De nye liberale absoluttene
av Frank Turek
Oversatt herfra.
Hør lydfil her.


Hva skjer med vår kulturs moralske verdier? Er det virkelig radikal relativisme: Alle får bestemme hva som er rett i egne øyne? Bli med og finn ut at det faktisk er et nytt sett av absolutter som vår kultur har vedtatt. Og disse nye absoluttene er ofte polare motsetninger til dem som er grunngitt ut fra Guds gode natur.


For eksempel:

*Det gamle absoluttet er renhet; det nye absoluttet er promiskuitet

*Den gamle absoluttet er ydmykhet; det nye absoluttet er stolthet

*Det gamle absoluttet er sannhet; det nye absoluttet er makt

*Det gamle absoluttet er kjærlighet; det nye absoluttet er toleranse

*Det gamle absoluttet er religiøs frihet; det nye absoluttet er seksuell overlegenhet

Notater fra lydfilen:


Den nye form for liberalisme, satser på en høy standard, men snur gamle absolutter på hodet. De er perversjoner av de gamle, men framtrer som de er det eneste rette. Motstandere fremstilles som de lider av en form for nevrose, fobi etc. Om du ikke feirer de nye absoluttene, blir folk sinte og aggressive overfor dem som står mot.


Om vår stolthet handler om at noen av ens nærmeste har utført noe positivt, er det forståelig og akseptabelt. Men om det dreier seg om at våre meninger og holdninger stilles framfor objektive, allmenngyldige standarder, er det ikke grunnlag for stolthet over dette. Et ord som grenser til stolthet, er hovmod, og det er del av menneskets grunn-synd, som ligger bak mye av elendigheten som finnes i verden.
Den eneste absolutte sannhet, synes å være at det ikke finnes absolutte sannheter. (Men er det sant?) Om det ikke finnes noen absolutt standard for sannhet, hva er poenget med diskusjoner? Tradisjonelt var det om å gjøre å vise at eget syn ligger nærmere den standarden, enn motstanderens. Standardene kristne tradisjonelt følger, forutsetter at det finnes noe som er absolutt sant, godt, rett etc. Sannheten krever at vi ikke er tolerante overfor noe som er absolutt ondt.


Det som hevdes å være rettferdighet, er med å skape diskriminering overfor andre. Man benytter moralske standarder, til å fremme umoral. Om det ikke finnes noen Gud, så finnes ikke objektive standarder. Det benektes at det er forskjell på kjønn, men ellers ville det ikke gi mening å skifte kjønn. Begrepene heteroseksuell og homoseksuell forutsetter at det er en slik forskjell.

Til mer om temaet, se f.eks. nyttige ressurser hos samlivsbanken.

Bakgrunn for eksistensen:
Universet er ikke evig, ellers ville det ha gått tom for energi for lenge siden (2.Termodynamiske). Pre-eksisterende materie ville fremdeles være underlagt denne loven. Om det hadde vært et uendelig antall dager før denne, ville vi aldri ha kommet fram til i dag. Man kan ikke ha enten materie eller energi, uten den andre ( E=mc^2). Siden rom, tid og materie oppsto samtidig og forutsetter hverandre (Einstein), må årsaken være noe utenfor rom, tid og materie.


Alt som begynner å eksistere, krever en årsak utenfor seg selv. Den årsaken som er evig, utenfor tid, rom og materie, kalles for Gud. Gud ga mennesker fri vilje, og gir alle mennesker mulighet til å gjøre sine valg. Men ikke å sette seg selv i Guds sted, og presse egne subjektive moralske holdninger på andre. Det er ikke bare kristne, men alle som gjør dette. Problemet for talsmenn til de nye absoluttene, er at de ikke har noen objektiv standard til støtte for sine holdninger.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund