Hvordan fornuft understøtter tro i tilfellet om Guds eksistens
Oversatt herfra.

Mange ateister i dag er av den oppfatning at tro og fornuft er motsetninger. De ser på kristne som å tro på Gud 'til tross for bevisene' i stedet for på grunn av dem, og så lenge de har det synspunktet, vil de ikke være åpne for å vurdere bevisene for Guds eksistens. I mitt siste innlegg -her, diskuterte jeg viktigheten av presisjon i språket, for å formidle den riktige forestillingen om at fornuft ligger til grunn for troen, da den ligger til grunn for all sunn tenking. Skeptikere som innser at det ikke er noe irrasjonelt ved å 'ha tro', kan til slutt være åpne for å vurdere bevisene for Bibelens Gud.


Som et bilde taler tusen ord, kan gode analogier gå langt mot å gjøre intellektuelle begreper som dette tydelige. De kan hjelpe lytteren å se at de faktisk stoler på 'tro' hele tiden. Fordi ingen kan vite alt med full sikkerhet, er en beslutning om å tro at noe er sant - at det beskriver slik ting virkelig er - en beslutning som er avhengig av tro. Vi gjør det alle, ofte intuitivt og uten mye tanke, fordi det bare er slik hjernen vår fungerer.


Siden det spesifikke spørsmålet som blir diskutert når vi vurderer Guds eksistens, er om 'noen' er der, kan analogier som gjør det, være nyttige. Selvfølgelig er den enkleste måten å kjenne noen på, å faktisk se personen. {Nå vil kristne hevde at Gud har latt seg se -Joh1,18 oversetters tillegg). Det vil utgjøre direkte bevis. Men du kan også vite at noen er der ved deduksjon eller inferens. Fotsporene du ser i sanden er ganske kraftige indikatorer på at noen nylig gikk forbi. Post i postkassen din dukket ikke opp spontant. Eller forestill deg å være en politibetjent som kommer på innbruddstedet; du vil sterkt mistenke at noen er inne hvis du ser den ødelagte inngangsdør-låsen og hører bevegelse innenfor. Du kan ta feil, men det vil være rasjonelt at du konkluderer med at noen er der. Hvis du tar inn en politihund som beveger seg til et bestemt skap i huset, kan du være ganske sikker på at noen er bak døren. Til tross for at du mangler direkte eller avgjørende kunnskap, vil du ikke forkaste disse konklusjonene som å være basert på 'tro', men i stedet erkjenne at du bruker fornuft til å trekke konklusjoner om ting du ikke direkte kan se.


Nå på dette punktet kan ateisten si: "Ok, det gir mening. Jeg kan utlede 'noen er der' fra bevis på bevis, men jeg vet allerede at folk eksisterer, så det er ingen overraskelse at en bestemt person kan være på stranden, eller levere post, eller gjemme seg i huset. Nå vil du at jeg skal tro på en Gud som ingen har noen direkte erfaring med? " Ja, faktisk, gjør jeg det.
Selv om det absolutt er forskjellig i størrelse, er universet - som sanden på stranden eller innholdet i postkassen - et lerret som bevis på Guds eksistens kan sees på. Grunn et øyeblikk på den utsøkte ordenen og kompleksiteten i universet, informasjonen som er innebygd i livet, eksistensen av bevissthet, moral, musikk og matematikk {som beskriver virkeligheten -oversetters tillegg} - alt dette vitner om designerens hånd. De er diskrete bevis som det kan bygges en omfattende omstendighetssak på. Vitenskap kan, med andre ord, gi verktøyene og gi støtte for en velbegrunnet tro på behovet for en transcendent Skaper.


Det vitenskapelige samfunnet er allerede begynt på en lignende øvelse i jakten på utenomjordisk intelligens. Over hele kloden undersøker radioteleskoper de fjerne områdene av rommet, i håp om å hente signaler fra intelligent liv. Frekvensområder har blitt viet til denne jakten etter internasjonal avtale, for å øke sjansen for at signalforurensning fra jordbundne kilder ikke forstyrrer. Hundretusenvis av dollar har vært dedikert til dette arbeidet for å finne det som ingen definitivt kan si eksisterer - liv i kosmos. Innsatsen heter SETI - the Search for Extra Terrestrial Intelligence.


Dette er ikke religiøse fundamentalister i virksomhet; de er høyt utdannede og trente forskere som vet hva så mange i akademia nekter å erkjenne - den grunn kan brukes til å konkludere med at "noe er der ute." Hva håper disse forskerne å finne? Fordi de tror de kan skille tilfeldig støy - ting som naturlig forekommer - fra signaler som er spesifiserte og komplekse, tror de at de kan se blåkopi av intelligens i signaler som ikke er tilfeldige, men i stedet designet for å formidle informasjon. De ser først og fremst på matematiske ligninger, og stoler på at universelle lover vil være kjent for ethvert sansende vesen og vil være et middel til å kommunisere, selv om våre talespråk er forskjellige. NASA gjorde noe lignende med sine romsonder Pioneer og Voyager; informasjon kodet på det universelle språket til matematikk og musikk, slynger seg nå lenger ned i avgrunnen og venter kanskje på oppdagelse av en avansert intelligens.


La oss anta at disse forskerne begynner å motta en kodet melding. Med anstrengelse dekoder de til slutt språket og finner ut at det består av fire bokstaver. Disse fire bokstavene er ordnet i milliarder av kodelinjer, som forskerne til slutt innser utgjør en blåkopi for å bygge en ekstremt kompleks maskin - en selvreplikerende maskin med tusenvis av gjensidig avhengige deler som må montere seg selv, rette feil når de oppstår og fortsette å fungere i harmoni tiår etter tiår. Hva om forskere kunne begynne å jobbe med denne koden for å gjøre endringer og for å endre den naturlige rekkefølgen på ting? Ville ikke dette være nok til å overbevise selv de mest skeptiske om at 'noe' svært intelligent og utrolig kraftig var der ute? At vi ikke er alene?
Så hvorfor er ikke flere overbevist. Tross alt er vi allerede mottakere av slik styrt intelligens. Språket på fire bokstaver som koder milliarder linjer med instruksjoner for å bygge en kompleks maskin, er selvfølgelig DNA. Kort fortalt, mens det vitenskapelige samfunnet i stor grad forblir materialistisk, begynner den fasaden å sprekke, ettersom mer læres om den utrolig informasjonsrike naturen til DNA, så vel som den finjusterte naturen til universets lover. Slik informasjon, og slike lover, er ikke tilfeldige. Mens noen fortsetter å insistere på at DNA utviklet seg fra livløs materie, har de ingen mekanisme for å forklare begynnelsen på DNA. Selv den tidligste encellede livsformen krevde så store mengder informasjon at selvmontering rett og slett er usannsynlig.

Vi vet alle det intuitivt: informasjon krever en kilde. Dette alene beviser ikke Bibelens Gud. Men å vite at 'noe' er der ute, handler ikke om 'tro' {i motsetning til fornuft-oversetters kommentar}. Fornuften Selv krever det.
Det er ingen som er så blinde som de som, til tross for bevisene, fortsetter å nekte å se.


Relevante artikler:
Koder om koder. DNA's ekstreme kompakthet. Livets opprinnelse kan knyttes til algoritmer.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund