Svar til innlegg i Verdidebatt VL:


Les selv! -skriver teologiprofessor Notto R. Thelle, etter å ha hevdet at "ingen steder i NT handler det om guddommelig straff Bare i 1.Peter 2:24" og at "ved nærmere gjennomlesning handler de (NT-tekster) om noe annet. (enn stedfortredende soning og straff).."
De fleste (3 av 4) evangeliene ble skrevet av jøder, som var så oppdradd i den GT-offertanken, at det for dem kunne virke overflødig/selvsagt å henvise til at den ble oppfylt i Kristus, slik det står bl.a. i Hebr 10v14: For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne. Dessuten er evangeliene øyenvitne-skildringer, som primært gjengir det som skjedde.
Men døperen Johannes vidner om ham som skulle komme: Joh 1v29b: han sier: "Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om dette sier Jesus selv i Matt 3v15 -om å bli døpt av Johannes døperen : "La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet." Da lot Johannes det skje. Om sin egen død og oppstandelse, sier han: Luk 12v50: En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført!

Når det gjelder NT's teologiske del, brevlitteraturen, så slipper en lese lenge for å finne noe om stedfortredende lidelse. Vi nevner her noen vers fra brevlitteraturen: Ved å søke i Databibelen på 'rettferdig led for urettferdige' kom bl.a. flg. vers opp:
1 Pet 3v18: For Kristus selv led for synder, én gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende,
1 Joh 2v2: Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
1 Joh 2v12: Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.

Ved å søke på 'døde for oss' kom bl.a. flg. opp:
Rom 4v25: han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.
Rom 5v6: Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
Rom 5v8: Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Rom 8v32a: Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, ..
Rom 14,15 b: Den som Kristus døde for, må ikke du føre i fortapelse med det du spiser.
2 Kor 5v14b-15: Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. 2 Kor 5,15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.
Gal 4v4-5: Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.
Kol 2v14: Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.
Hebr 9v14b-15b: 14 b For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud. 15b... Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.
Åp 1v5b. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod

Dette var bare en hastig samling utvalg av tekster som omhandler Jesu lidelse og død, der stedfortredende lidelse og/eller Guds straff over syndene for vår skyld. Det synes rart at Thelle ikke har funnet disse verdt å nevne. Kan det være at han leser tekstene ut fra sin bakgrunn og tradisjon?
--------------
Om Guds vrede står: Joh 3v36: Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham." og Kol 3v5-6: La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. 6 Alt dette gjør at Guds vrede rammer de ulydige.
Hvorfor er det mot de som er ulydige mot Sønnen, eller driver avgudsdyrkelse, at Guds vrede vedvarer? Det må være fordi Jesus bar Guds vredesdom over verdens synder og ondskap, som rammet Jesus, for dem som søker tilflukt til ham.
Om frelse fra fortapelse står bl.a: Joh 3v14-16: Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Det var vel nettopp som en stedfortredende soning, at Moses skulle feste en kobberslange til en stang (4Mos21v8-9), slik at den som så på den ble berget fra giftslangene, og at det symboliserte at straffen (Guds vrede) ble lagt på kobberslangen i stedet.
------------
I sammenheng med stedfortredende lidelse, er det selvsagt også verdt å nevne Rom5v6: Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. Samt Rom5v9a: Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod. Verdt å ta med er også Paulus sammenlikning med Adam i Rom 5v18: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for all. Det er den enes lydighet som skal gjøre 'de mange rettferdige' (5v19). Det er også Jesu stedfortredende gjerning vi døpes til 'alle vi som ble døpt til Kristus Jeus, ble døpt til hans død.'(Rom6v3).

Uten troens livsforbindelse med Kristus, som ble initiert ved hans død og oppstandelse for oss, kan vi ingenting gjøre (Joh15v5) og vi blir 'kastet utenfor som gren og visner' (Joh15v6). Det er godt mulig at i ditt lange virke med religionsdialog med buddhister, at det var formålstjenlig ikke å starte med Jesu stedfortredende død, slik det står i 1.Pet2v24a: 'på sin egen kropp bar han våre synder opp på treet'. Vi må huske at evangeliet ikke først og fremst er en evig sannhet for å unnslippe lidelsen i verden, som det gjelder å gripe intellektuelt -slik buddhister hevder. Evangeliet er Guds inngripen i historien, der han lot sin Sønn være en soning for .. hele verdens synder (1Joh2v2), og at vi som følge av det har 'fått syndene tilgitt for hans navns skyld' (1Joh2v12).

Således er det ut fra en judeo-kristen bakgrunn helt historisk korrekt å se Kristus som vårt 'påskelam som er slaktet' (1Kor5v7b). Men alt dette er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv (2Kor5v18a) La dere forsone med Gud. Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2Kor5v20b-21).

Er det for å 'gjøre kristendom mer spiselig/ensartet' i forhold til andre religioner at du går mot stedfortredende lidelse? Jeg spør ut fra et kjennskap til din mangeårige dialog med buddhister i Asia. Hva vil du i så fall sette i stedet? Mitt inntrykk er at det lett blir 'tåketale' og ikke håndgripelige historiske kjenns-gjerninger. Om prisen skal være å gi avkall på noe av det mest sentrale i kristen lære, er det feil vei å gå. Der duger bare urkirkens holdning om å holde fast på Veien, i møte med omkringliggende religioner. Det er stor forskjell på kristendom, der menneskers synd og opprør mot Gud er problemet, og buddhisme der menneskets uvitenhet og bundethet til verden, er det som fører til lidelse. Dermed må også løsningen bli annerledes. I kristendommen var den at Guds Sønn ble 'såret for våre lovbrudd, og knust for våre synder' (Jes53v5a).

Andre vers om stedfortredende lidelse i Bibelen: Fil2v6-8; Luk22v37; Rom4v5; 5v1; 1Kor15v3; 1Pet2v24; Apgj8v32f ..

 

Samlet via dataBibelen av Asbjørn E. Lund