Har Gud virkelig skapt?

Innlegg av Kjell Tveter; opprinnelig skrevet som debattinnleg i Dagen 1. juli 2016

Oskar Skarsaune har vært professor i teologi (kirkehistorie) ved Menighetsfakultetet i mange år, og har bidratt til å gjøre norsk kristenhet evolusjonistisk eller darwinistisk. Siden han nylig stod offentlig fram ved et symposium på NLA Høgskolen i Bergen og forsvarte sitt evolusjonistiske syn, føler jeg behov for å gi uttrykk for noen personlige tanker.

Personlig har jeg det syn at man som kristen ikke kan være tilhenger av evolusjon hvis evolusjon ikke makter å forklare livet. Min skepsis til evolusjon er utelukkende begrunnet med vitenskapelige argumenter.

Jeg baserer min skepsis ikke på Bibel eller bekjennelse. Det er viktig å presisere at det er ingen uenighet om at mikroevolusjon skjer, og er nødvendig for livets opprettholdelse.

Det store spørsmålet dreier seg om makroevolusjon: Kan en dyreart – for eksempel en fisk – gi opphav til en helt annen og ny dyreart ved tilfeldige naturlige prosesser – et krypdyr?

Ja, sier evolusjonister. Mens jeg ikke makter å forstå at det er mulig, verken genetisk eller molekylærbiologisk. Man kan ikke i en avisartikkel omtale alle aktuelle momenter i en slik debatt. Da må jeg referere til de tre bøker jeg har skrevet.

Det rådende syn på vitenskapen kalles naturalisme. Naturalismen har kun to årsaksmekanismer: Tilfeldighet og Lovmessighet. Naturalismen mener den kan forklare alt i vår virkelighet med disse to mekanismer. Naturalismen fornekter intelligente årsaker i vår virkelighet, og avviser dermed også at Gud er aktiv i naturen. For en naturalist eksisterer ikke noe skaperverk, bare naturen.

Bilde 1. To hovedalternativer

Skjematisk kan man sette opp disse alternativer for vårt syn på vår virkelighet:

Naturalisme: 1. Tilfeldighet 2. Lovmessighet. Teistisk evolusjon: 1. Tilfeldighet 2. Lovmessighet 3. Intelligente årsaker a) kosmologi Intelligent Design: 1. Tilfeldighet 2. Lovmessighet 3. Intelligente årsaker a) kosmologi b) biologi.

De aller fleste teistiske evolusjonister regner med at en intelligent kraft – Gud – har skapt universet, mens de mener at biologien skal forklares naturalistisk. Gud har skapt kosmos, men ikke livet.

Intelligent Design (ID) mener at biologien ikke kan forklares hvis vi utelukker intelligente årsaker. Evolusjonsbiologi var lik annen naturvitenskap fram til 1950 tallet. Da ble det påvist forhold som har forandret biologien fundamentalt. Man fant at livet inneholdt informasjon både i DNA og RNA. Livet hadde molekyler som ikke bare inneholdt informasjon, men også kunne overføre informasjon.

Liv er kommunikasjon. Informasjon forutsetter både en kilde og en mottaker som er i stand til å forstå og å tolke informasjonen. Med disse oppdagelser har vi fått kjennskap til stadig mer komplekse og gjensidig avhengige informasjonssystemer om livsprosessene. Denne informasjon tolkes (dekodes) av molekylære maskiner av liknende kompleksitet.

Bilde 2. DNA er informasjonsbærer-koden utgjør informasjonen

Vitenskapen viser oss at dette systemet med kompleks informasjon og et komplekst maskineri er selv – genererende, selv- oppholdende og selv – replikerende. Det er simpelthen ikke til å forstå hvis man utelukker intelligent aktivitet i naturen.

Denne informasjon styrer en forbløffende mengde med komplekse funksjoner for å kunne skape, opprettholde og replikere livet. Hver enkelt funksjon krever spesifikk målrettet informasjon for de ulike faser av livssyklus, slik som montering, operasjoner, kompleks koordinering med andre funksjoner, og oppdagelse og korreksjon av feil. Det eksisterer således informasjon på forskjellige nivåer. Denne informasjon organiseres, koordineres og styres. Det kalles biokybernetikk.

Informasjonen for å lage et protein – oppskriften – finnes i DNA, og utgjør et gen. DNA er lokalisert i kjernen, men proteinfabrikken (ribosomet) finnes i cellelegemet. Hvordan kan informasjonen i genet da overføres til ribosomet? Det skjer ved at det lages en kopi av genet, og denne kopien inneholder kodet informasjon. Og det er denne kopien som transporteres til ribosomet. En slik overføring av informasjon omfatter altså flere ledd. All erfaring sier at slik kompleks «databehandling» krever en intelligens. Tilfeldige prosesser makter ikke å få til så avanserte systemer.

Men all denne informasjon har ingen verdi i seg selv. Den må benyttes av livets nanomaskineri for å ha en nytteeffekt. Dette maskineriet er ubrukelig uten informasjon. Både oppskriften for dette nanomaskineri og en detaljert beskrivelse av deres arbeidsoppgaver finnes i DNA. Hvordan kan slik detaljert informasjon ha oppstått hvis man fornekter intelligent kausalitet?

Maskinene er altså i stand til å tolke informasjonen i DNA. Vi forstår at det er et intimt samarbeid mellom informasjon og maskineri. Ingen av systemene kan fungere alene. De er laget for å samarbeide. Det betyr – så langt jeg kan forstå – at verken informasjonen eller nanomaskineriet har blitt til ved tilfeldige evolusjonære prosesser over lang tid. De må begge ha vært tilstede og funksjonsdyktige helt fra livets begynnelse.

Kinesin er en slik nanomaskin. Den er en arbeidskar som beveger seg langs en fiber i celleskjelettet, og fører last fra en del av cellen til en annen.

Da dukker spørsmål opp: Hvordan kan Kinesin få beskjed om hva den skal gjøre – for eksempel hente avfall, eller flytte på organeller? Hvordan finner den fram til rett sted? Hvordan vet den at lasten skal leveres på et bestemt sted?

Bilde 3. Kinesin som frakter nyttelast (vesicle) på en micro-tubul

Hvis lasten er tung, ber den om å få hjelp av en kamerat. Hvordan er det mulig? Kinesin må ha vært der helt fra livets begynnelse. Ved celledeling er det kinesin som trekker DNA i hver sin retning, slik at normal celledeling kan finne sted.

En annen maskin genererer livets drivstoff, ATP. Vi har alle noen millioner milliarder slike ATP generatorer i kroppen vår. Denne maskinen roterer med noen tusen omdreininger i minuttet, og kan mer enn doble rotasjonshastigheten hvis vi er aktive med jogging, fotballsparking og trenger mer energi. Hvordan kunne en slik motor bli til av seg selv, slik som naturalister må mene?

Hva/hvem så behovet for en slik maskin som livet er helt avhengig av? Den skal produsere det drivstoffet som alle livets prosesser trenger og er helt avhengig av. Hvordan får denne generatoren informasjon om at den da må rotere raskere? Hvordan kan den i hele tatt reagere på informasjon? Hvordan kunne de 30 proteiner som bygger opp ATP generatoren, syntetiseres slik at de alle passer sammen for å konstruere denne motoren? Bare for å nevne noen aktuelle spørsmål. Dersom man regner med intelligente krefter i naturen, så vil alle slike spørsmål ha et nærliggende svar: Intelligent aktivitet eller intelligent design. Kinesin er skapt for ett bestemt formål: Å flytte last i cellens cytoplasma.

ATP-generatoren er laget for å produsere livets drivstoff. Hvordan kunne blinde evolusjonære mekanismer se behov for drivstoff, og at det var ATP som er best egnet? Hvordan kunne evolusjonen skape denne motoren? Når ting lages for å fylle en bestemt oppgave, er den beste forklaringen at en intelligens har sett et behov, og analysert hvordan dette behov skal dekkes på beste måte. Det krever en total underkastelse av en bestemt metafysisk ideologi hvis man ikke ser slike selvinnlysende fakta. Den ateistiske filosofiprofessor Thomas Nagel sier at livet er karakterisert av en innebygget hensiktsmessighet. Nagel tviler på at materialismen kan forklare menneskets bevissthet og sinn. Han anser fornuft, verdier og kognitiv funksjon som like fundamentale som materie, energi, tid og rom. Nagel mener at evolusjonen strider mot det vanlige mennesker anser som sunn fornuft.

Bilde 4. Skjematisk visning av ATP-dannelse (livets drivstoff, -som må ha blitt dannet fra starten av.)

Hva er det som gjør at en teologisk kapasitet som professor Skarsaune doserer at livets komplekse systemer kan oppstå av seg selv ved tilfeldige naturlige prosesser? En nærliggende forklaring kan være selve definisjonen av naturvitenskap. Skarsaune har så langt jeg kan forstå, valgt det vitenskapelige synet som heter metodologisk naturalisme. Dette syn tillater at man kan ha en personlig gudstro. Men denne troen har ingen plass i den vitenskapelige sfære. Det betyr at en intelligent årsak – Gud – er definert som fraværende fra den fysiske del av vår virkelighet. Gud tillates ikke å være til stede i den faktabaserte del av vår virkelighet, bare i den mentale del som handler om verdier. Det betyr videre at alle vitenskapelige funn skal tolkes med den naturalistiske metode, som kun tillater tilfeldige og lovmessige prosesser som årsaksmekanismer.

Jeg ser at Skarsaune har store likhetspunkter med professor Jarl Giske som er en glødende evolusjonist. Erfaring sier at det er meget sjelden at kristne evolusjonister endrer syn til Intelligent Design. Da blir det spesielt å minne om professor Antony Flew som i høy alder sa farvel til sin livslange ateisme da han ble kjent med oppdagelsene til moderne biologi, og DNAs informasjon. Han forstod at naturalismen ikke strakk til, og tok konsekvensene av det, selv om det kostet ham dyrt.

 

Lagt inn etter tillatelse fra forfatteren

av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)