KAN GUDS MORALLOVER BLI BEDRE?
av Frank Turek


Oversatt herfra.
Når vi ikke studerer den historiske og litterære konteksten til et avsnitt, trekker vi ofte feil konklusjoner. Slik er tilfellet med noen ateister som klager over det tilsynelatende umoralske ved Guds befalinger i det Gamle Testamentet. Dr. William Lane Craig svarer på flere spørsmål om dette (og hans debatt med ateist Sam Harris) på sin hjemmeside (ReasonableFaith.org). Hans kortfattede respons er verdt å gjenta her:

Spørsmål :
Jeg så nylig på debatten din med Sam Harris -her, og hadde noen spørsmål til deg.
Først, hvis moral bestemmes av Guds edikt, så synes det å antyde at de ikke er forhandlingstema. Jeg sier dette fordi et vesen som er definert som allkjærlig, ikke ville gi oss en feilaktig moralsk holdning og forvente at vi skal følge den. Så, hvordan forbedrer vi vår moral hvis det er en åpenbar forbedring ikke å følge Bibelen? Jeg sikter til Det gamle testamentet hvor frivole forbrytelser bærer dødsstraff ved stening. Ville det ikke være mer moralsk ikke å steine homoseksuelle til døde, og i stedet la dem bidra til samfunnet?
For det andre, i spørsmålet og svaret, gjør du et krav om at Bibelen er et godt moralsk grunnlag fordi du ikke kan tenke på noe alternativ fra et ateistisk perspektiv. Er ikke det en feil i en appell til uvitenhet?
Til slutt, for å knytte de to sammen, Vil du ikke være enig i at det er moralsk forkastelig å nekte å vedta et mer moralsk verdenssyn? Det ser ut til at den bibelske kristne moralske grunnlaget kan forbedres ved å ignorere bibelavsnitt (som å steine til døde for homoseksualitet), og ateister er like mye i stand til å skaffe seg et slik moralsk grunnlag (som for øvrig er en forbedring på Bibelen).
William; USA


Dr. Craig svarer : Jeg tror det er noen grunnleggende misforståelser som ligger bak spørsmålene dine, William, som ødelegger deres kraft. Likevel tror jeg at spørsmål av denne typen forvirrer mange. Så la oss ta dem i rekkefølge:

1. På en Guddommelig moralsk-teori om etikk som jeg forsvarte i debatten, er Guds befalinger til oss ikke forhandlings-emner i den forstand at vi har en moralsk forpliktelse til å adlyde Guds befalinger. å være imot Hans befalinger er å feile i å utføre våre moralske plikter.
Det følger ikke av dette at moralsk forbedring er umulig. For Guds befalinger kan være betinget av den menneskelige tilstands realiteter i forhold til tiden og stedet til mottakerne av disse kommandoene. Ekte mennesker under de omstendigheter de eksisterer, kan ikke være i stand til å motta eller utføre Guds moralske ideal for dem, og så får de kommandoer som kan være mye mindre enn ideelle, men likevel egnet for realiteten i deres situasjon.
Dette er ikke bare en hypotetisk mulighet. Dette er hva Bibelen lærer om Guds befalinger. Et av de klareste eksemplene på dette er Jesu lære om Moseloven om skilsmisse. "Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik." (Matt 19,8) Her sier Jesus at Moses lov ikke representerte Guds ide for ekteskap etablert ved skapelsen, men var historisk betinget på grunn av moralske likegyldighet til personene som den var gitt til.
En av de positive trekkene ved Paul Copans bok 'Is God a Moral Monster'? som jeg refererte til i debatten, er hans vekt på at gammeltestamentlige lover historisk var betinget av et bestemt folk på et bestemt tidspunkt og et bestemt sted og var aldri ment å være tidløse etiske prinsipper som ville styre alle folk til enhver tid under alle omstendigheter. Gud ga det gamle israel lover som var tilpasset deres historiske forhold, selv om de ikke uttrykte hans moralske ideal.


Videre er en annen viktig faktor du overser, William, forskjellen mellom moralsk lov og sivil lov. Det gamle Israel under Moses var et teokrati: Gud var regjeringshode. Vi lever ikke i et teokrati, så mange handlinger som er umoralske (som utroskap) er ikke ulovlige. Ingen slik forskjell eksisterte i det gamle Israel. Så utroskap var en hoved forbrytelse. (Det er forresten feil at du tenker at homoseksualitet som sådan var en kapital forbrytelse, som var kriminell, var seksuell aktivitet utenfor ekteskapet, enten heteroseksuell eller homoseksuell.) I vårt seksuelt promiskuøse samfunn virker en slik vurdering av utroskaps umoral utenkelig. Men jeg tar det som et mål på hvor mye til kort vi kommer i forhold til Guds moralske ideal for ekteskap og hvor seriøst Han tar renhet og ekteskapelig troskap. Selv om utroskap ikke er ulovlig i et ikke-teokratisk samfunn, forblir det en synd som er dypt umoralsk i Guds øyne. Siden vi lever i et ikke-teokratisk samfunn, bør vi ikke forsøke å gjøre alt som er umoralsk ulovlig.

2. Jeg er sikker på at jeg ikke kom med noen slik påstand som du tilskriver meg. For det første synes påstanden å ødelegge skillet jeg understreket hele kvelden om forskjellen mellom moralsk epistemologi (oppfatning) og moralsk ontologi (vesen). Spørsmålet om grunnlaget for moralske verdier og plikter er et spørsmål om moralsk ontologi. Så Bibelen er irrelevant for det spørsmålet. Bibelen ville bli relevant bare hvis vi spurte det epistemologiske spørsmålet om innholdet av våre moralske plikter. På det spørsmålet tror jeg at Bibelen har en nyttig veiledning, så lenge man bruker den riktig (for eksempel ved ikke å ta kommandoer utstedt under en teokratisk stat ut av sin historiske sammenheng og tolke dem som tidløse etiske prinsipper). For det andre bruker jeg absolutt ikke Bibelen som en guide til moralsk oppførsel bare fordi jeg ikke kan tenke meg noe alternativ fra et ateistisk perspektiv. Jeg har gitt bevis på at Jesus fra Nasaret er Guds Sønn og Guds personlige åpenbaring, slik at man burde tro på det han lærte, inkludert hans etiske lære. Til slutt kan jeg tenke på mange ateistiske alternativer (som Sam Harriss syn); Jeg tror bare ikke de er holdbare.

3. Jeg er enig i at hvis en person blir informert om moralske tilstrekkelige konkurrerende synspunkter og velger en mindre moralsk utsikt over visningen, vet han å være overlegen, da har personen opptrådt umoralsk. Men den riktige sammenligningen her vil ikke være mellom kristendom og ateisme. For som jeg argumenterte for i debatten, er det ateistiske alternativet ikke i stand til å gi et godt grunnlag for objektive moralske verdier og plikter. Derfor, som svar på Sam Harris 'bemerkning, "hvis det er en mindre moralsk rammeverk enn den som Dr. Craig foreslår, har jeg ikke hørt om det," utbrøt jeg, "de mindre moralske rammene er ateisme! Ateisme har intet grunnlag for objektive moralske verdier eller plikter." "Inntil du svarer på verdiproblemet, er "er/bør "-problemet, og "er impliserer bør"-problemet, William, har du ingen grunn til å tenke at ateisme har grunn til å kunne sikre et slikt fundament. Nå setter du deg i en vanskelig moralsk situasjon. For i fravær av svar på disse innvendingene, avviser du etter eget sigende et mer moralsk livssyn og opptrer derfor på en moralsk forkastelig måte.
Så hvis det er en sammenligning som skal trekkes her, vil det være mellom konkurrerende former for teisme. Er kristendommen for eksempel en moralsk forbedring over Mose loven? Ja; Jeg har allerede bekreftet at det moralske systemet i det gamle Israel var underordnet åpenbaringen av Guds mer perfekte moralske vilje ved Jesus.


Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund