Fininnstillingsargumentet (Antropiske konstanter som gjør livet på jorda levelig)(Fra: I don't have Enough Faith to become an Atheist, s.98-106) |
|
1. Oksygennivået i atmosfæren er ca. 21%. Høyere nivå ville øke selvantenningsfrekvens ved tørke, lavere ville gjøre det vanskelig å puste ved store anstrengelser. |
|
2. Atmosfærens gjennomsiktighet: Mindre: for lite solstråler ville nå jordas overflate. Mer: Vi ville bombarderes med for mye solstråling. Nivået av N og Ozon er også slike konstanter. |
|
3. Måne-jord interaksjon: Større: Tidevannseffekter på hav, atmosfære og rotasjonsperiode for alvorlige. Mindre: Klima ustabiliteter. I begge tilfeller ville ikke karbonbasert liv være mulig. |
|
4. Nivået av CO2: Høyere: Drivhuseffekten ville bli for stor. Lavere: Effektiv fotosyntese ville ikke være mulig. I begge tilfeller ville det ikke være levelige tilstander. |
|
5. Gravitasjonskraften: Om den ble endret med 0,000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 0001 % ville verken sola eller vi eksistert.
|
|
6. Om ikke gravitasjons -og sentrifugalkraften balanserte hverandre presist, kunne ikke noe holdes i bane rundt sola. |
|
7. Om universet hadde ekspandert en millionte-del saktere enn det gjør, ville ekspansjonen ha stoppet og universet ville ha kollapset inn i seg selv. Raskere: Ingen galakser ville blitt dannet. |
|
8. Bare en liten endring i lyshastigheten ville ha endret de andre konstantene, som kan skrives som en funksjon av lyshastigheten, og forhindret muligheten for liv på jorda. |
|
9. Om vannfordampnings nivået i atmosfæren var høyere enn det er nå, ville økt drivhuseffekt bli for høye for menneskelig liv. Mindre: Jorda ville bli for kald for menneskelig liv. |
|
10. Om Jupiter ikke var i sin nåværende bane, ville jorda bombarderes av avfallsmateriale fra universet. |
|
11. Om tykkelsen av jordskorpa var større, ville for mye oksygen bli overført for at liv kunne støttes. Om den var mindre, ville vulkanisk og tektonisk aktivitet gjøre livet umulig.
|
|
12. Om jordrotasjonen var mer enn 24 timer, ville temperaturforskjeller mellom dag og natt bli for store. Om rotasjonsperioden var større, ville atmosfæriske vindhastigheter være for store.
|
|
13. En 23 graders helning på jordaksen er temmelig nøyaktig riktig. Om den ble endret noe, ville overflate-temperaturene på jorda bli for ekstreme. |
|
14. Om den elektriske utladningsfrekvensen var større, ville det bli for mye ødeleggelse av branner. Om den var mindre, ville for lite N blandes med jorda.
|
|
15. Om det var mer seismisk aktivitet, ville mange flere liv gått tapt. Mindre: Næringsstoffer på hav- og elve -bunner ville ikke bli returnert til kontintentene via tektoniske forandringer.
|
|
Astrofysiker Hugh Ross kalkulerte sannsynligheten for at disse og andre konstanter (122 i alt), ville eksistere for noen planet i universet: Han antok at det fantes 10 opphøyd i 22 antall planeter. Hans svar er sjokkerende lavt: 10 opphøyd i 138. Til sammenligning regnes at det finnes ca. 10 opphøyd i 70 atomer i hele universet. Med mindre det er en intelligent Designer bakom universet, er det i praksis null sjanse for at noen planet i universet ville ha samme livgivende forhold som vi har. |
|
Flere fininnstilte konstanter: |
|
1. Hvis den elektroniske koplingskonstant, som binder elektroner til protoner, var mindre, ville få elektroner bli bundet. Om den var større, ville det ikke være mulig å tilknyttes andre atomer. |
|
2. Forholdet mellom massen i elektroner og protoner, er 1:1836. Hvis forholdet endrer seg ene eller andre veien, ville ikke molekyler kunne dannes. |
|
3. Karbon og Oksygen-kjerner har fininnstilte energinivåer. |
|
4. Elektromagnetiske krefter og gravitasjonskrefter er fininnstilt i forhold til hverandre, slik at stjerner kan være stabile. |
|
5. Vårt solspektrum har rett farge. Dersom det var blåere eller rødere, ville det skape problemer for fotosyntesen. |
|
6. Vår sol har rett størrelse og masse. Den kunne ikke vært særlig større eller mindre, uten drastiske følger. |
|
7. Jordas avstand til sola sikrer at vann verken fordamper eller fryser i utforholdsmessig stor grad.
|
|
8. Jordas overflate består av tektoniske plater som kan bevege seg mot hverandre. Det er nødvendig for karbonat-silikat kretsløpet, som binder CO2, og hindrer drivhuseffekt. Det har stor betydning for klimaet og uten platetektonikk, ville jorda ha vært dekket av vann.
|
|
9. Avstand mellom jorda og månen har stor betydning for jordas helningsgrad (tilt ca. 23 grader). Det har betydning for jordas stabilitet. Endret tilt ville disponere for kuldeperioder med istider. |
|
Til sammen er det angitt over 200 ulike tallstørrelser som må være korrekte for å gi levelige forhold for karbonbaserte skapninger på jorda. At jorda er langt yngre enn andre planeter, gir bedre grunnlag for liv. Melkevein er i motsetning til de fleste andre galakser, som er elliptiske, spiralformet. Den går mye mindre opp og ned, enn de fleste galakser, og er dermed godt beskyttet mot dødelig stråling, i tillegg til at Jupiter virker som en magnet i forhold til meteoritter, der de fleste unngår jorda, som ligger ca. 26 tusen lysår fra sentrum av galaksen. (Siste 9 punkter fra 'Tro for en tid som denne' av Kjell Tveter). Bilde til høyre: Melkeveien. |
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund.