Det antropiske prinsipp (Fininnstilling for liv):

Fininnstillingsargumentet (Antropiske konstanter som gjør livet på jorda levelig)

(Fra: I don't have Enough Faith to become an Atheist, s.98-106)

 

1. Oksygennivået i atmosfæren er ca. 21%. Høyere nivå ville øke selvantenningsfrekvens ved tørke, lavere ville gjøre det vanskelig å puste ved store anstrengelser.

2. Atmosfærens gjennomsiktighet: Mindre: for lite solstråler ville nå jordas overflate. Mer: Vi ville bombarderes med for mye solstråling. Nivået av N og Ozon er også slike konstanter.

3. Måne-jord interaksjon: Større: Tidevannseffekter på hav, atmosfære og rotasjonsperiode for alvorlige. Mindre: Klima ustabiliteter. I begge tilfeller ville ikke karbonbasert liv være mulig.

4. Nivået av CO2: Høyere: Drivhuseffekten ville bli for stor. Lavere: Effektiv fotosyntese ville ikke være mulig. I begge tilfeller ville det ikke være levelige tilstander.

5. Gravitasjonskraften: Om den ble endret med 0,000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 0001 % ville verken sola eller vi eksistert.

 

6. Om ikke gravitasjons -og sentrifugalkraften balanserte hverandre presist, kunne ikke noe holdes i bane rundt sola.

7. Om universet hadde ekspandert en millionte-del saktere enn det gjør, ville ekspansjonen ha stoppet og universet ville ha kollapset inn i seg selv. Raskere: Ingen galakser ville blitt dannet.

8. Bare en liten endring i lyshastigheten ville ha endret de andre konstantene, som kan skrives som en funksjon av lyshastigheten, og forhindret muligheten for liv på jorda.

9. Om vannfordampnings nivået i atmosfæren var høyere enn det er nå, ville økt drivhuseffekt bli for høye for menneskelig liv. Mindre: Jorda ville bli for kald for menneskelig liv.

10. Om Jupiter ikke var i sin nåværende bane, ville jorda bombarderes av avfallsmateriale fra universet.

11. Om tykkelsen av jordskorpa var større, ville for mye oksygen bli overført for at liv kunne støttes. Om den var mindre, ville vulkanisk og tektonisk aktivitet gjøre livet umulig.

 

12. Om jordrotasjonen var mer enn 24 timer, ville temperaturforskjeller mellom dag og natt bli for store. Om rotasjonsperioden var større, ville atmosfæriske vindhastigheter være for store.

 

13. En 23 graders helning på jordaksen er temmelig nøyaktig riktig. Om den ble endret noe, ville overflate-temperaturene på jorda bli for ekstreme.

14. Om den elektriske utladningsfrekvensen var større, ville det bli for mye ødeleggelse av branner. Om den var mindre, ville for lite N blandes med jorda.

 

15. Om det var mer seismisk aktivitet, ville mange flere liv gått tapt. Mindre: Næringsstoffer på hav- og elve -bunner ville ikke bli returnert til kontintentene via tektoniske forandringer.

 

Astrofysiker Hugh Ross kalkulerte sannsynligheten for at disse og andre konstanter (122 i alt), ville eksistere for noen planet i universet: Han antok at det fantes 10 opphøyd i 22 antall planeter. Hans svar er sjokkerende lavt: 10 opphøyd i 138. Til sammenligning regnes at det finnes ca. 10 opphøyd i 70 atomer i hele universet. Med mindre det er en intelligent Designer bakom universet, er det i praksis null sjanse for at noen planet i universet ville ha samme livgivende forhold som vi har.

Flere fininnstilte konstanter:

 

1. Hvis den elektroniske koplingskonstant, som binder elektroner til protoner, var mindre, ville få elektroner bli bundet. Om den var større, ville det ikke være mulig å tilknyttes andre atomer.

2. Forholdet mellom massen i elektroner og protoner, er 1:1836. Hvis forholdet endrer seg ene eller andre veien, ville ikke molekyler kunne dannes.

3. Karbon og Oksygen-kjerner har fininnstilte energinivåer.

4. Elektromagnetiske krefter og gravitasjonskrefter er fininnstilt i forhold til hverandre, slik at stjerner kan være stabile.

5. Vårt solspektrum har rett farge. Dersom det var blåere eller rødere, ville det skape problemer for fotosyntesen.

6. Vår sol har rett størrelse og masse. Den kunne ikke vært særlig større eller mindre, uten drastiske følger.

7. Jordas avstand til sola sikrer at vann verken fordamper eller fryser i utforholdsmessig stor grad.

 

8. Jordas overflate består av tektoniske plater som kan bevege seg mot hverandre. Det er nødvendig for karbonat-silikat kretsløpet, som binder CO2, og hindrer drivhuseffekt. Det har stor betydning for klimaet og uten platetektonikk, ville jorda ha vært dekket av vann.

 

9. Avstand mellom jorda og månen har stor betydning for jordas helningsgrad (tilt ca. 23 grader). Det har betydning for jordas stabilitet. Endret tilt ville disponere for kuldeperioder med istider.

Til sammen er det angitt over 200 ulike tallstørrelser som må være korrekte for å gi levelige forhold for karbonbaserte skapninger på jorda. At jorda er langt yngre enn andre planeter, gir bedre grunnlag for liv. Melkevein er i motsetning til de fleste andre galakser, som er elliptiske, spiralformet. Den går mye mindre opp og ned, enn de fleste galakser, og er dermed godt beskyttet mot dødelig stråling, i tillegg til at Jupiter virker som en magnet i forhold til meteoritter, der de fleste unngår jorda, som ligger ca. 26 tusen lysår fra sentrum av galaksen. (Siste 9 punkter fra 'Tro for en tid som denne' av Kjell Tveter). Bilde til høyre: Melkeveien.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund.