Det store spørsmålet

(Fra Kap. 1 i 'Undeniable' av Douglas Axe, Harper One)


Det store spørsmålet er spørsmålet om opprinnelse: Hvordan kom vi hit? Hva er kilden som alt annet kommer fra? Eller uttrykt annerledes: Hva er kilden til hva eller hvem, vi skylder vår eksistens?


En møter et fordreid svar på dette innen visse vitenskaper, som biologien. Francis Crick erkjente problemet, da han formulerte advarselen: "biologer må konstant holde klart for seg at det vi ser, ikke er designet, men heller har utviklet seg." (1) Darwins idé om overlevelse av de mest egnede (fitted), er ikke noen forklaring i så måte. Det er nærmest en truisme at de som er best egnet klarer seg best.


Når det gjelder Darwins 'Artenes opprinnelse', så hadde han i alle seks utgaver noen få paragrafer, der han tok opp den utbredte avvisning av hans teori fra hans samtids vitenskapsmenn. Darwin mente at årsaken til dette var deres lukkede sinn. Han nærte ikke særlig håp om å åpne flere enn noen få av dem, men så med tillit mot framtiden, mot unge og kommende naturalister som vil være i stand til å se begge sider av spørsmålet upartisk. Men omkring skiftet til 1870 årene, skjedde et plutselig stemningsskifte, til Darwins store forbauselse. Til og med 5. utgivelse av boka i 1869, var det fullt behov for å begrunne avvisning av boka, men så bare 3 år senere, kom 6. utgave med dette tillegget, etter de vanlige forklaringene: Tidligere snakket jeg med veldig mange naturalister om temaet evolusjon, og ble aldri møtt av noen medfølende enighet.. Nå er ting helt forandret, og nesten alle naturalister erkjenner det store prinsippet om evolusjon. (2) Hva var det som forårsaket et slikt stemningsskifte? Dukket det opp en ny vitenskapelig erkjennelse på slutten av 1860 årene, som overbeviste skeptikerne at Darwin hadde rett, tross alt? Nei, da ville nok Darwin ha referert dette. Men om vitenskap ikke var grunnen, hva var det da?

Bilde 1. En viktig forskjell her


Det fremgår av Darwins kommentarer at press fra vitenskapsmiljøet (peer pressure) som foregår bak scenen, er del av det vitenskapelige miljø, i det ulike vitenskapelige miljøer konkurrerer om innflytelse. Kan stillheten og tvetydigheten Darwin refererte til, ha vært resultat av kollegialt-press også? Og om så var, kan den plutselige endring til favør for Darwins syn, mer ha vært en endring i maktforholdet enn en endring i sinn -en plutselig vending av strømmen? Om gårsdagens vitenskapsfolk ble influert like mye av menneskelige faktorer, som av data, gjelder ikke det også for dagens vitenskap? Og om det holder stikk, hva innebærer det for dagens oppfattede visdom, som holder det evolusjonære synet for å være 'det eneste som er verdt å ta alvorlig'? Ofte kan det faktisk være de som går mot strømmen, som er de som er verdt å akte på.

To ismer

Vi skal her se på to ismer som preger Vestens filosofi, materialisme og scientisme, samt noen representanter som har våget å gå mot strømmen på noen områder. Materialisme skal vi i denne sammenheng kalle det livssyn som holder for at alt som er ekte, består av materie. Scientisme innebærer livssynet at vitenskap er eneste tillitsverdige kilde for sannhet. Personen som våget å gå mot strømmen, er ateist Thomas Nagel (Bilde 2), en filosofiprofessor ved New York universitet. Han er forfatter av boka: Mind and Cosmos: Why the Materialist Neo-Darwinian Conception of Nature is Almost Certainly False. (3) Nagel er altså unntaket for regelen om at 'ateister holder på evolusjonsteorien'. Han sier rett fram at hans ateisme er drevet av hans hjerte, og uttrykker bl.a: "Jeg håper det ikke er noen Gud! Jeg ønsker ikke at universet skal være slik. Min antagelse er at det kosmiske autoritets problemet ikke er et sjeldent forhold, og at det er ansvarlig for mye av reduksjonismen og scientisme i vår tid. En av tendensene det støtter, er den latterlige overdimensjonering av evolusjonsbiologi, for å forklare alt om livet, inklusive alt om menneskesinnet. (4) Etter Nagels skulle det ikke lenger være grunn til å avvise ethvert argument mot evolusjonsteorien ut fra påstander om religiøs agenda. For å følge den videre debatten, trenger man ingen spesiell vitenskapelig trening. Alt man trenger er en sunn dose nysgjerrighet og en sunn toleranse av det slag som kommer fra å utfordre påstander som burde utfordres.

Bilde 2. Yngre versjon av Thomas Nagel

Vi skal i det senere se på hvor vi skulle lete etter svaret på 'det store spørsmålet'. Design-intuisjonen, er den Crick ønsket at vi skulle undertrykke. Vi skal følge forfatteren i det han søker et vitenskapelig svar på denne indre konflikten i biologien. Det kommer noen glimt av teknologisk vitenskap også, men svaret på spørsmålet skal vise seg heller å være i det en kan kalle allmenn vitenskap. Vi siterer til slutt Nagel på et berømt sitat fra ham om at den darwinistiske forståelsen av verden er: "den ideologisk teoris heroiske triumf over sunn fornuft".

 

Referanser

1. Francis Crick, What Mad Pursuit: A Personal View of Scientific Discovery (New York: Basic Books, 1988), s.138

2. Charles R. Darwin, The Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of the Favored Races in the Struggle for Life, 6.utg. (London: John Murray, 1872), s.424

3. Thomas Nagel, Mind and Cosmos: Why the Materialsist Neo-Darwinian Conception of Nature is Almost Certainly False.(Oxford: Oxford Univ. Press, 2012)

4. Thomas Nagel, The Last Word (Oxford: Oxford Univ. Press, 1997), s.130-131.

 

 

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund