Ateistisk barneoppdragelse: Vi burde lære barna.. , men ikke egentlig siden..

Skrevet av Daniel Joachim Heggheim Kleiven


*Vi burde lære barna å velge gode liv, men ikke egentlig, siden det ikke eksisterer noen størrelse som samsvarer med 'godhet' utenfor våre egne hoder, og alt innhold i ordet 'gode' i 'gode liv', er noe vi skaper fullt og helt på egen hånd, og derfor kan være hva som helst.

*Vi burde lære barna å velge sanne liv, men ikke egentlig, siden sannhet ikke er noe som er bestemt uavhengig av oss, men det eksisterer bare våre individuelle perspektiv, men ikke et "noe" som samsvarer med noen virkelighet utenfor den vi skaper i våre egne sinn.

*Vi burde lære barna å velge meningsfulle liv, men ikke egentlig, siden mening ikke er kan være noe iboende til naturen vi lever i, men i beste fall kan de skape en slags form for 'mening' på egen hånd, men det vil heller ikke kunne samsvare med virkeligheten for øvrig, og er i beste fall en form for fantasi.

*Vi burde lære barna at kjærlighet er veien, men ikke egentlig, siden kjærlighet utelukkende er hva vi kaller de opplevelsene vi kjenner på når visse kjemikalier utskilles i kroppen vår, som igjen er resultatet av at vi er utviklet til å skaffe oss maker, holde fast ved dem, samle noen beskyttende mennesker rundt oss, og spre genene våre i en form for gruppeseleksjon.

*Vi burde lære barna å bruke fornuften, men ikke egentlig, siden det ikke eksisterer et 'Logos' der ute, som sikrer at universet er ordnet på en fornuftig måte, og at kjemikaliene som fungerer i nervecellene som utgjør hjernen i oss mennesker på ingen måte er et "noe" som kan gripe omkring et 'noe' som er 'der ute', og ikke er utviklet etter andre formål enn å være rene overlevelses- og genspredningsmaskiner, hvor selv primitive konsepter om fornuft og sannhet er fullstendig underordnet og instrumentelle til overlevelse og reproduksjon.

*Vi burde lære barna å leve for de svake, men ikke egentlig, siden mennesket ikke bærer noen iboende verdi, men mennesker har ulik fysisk, psykisk, kulturell, økonomisk og sosial status, og det er ingenting som tilsier at vi ikke skal rangere mennesker på den måten. Vi kan i beste fall etablere samfunn med ikke-aggresjons-pakter, i håp om at dem sterkere enn oss ikke skal skade oss for en stund, men det er heller ingenting som tilsier at vi ikke skal bryte den når vi selv kan tjene på det.

*Vi burde lære barna å kjempe for rettferdighet, men ikke egentlig, siden det ikke eksisterer noen størrelse uavhengig av oss som bestemmer hva rettferdighet er. Det eksisterer ikke noen kosmisk balanse, som vil sikre at godhet belønnes og ondskap utslettes til syvende og sist.

*Vi burde lære barna å velge, men ikke egentlig, siden konseptet om et valg ikke gir stor mening i et univers hvor naturlovene er noe som eksisterer fastbestemt og uavhengig av oss, og behandler mennesker og steinras på lik linje, slik at våre egne "valg" ikke kan forandre en tøddel på historiens forløp uansett.

*Vi burde lære barna om håp, men ikke egentlig, siden det eneste vi kan love dem, er at livet vil bestå av vekslende innslag av flyktige opplevelser lykke og lidelse, hvor ingenting av det de gjør vil spille noen rolle i det store bildet, men vil pågå til det avløses av død og evig mørke.


"We can also regard our life as a uselessly disturbing episode in the blissful repose of nothingness. At all events even the man who has fared tolerably well, becomes more clearly aware, the longer he lives, that life on the whole is a disappointment, nay a cheat, in other words, bears the character of a great mystification or even a fraud."
- Arthur Schopenhauer (oversatt fra tysk til engelsk)

Og at eneste grunn til at enkelte norske ateister tror noe annet, er fordi de ikke er stort mer enn forvirrede norske protestanter.
Det kan skape ødelagte sinn det.
(Eventuelt kan vi forsøke å ikke karikere motstridende virkelighetsforståelser pga isolerte påstander, og snarere forsøke å finne frem til hvilken av dem som er den som samsvarer best med virkeligheten vi alle erfarerer og lærer om.)


Tilpasset .htm-format og bilder ved Asbjørn E. Lund