Gud, verden og vitenskapen

Motsvar til innlegg i Dagen 23.sept 2016 med tittel: 'Gud, verden og vitenskapen'.

For å ta det positive i Alfsvågs innlegg, så var det interessant å få en kirkelig vinkling av hvorfor Gud ikke kunne medtas inn i vitenskapelige bevis. At Gud er så annerledes enn alt annet, innebærer likevel ikke at han har trukket seg tilbake fra verden og ikke bryr seg om hva som skjer i historien, eller ikke har omsorg for den. Dessuten var det på den tiden (16.-17.århundre) en klar underliggende aksept av at skaperverket var designet, som nærmest ble forutsatt. Det har endret seg siden den gang, mot det Alfsvåg hevder. Han fortier også at ateister bare kan anerkjenne metodologisk naturalisme ('alt har naturlige årsaker'), fordi de ikke har annet alternativ. De vil for all del ikke ha noen 'guddommelig fot i (vitenskapens) dør' (R. Lewontin). En kan skjønne at ateister ikke vil det, verre er det å akseptere at mange teologer, vitenskapelig sett, ikke ser ut til å ville godta at en intelligent bevissthet kan spille noen rolle i dannelsen av vår verden. Likevel er det riktig når han hevder at 'de tar feil, som sier at Gud ikke fins fordi naturvitenskapen ikke har funnet ham'. Likeså var det positivt å påpeke at .. 'evolusjons-biologiske modeller ofte presenteres med en aura av religiøsitet og ufeilbarlighet som kler dem dårlig'.

Når Alfsvåg enten med eller mot bedre vitende hevder at 'ID-tilhengere.. hevder at en må ta Gud med i de naturvitenskapelige forklaringsmodellene', så hevdes ikke det fra ledende ID-folk som f.eks. St. C. Meyer. Det hindrer selvsagt ikke at ID-tilhengere kan være kristne, eller bli for ivrige i sakens anledning. Det må være lov å hevde en begrepsmessig, idémessig basis for vitenskap, utover materie og fysiske lover. Intelligent Design (ID) er en vitenskapelig basert lære, som ut fra fornuft og vitenskapelige argumenter minimalistisk hevder at 'noen fenomener i naturen best kan forklares ved intelligente årsaker'. Bakgrunnen for å hevde dette, skjer ut fra daglige observasjoner, om at innovasjoner skjer ut fra kyndighet/intelligens. Det forekommer knapt moteks. på dette i det virkelige liv. Ut fra det samme uniforme prinsipp, som Darwin benyttet, da han påsto at naturlig seleksjon hadde samme effekt i opprinnelsen, som nå; -så skulle dette enten kvalifisere eller diskvalifisere begge fra å være vitenskap. Begge får også konsekvenser for livssyn, uansett hvilken av disse en velger.


Vitenskap fremføres i Alfsvågs innlegg, som noe som er bevisbart. Vel så relevant er det å hevde at naturvitenskapelige hypoteser enten kan bekreftes eller motbevises. Dessuten tas aksiomene som den bygger på for gitt, at det finnes en objektiv virkelighet som i noen grad er tilgjengelig for menneskelige sanser, og at vår fornuft i noen grad kan si noe fornuftig om denne virkeligheten (mer her). Begrepet sannhet er et idémessig begrep. Sannhetens virkelighet gjør fornuft mulig, som i kombinasjon med fysisk observasjon gjør vitenskap mulig. Disse aksiomene tar utgangspunkt i den begrepsmessige sfære, som vi befinner oss i med vårt tankeliv. Vitenskapelige institusjonene ønsker ikke å gi inntrykk av å ha avvist ID på dogmatisk grunnlag, så deres anklage blir at ID ikke kan bli gitt plass i vitenskapelige samtaler, fordi den i prinsippet er religiøs -slik Alfsvåg også hevder. Ironisk nok, får deres anti-ID aktivisme en kvasi-religiøs karakter i seg selv. Om de faktisk mente at spørsmålet om hvorvidt livet var intelligent designet, var utenfor vitenskapens domene, så ville de knapt ta noen posisjon i spørsmålet, men de tar en posisjon. Hvilken posisjon tar Alfsvåg i dette spørsmålet? De viser da i praksis at de mener at spørsmålet er et vitenskapelig anliggende. Konsekvensen blir 'bare' at ID ikke skal ha lov å uttale seg i denne sammenheng. Å uttale seg om design blir også et svar på hvordan det kan ha seg at ting eksisterer. Ingen burde benekte vitenskapens betydning, men heller ikke skulle noen benekte viktigheten av de mer fundamentale realitetene som gir mening til vitenskap.


Hoved-svakheten med Alfsvågs innlegg er imidlertid at det kommuniserer en holdning overfor skapelse, som er med å fjerne kristendommens relevans. Som avslutning på ingressen/innledningen til artikkelen, refererer jeg: (min understreking) 'er .. like galt som å ville erstatte evolusjonsteorien med modeller som hevdes å bekrefte skapelsesberetningen'. Mitt hovedspørsmål til Alfsvåg blir da: 'Hva er galt med å hevde at Gud står bak verden, livet og menneskene'? Evolusjonsteoriens syn er jo at alle livsformer skyldes blinde, ikke-styrte årsaker, og at vi alle kommer fra en encellet organisme. Dette får dyptgående konsekvenser for tilværets mening og hensikt. Om man hevder at livets oppfinnelser/innovasjoner fremstår uten noen oppfinner/innovatør, så forsvinner spørsmålet om hensikt og mening som relevante spørsmål. Vil ikke det være en god inngang i misjonssammenheng, der man verken kjenner Bibelen eller kanskje Jesus, å henvise til at livet og alt vi ser, krever en oppfinner? Motsatt, kan ikke det begrunne noe av Vestens tilbakegang kristelig sett? {Når de som hevder 'dyret i mennesket' får råde, blir det mindre råderett for dem som hevder at mennesket er skapt i hans bilde. Prøver de også å spille religiøse grupper opp mot hverandre, kan falske profeter fort få tilgang -endret siden opprinnelig innlegg.}


Alfsvåg kjenner sikkert til at i urkirken var synet på skapelsen noe av det som voldte mest problemer. Der ser man klart at Bibelen sier: 'uten ham er ikke noe blitt til, av alt som ble til. Det som ble til i ham, var liv'. (Joh1v3-4a). Som Ordet var han jo skapermiddelet framfor noe, og om ikke treenigheten var involvert i skapelsen, hvordan kunne det bli noen GOD skapelse av det? Det er kamp for tilværelsen og lidelse som er dominerende faktorer i evolusjonsteoriens 'fremgang'. De har også et gapende hull i å forklare hvordan nye livsformer oppsto. Det den kan er til en viss grad å forklare at 'den best egnede overlever', men det blir nærmest en form for truisme. Ser Alfsvåg noe tankekors mellom urkirkens avvisning av gnostikernes demiurg, som var den som skulle ha skapt den onde materien, og nåtidige teologers omfavnelse av den blinde, ikke-styrte, naturlige seleksjon som påstås å ha dannet livsformene?


Til holdningen om at Gud kan styre det hele uansett, så må det holdes fram: om Gud styrer utviklingen, så kan man knapt hevde at den er ikke-styrt -i så fall går en for en Intelligent årsak bakom det hele. Men om en hevder at utviklingen ikke er styrt av noe slag, bare blinde, ikke-styrte årsaker, så er det evolusjonsteorien og ikke Gud som rår for verdens forløp. Som teolog bør du også kjenne Bibelens påstand at Skaperverket selv vitner om Guds usynlige vesen og evige kraft (Rom1v20). Guds gjerninger vitner for seg selv, og er et argument for å tro på en Skaper. Jeg mener også, som kristen, at Skriften klart trekker fram prinsippet om å begrunne forhold ut fra skapelsen. F.eks. Rom9v20: "Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?" Skaperen får i Bibelen klar forrang framfor menneskelige tankebygninger, som strider mot skapelsen. Paulus sier f.eks. i 2 Kor10v4b-5: 'Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud'. 


Det burde etterhvert være kjent at man i mange vitenskaper erkjenner intelligens som mulige forklaringer (scriptologi, kriminologi, arkitektur etc). Mest kjent er SETI-forskningen -om søk etter liv på andre planeter. De fleste anerkjenner greit, at om det skulle komme signaler fra en fjern planet som bare kan skyldes intelligens, så må det være levende, intelligente vesener bakom dem. Om det skulle gå noen generasjoner før en får slike signaler, vil jeg anbefale at en bruker ventetiden til å se etter tegn på intelligens i jordas levende biosfære. Om en gjør det, vil en bli forbløffet. Det er et tankekors at ateistiske biologer innrømmer at biosfære ser designet ut (eks. R. Dawkins), mens mange teologer ikke vil ta det inn over seg. Kanskje burde de gå til barna og lære, som det hevdes i en ny bok om design og evolusjonsteori 'Undeniable' av Douglas Axe. De som er interessert, kan de lese resymé av boka her.


Til slutt vil jeg anbefale Alfsvåg å lese 'Vitenskapens uvitenskapelige premiss' her under DagensDebatt.no. Der sies det noe som flere, også teologer, burde tenke over.

 

Av Asbjørn E. Lund (Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, og er satt inn av undertegnede, se evt. lenke i Bilde-nr)