakse, i det hele, blitt dannet. Dersom den sterke kjernekraften bare hadde vært litt svakere, ville kun hydrogenatomer eksistere.


Slike ting beviser at Big Bang ikke var en kaotisk, tilfeldig eksplosjon, men at den var høyst fininnstilt, liksom noen hadde stilt den opp ift. en kravspesifikasjon. Universet trengte fininnstilling, en fininnstilling som passet for karbon-basert liv. Til dette trengtes en Fininnstiller, som langt overgår hva en tilfeldig kaotisk eksplosjon kunne utføre. Livet er i seg selv spesifisert, komplekst og selv det enkleste liv har så mye informasjon at det tilsvarer nærmere 170 tusen 'tegn' etter hverandre.


Einsteins generelle relativitetsteori viser at tid, rom og materie er inter-avhengige, de kom samtidig til eksistens. Men 'itteno kjæm ta seg sjøl': Alt som begynner å eksistere, må ha en begynnelse utenfor seg selv. Universet begynte å eksistere. Universet må ha en begynnelse utenfor seg selv. Når rom, tid og materie ble til samtidig i begynnelsen, må årsaken til denne begynnelsen logisk sett være utenfor rom, tid og materie.


Sannsynligheten er for liten til å tro at fininnstilling er resultat av tilfeldigheter. De fysiske forholdene kunne vært annerledes, så fysisk nødvendighet er utelukket. Den mest fornuftige konklusjonen er at fininnstillingen skyldes en Designer. Det antropiske prinsipp handler om at en rekke fysiske faktorer, minst ett (kanskje 2-3) hundre, som må være fantastisk fininnstilt, for at univers og planeter skulle dannes, og universet ikke falle sammen igjen.


Måten enkelte ateister møter Fininnstillingsargumentet på, er ved å henvise til multivers-teorien: Men vi har ingen bevis for at andre univers eksisterer. Et multivers ville også kreve en absolutt begynnelse (Vilenkin 2006), og er ikke inkonsistent med kristendom. Et nærmest uendelig antall univers, åpner også muligheten for at ett univers kunne være designet, slik som vårt. Ateister mangler svar på hvorfor sp.mål: Hvorfor finnes noe; og hvorfor denne ekstreme fininnstillingen for liv; Og hvorfor var de initielle forholdene akkurat slik de skulle, for at universet og liv skulle formes? Hva krever det mest å tro på?
Fra det kosmologiske argument, har vi sterkt bevis for en transcendent skaper. I lys av dette, er det mest fornuftig å konkludere at universets og livets fininnstilling er resultat av den samme Skaper, som fikk alt til å starte opp i begynnelsen. Det er mer sannsynlig at Noen står bak alt som finnes, enn at ingen gjør det!


3. Er mirakler mulig?


OM mirakler ikke er mulig, så er mye av Bibelen feilaktig. Naturalistisk filosofi utelukker mirakler fra starten av. For øvrig har de ikke tilstrekkelig grunnlag å uttale seg på, -uten selv å opptre som 'gud'.

For å kunne danne alt som finnes, måtte en årsak være umåtelig kraftfull, intelligent og personlig for å ta en beslutning om å skape noe personlig. Da nærmer vi oss et teistisk syn (via naturlig teologi). Til evt. spørsmål om hvor en slik Gud kom fra, så er han altså utenfor tid, rom og materie, og har alltid eksistert, utenfor det materielle univers. Å hevde at det er en 'gud i hullene', strider mot det vi vet om universets opprinnelse. Til å skape noe fininnstilt og spesifisert, komplekst, kreves alltid intelligens. En vil aldri finne en materiell årsak til universet, siden materie startet å eksistere sammen med universet.


Om Gud eksisterer, så må mirakler være mulig: Vi kan ikke utelukke dem. De fungerer i likhet med et segl på et dokument: De bekrefter det autentiske ved opphavet til meldingen. Det samme med undrene på bibelsk tid: De fungerte som tegn til å bekrefte autoriteten til opphavsmannen. Folk i vår verdensdel i moderne tid, er ikke kjent med mirakler, og det kan skyldes at man knytter troen på dem til gammel overtro. Men om en tenker over at vi lever det største mirakel som kan tenkes: Vårt univers, så blir de andre som mindre og fullt mulige, å betrakte.

Av innvendinger mot mirakler, er det særlig D. Hume, som hevdet at opplyste folk alltid trodde på årsaker til begivenheter som var godt dokumentert. Han hevdet også feilaktig at bevis for et mirakel alltid var mindre enn for det regulære. Da legger han opp til en sml. av akkumulert bevisbyrde for alle regulære begivenheter, opp mot bevis for én irregulær. Men dette premisset stemmer ikke: Vi har gode bevis for at universets opprinnelse, livets opprinnelse og Jesu oppstandelse var fysiske engangs-begivenheter, som ikke kan regnes som regulære hendelser. Ingen kan komme utenom at disse har skjedd.


Et mirakel er ikke pr. def. at naturlover opphører å fungere. Men det kan være at en sterkere, overnaturlig kraft bryter inn og overvinner disse en kort stund, før naturlovene igjen tar over. Det samme gjør jo mennesker daglig i forhold til f.eks. tyngdekraften, ved å løfte eller bære ting, uten at det er noe mirakel. Jesus visste sin makt ved å vise seg som herre over naturen, over sykdom, over liv og død. Det viser oss at han var den han selv hevdet å være: Gud selv. Enten var han DET, eller en løgner og/eller gal.


OM vi får påstander om at det er dumt å tro på mirakler, kan vi returnere spørsmålet med: Hva de mener med det, eller videre: Hvordan kom du til den konklusjonen? Det er Kolumbo-taktikk, for å få noe ut av personen, evt. få dem til å tenke selv på hva de hevder. Ved å spørre f.eks.: Har du noensinne tenkt over f.eks. hvor universet kom fra? Om man støter på folk som nekter å tro på en Gud, kan en spørre hva som skulle til for at de ville bli overbevist? å kreve et nytt mirakel for å tro at mirakelet i universet vi ser omkring oss, ville fort føre til krav om stadig nye mirakler. Men et mirakel er pr. definisjon sjeldent.

4. Er NT pålitelig?
Om sannhet finnes, Gud eksisterer og mirakler er mulig, så er det mulig at hva det nye testamentet (NT) skriver, stemmer. Det er flere tungtveiende grunner til det:
Tidlige manuskripter: På Jesu tid var kulturen muntlig, og mange kunne ikke skrive. Apostlene trodde at Jesu gjenkomst ville skje snart, trass i at Jesus ikke sa noe om det. Da øyenvitnene begynte å dø ut, ble det behov for å skrive ned hendingene. Allerede var det begynt å formes trosbekjennelser, slik vi kan finne spor av i 1.Kor.15,3-7 og Fil 2,6-9. Paulus brever er fra 50 og første halvdel av 60-tallet, 20-30 år etter hendingene. Det dannes ikke myter på så kort tid. De fleste bøkene i NT er skrevet av øyenvitner eller disipler av øyenvitner, (Matt., Joh. og Markus -Peters tolk), og Paulus -som også møtte den oppstandne.


Jødenes 'forklaring' at disiplene stjal kroppen, mens soldatene sov, henger dårlig sammen: Hvordan kunne de vite at det var disiplene, om de sov. Dessuten var det forbundet med dødsstraff for soldater å sove på vakt, og det var ikke bare disiplene Jesus viste seg for. Disiplene hadde ikke noe å tjene på det som de hevdet: De ble utvist fra synagogen, ble en forfulgt minoritet, og de aller fleste måtte dø for troen sin. En kan dø for en løgn, men få, om noen, dør frivillig for noe de vet er en løgn. Og disse menneskene var i en posisjon der de, som øyenvitner, visste at det de hevdet var sant. OM beretningen om oppstandelsen hadde vært fabrikkert, ville den ha vært laget mer strømlinjeformet. I uavhengige, sannferdige vitnesbyrd, går kanskje ikke alle detaljer ihop, men hovedsaken stemmer. Slik den nå står kommer disiplene dårlig ut av det, og kvinner fremstår som de første vitnene.


Vi har tusenvis av kopier av NT-manuskripter, i større og mindre fragmenter, på gresk (ca. 5.700) og andre språk (titusenvis). Selv om vi ikke har originalene, så danner kopiene et samlet bilde av NT, der ulikheter i manuskriptene ikke utgjør noe problem for noen viktige lærepunkter. {De fleste ulikheter går på stavefeil, grammatikk og omstokking, uten i det hele å påvirke meningen.} Til sammen kan 99,5% av NT settes sammen av disse fragmentene. I tillegg kommer sitater fra tidlige kirkefedre (1.århundre), som også dekker store deler av NT. Flere forfattere utfyller hverandre på en ikke-tilsiktet måte, og ikke-bibelske forfattere bekrefter også strukturen i den kristne fortellingen om Jesus og apostlene. Kristendommens tidlige, raske fremvekst ved fredelige midler, til en verdensreligion, må ha hatt en årsak i samtiden.


Om noen fortsatt er i tvil, kan en spørre hva de ville gjøre, om de ble overbevist om at kristendommen var sann? Ville de da bli en kristen? I motsatt fall, sitter ikke problemet i forstanden, men i viljen (hjertet). Så kan en spørre Hva er tror du er viktigst for deg: å leve etter eget forgodtbefinnende, eller å ta imot et tilbud fra Skaperen og Forsoneren om frelse? Samt at Gud som har skapt oss i sitt bilde og frelst oss ved sin Sønn og kan reise opp døde: Han vil stille oss til ansvar overfor den sannheten. Hva har vi benyttet vårt liv, som han ga mulighet for, til? Gud kan ikke slippe noe ondt inn i sin himmel. Da kunne den, via menn- esker, bli et like dårlig sted som jorda er nå. I stedet velger han å sette det onde i karantene, noe vi nå skjønner nødvendigheten av, borte fra seg selv. Han tvinger seg ikke inn på folk som ikke ønsker det.


Han gir folk et valg om hvorvidt de vil akseptere den løsningen Gud valgte, da han uten å gi avkall på sin rettferdighet, i kjærlighet til oss, lot den fullkomne Jesus, dø en stedfortredende død for alle menneskers synder. Det er ikke nok for å nyte godt av det, at vi kjenner til dette: Tror AT det skjedde. Vi må også feste tillit TIL, og innse nødvendigheten av, at det skjedde FOR OSS. I forhold til Guds standard når ingen av oss opp til den. Det er en fullkommen standard, som bare Jesus har oppfylt. Guds løsning var at han oppfylte den for oss. Selv klarer vi ikke annet enn å erkjenne behovet for dette, og la oss frelse ved troen på Jesu stedfortredende gjerning for oss. Spørsmål til Ikke-kristen: Hvorfor skulle ikke du velge å få del i dette?

Tillegg: Det er fornuftig vitenskapelig, og bibelsk grunnlag for, å tro på en gammel jord og heller nylige mennesker. Kristne trenger å fokusere og bruke tiden på å slå ned naturalistiske argumenter, for å fremme Guds Rike, ikke krangle om alderen på jorda.

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund