Gud er tilbake

kristne vitenskapsmennEmne: Tro -vitenskap

fra verdidebatt i Vårt Land 29.april 2013, etter Øivind Hansen, pensjonert lege, Halden

Etter opplysningstiden har man i mer enn to hundre år i økende grad opplevd latterliggjøring av troen. Nå begynner det etter hvert å bli mer stuerent også i akademiske kretser å nevne begreper knyttet til Gud. Det er fra de tyngste vitenskapene og fra noen av de skarpeste hjernene at man får ammunisjon til nytenkningen. Professorene Johan E. Moan og Ole Didrik Saugstad skrev om dette i en kronikk i Aftenposten nylig: "Vitenskapen åpner seg for Gud".

Fra andre sammenhenger vet vi at de mest aggressive ateister fortsatt reagerer med avsky på at noen angriper deres ståsted eller ikke bøyer hodet i ydmykhet, når de selv filosoferer seg fram til sine synspunkter. Det gjelder ikke minst den kjente evolusjonsbiologen og humanetikeren Richard Dawkins, som endog mener at kristen oppdragelse av barn er barnemishandling. Han mener også at det er de mindre begavede i samfunnet som helst finner noe å hente i religion.

At liv er mulig

lottoEn annen, indirekte, innfallsvinkel er framsatt av en av tidens store vitenskapsmenn. En av disse, Freeman Dyson, legger i en bok: 'Disturbing the universe' vekt på de tallrike eksemplene av fysikalske og kjemiske konstanter i universet. Dette er størrelser som er akkurat slik at de gjør det mulig med liv på vår klode. Hittil har man ikke funnet det noe annet sted i universet, selv om en har brukt store ressurser på det. Spørsmålet Dyson stiller er om disse fysiske og kjemiske konstantene har oppstått tilfeldig hos oss. Som en kriminaletterforsker sa: 'For mange tilfeldigheter er ikke tilfeldig.' Sagt på en annen måte: Kan én person vinne i Lotto igjen og igjen, uten at det er noen som står bak og sørger for at de riktige tallene kommer opp? For det er summen av disse 'lottogevinstene' som har gjort det mulig med et karbonbasert liv på vår klode. Og hadde én av disse gevinstene ikke vært der, ville alt vært til ingen nytte for at liv skal oppstå. Det er denne omveien til 'bevis' og opphopning av indisier som kjernefysikeren og matematikeren Freeman Dyson vurderer og diskuterer i sin bok. Han slår fast at det er en matematisk umulighet at så mange fint justerte tilstander har oppstått tilfeldig.

 

Egenskaper

hydrogen-bindingHadde hydrogenatomet ikke hatt sine helt spesielle egenskaper, men oppført seg som f.eks. oksygen eller jern, ville vi ikke hatt fritt hydrogen. (I Solen og på andre stjerner omdannes hydrogen kontinuerlig gjennom fisjon til helium, og noe av dette blir omdannet videre til andre grunnstoffer.) Det er en forutsetning for at sola gjennom milliarder av år, har utviklet varme gjennom termonukleare reksjoner. Og hadde den 'attraktive' kraften i hydrogenatomets kjerne vært svakere, ville hydrogen hatt helt andre egenskaper. Da ville vi verken hatt flytende vann eller tyngre elementer. Det er etter slike linjer Freeman Dyson resonerer. Han har bak seg en nærmest unik vitenskapelig produksjon.

Ikke plankekjøring

Forfatteren Gert Nygårdshaug skriver i Aftenposten at han fryder seg over et skaperverk som har 'skapt seg selv'. Men det som er filosofisk plankekjøring for ham, representerer det fundamentale spørsmålet for astrofysikeren Martin Rees (kongelig astronom, tidligere president i Master of Trinity University, som Newton en gang Sjelen bak alttilhørte.) I sin bok: 'Our cosmic habitat' skriver han: Det største (preeminente) mysteriet er hvorfor det finnes noe, i stedet for ingenting. Og hva 'pustet liv i' fysikkens lover og fikk dem til å virke i kosmos? Slike spørsmål ligger utenfor vitenskapens felt, men hører hjemme hos filosoger og teologer.

Gud en faktor

Det som synes enkelt, overfladisk betraktet, kan være komplisert for den som har øyne og forstand for det. For dem som søker etter dypere og mer overbevisende svar på de store spørsmålene, er ikke lettvinte forklaringer tilfredsstillende. Det vitenskapelig sett uforklarlige mysteriet om 'sjelen bak det hele', blir gjenstand for tro. Men vitenskapen er nå kommet så langt at Gud igjen er blitt en faktor mange finner det naturlig å trekke inn i debatten om de eksistensielle spørsmålene.

 

Emne: Samfunn 

Erik Solheim- I nær sagt alle landene hvor jeg er involvert, står tro helt sentralt. Vi har vanskelig å forstå det i Norge, fordi vi er at av de mest sekulære samfunnene i verden, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Foto: Lars O. Flydal.

Gud spiller en stadig større rolle i samfunnet, mener Erik Solheim.

Det nærmer seg et år siden tragedien i Oslo og på Utøya. For mange ble kirken et naturlig samlingspunkt.

- Det var ikke noe man vedtok. Folk valgte det selv, det bare ble slik, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).

Tro mer vanlig. Han er ikke sikker på at det ville blitt slik for ti år siden. Det er i alle fall "lettere nå".

- I det 20. århundre var det en utbredt tanke at religionen ville dø ut i takt med vitenskaplig innsikt. Men det har vist seg at religionen, i alle samfunn, er utrolig tilpassingsdyktig.

Obama trorAt Gud er tilbake ser vi blant annet i den amerikanske presidentvalgkampen. Der er det nesten umulig for amerikanske politikere å bli valgt, hvis de ikke tror. Ifølge Solheim ville hverken Abraham Lincoln, Thomas Jefferson, eller George Washington passert den type krav i dag.

- I nær sagt alle landene hvor jeg er involvert, står tro helt sentralt. Vi har vanskelig å forstå det i Norge, fordi vi er at av de mest sekulære samfunnene i verden.

Riktig nok er mange i Norge medlemmer av et kirkesamfunn, understreker Solheim, men for flere preger ikke troen hverdagen i stor grad.

Religion er også helt avgjørende for de tingene ministeren er mest opptatt av, og nevner blant annet miljøsaken.

- I forkant av klimatoppmøtet i Durban var det mange trosbaserte initiativ, og uten press fra kirken er det liten sjanse for å nå de klimamålene vi har satt oss.

 

Kommunismens fall. I politiske konflikter og kriger er den religiøse dimensjonen nesten alltid til stede. På godt og vondt. Den religiøse fremveksten ser vi særlig i Afrika og India, men også i Kina er veksten stor.

kinesiske kristne- Er det positivt at religion er på fremvekst?

- Det er i alle fall mange positive sider ved det. Men religion kan, som alle store tankesystemer, brukes til både gode og onde handlinger. Derfor må man vurdere, i hvert enkelt tilfelle, om dette er en tro som fremmer gode eller dårlige idealer.

- Men ethvert kirkesamfunn som virkelig får frem Jesus, vil nødvendigvis fremme gode idealer som nestekjærlighet.

Solheim tror en vesentlig årsak til den religiøse fremveksten er at sekulære trosideer har lidd sammenbrudd.

- Kommunismen må kunne sies å være den viktigste verdslige religionen i det 20. århundre, og den har lidd et totalt sammenbrudd. Det har også fasisme og nazisme.

Han mener folk har behov for noe å tro på, behov for sammenheng i livet. Samtidig ser flere at vitenskap og modernitet ikke lenger gir svar på alle spørsmål.

intuisjon- Uansett hvor langt ut i verdensrommet man kommer, vil spørsmålet være: Hva er bak det?

- Uansett hvor mye man fremmer moderne vitenskap, så blir spørsmålet: Hva er rett og galt, hva er godt og ondt?

 

Viktig beslutningsgrunnlag. Ministeren mener det farligste vi kan tro er at alle beslutninger er rasjonelle. Solheim tror de fleste, også politikere, bruker både magefølelse og fakta når de tar beslutninger.

- Politiske ledere verden rundt har ofte lite, og av og til gal kunnskap om et tema. Trosforestillinger er en vesentlig del av en beslutning.

- Er tro en sentral del når du skal ta beslutninger?

- Det er i hvert fall ikke slik at jeg tar alle beslutninger kun på basis av full rasjonalitet og kunnskap om alle sidene ved en sak. Man tar en beslutning på bakgrunn av fakta og de verdier og idealer man har.

Solheim tror det beste, og sikreste prinsippet man kan ha er: Det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.

- Dette er uansett et godt prinsipp, om temaet er storpolitikk eller forholdet til kona, sier Solheim.

 

Mediebildet

Klassekampen-redaktør Braanen mener mediene har gjenoppdaget Gud.

debatt- Diskusjon om hvilke verdier vi skal ha i fellesskapet er viktigere enn noen gang, sier ansvarlig redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen.

Under overskriften "Mediene har gjenoppdaget Gud" innledet redaktøren i går Vårt Lands årlige representantskapsmøte.

Her tok han til orde for at religion og verdidebatt er viktigere enn noen gang i det flerkulturelle samfunnet.

Mer religion. Flere aviser, særlig Morgenbladet og Klassekampen skriver stadig mer om religion, ifølge Vårt Lands redaktør Helge Simonnes. I tillegg til fokus på disse spørsmålene fra Vårt Land og DagenMagazinet, merker han en større interesse for religiøse spørsmål i andre medier.

norsk muslimRedaktør Braanen fortalte at avisen Klassekampen har skrevet mer om religion den siste tiden, særlig i forbindelse med integrering av muslimske minoriteter i Norge.

Ser man på hvordan karikaturstriden har utspilt seg i Norge sammenlignet med Danmark, mener Braanen dette viser hvor viktig det er å ha kunnskap om religion og meningsutveksling mellom religionene. Mens konfliktnivået har vært høyt i Danmark, har det gått roligere for seg i Norge. Dette tror redaktøren skyldes at samtaler på tvers av religionene er mer åpne i Norge enn i Danmark.

- I en verden hvor religion blir stadig viktigere, med en muslimsk minoritet i Norge, blir religiøs kunnskap viktigere for å få til dialog og forståelse.

Provoserer.

Braanen ser på Jyllandspostens trykking av de omstridte karikaturtegningene av profeten Muhammed som et bevisst stikk mot muslimene.

- Jyllandspostens publisering av tegningene var et ønske om å provosere, slik jeg ser det.

Han mener nyateismen er en idé om at alle problemer knyttet til integrering og den muslimske minoriteten i Europa skal løses i ett hugg.

hvofor- Det blir en forenkling.

Eksistensielle spørsmål. - Diskusjonen om hvilke verdier vi skal ha i fellesskapet er et dypt savn i befolkningen, sier han.

Han siterer programleder Christine Koht på at flere av menneskene hun snakket med i programmet "Jan Johansen - jakten på den norske mannen" etterlyste en større himmel over hverdagslivet, noe som knytter alt sammen.

Braanen mener en stadig større del av befolkningen er opptatt av eksistensielle og filosofiske spørsmål.

- Dette gjelder mennesker uansett om de er ateister eller religiøse, sier han.

- Eksistensielle spørsmål blir begrenset til spørsmål om hva som er økonomisk effektivt og ikke, sier Klassekampen-redaktøren.

 

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund

 

.