10 GRUNNER TIL Å GODTA JESU OPPSTANDELSE SOM ET HISTORISK FAKTUM
Av Brian Chilton

Oversatt herfra.


Da jeg forlot tjenesten på grunn av min skeptisisme, var en av faktorene som var involvert i avgangen, bekymring for påliteligheten til Det nye testamente og Jesu oppstandelse. Folk fra Jesu Seminar fikk meg til å tenke omigjen, hvorvidt jeg kunne stole på hva Det Nye Testamente sa, og om jeg virkelig kunne akseptere Jesus fra Nasaret sin legemlige oppstandelse. I juli 2005 endret livet mitt seg. Jeg gikk inn på Lifeway Christian Bookstore i Winston-Salem, North Carolina, og leste tre bøker som forandret livet mitt mer enn noen annen bok utenom Bibelen. Jeg oppdaget Lee Strobel's 'The Case for Christ', Josh McDowells 'The New Evidence that Demands a Verdict', and McDowell's 'A Ready Defense'. Jeg oppdaget at det er mange grunner til å godta oppstandelsen til Jesus fra Nasaret som et historisk faktum.


Bevisene har i stigende grad økt i løpet av årene for historisiteten i Jesu oppstandelse. Denne artikkelen vil gi 10 av de mest fascinerende argumentene for oppstandelsen av Jesus fra Nasaret. Denne listen er ikke uttømmende og min behandling til hvert argument er ekstremt kort. Likevel håper jeg denne listen vil gi et utgangspunkt for at du vil vurdere ektheten av Jesu oppstandelse.

1. De første øyenvitner var kvinner. De første øyenvitner til oppstandelsen var kvinner. Alle evangeliene bemerker at de første personene til å oppdage den tomme graven var kvinner. Matteus bemerker at "Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven." ...Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: "Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!" (Matteus 28: 1, 5-6). [1]Kvinner ble ikke holdt høyt: I gresk-romersk kultur var en kvinnes vitnesbyrd ikke tillatt i retten. I jødiske sirkler tok det vitnesbyrd fra to kvinner for å likestille med én manns. Hvis man skulle finne på en historie, ville de siste menneskene plassert som de første vitnene, være kvinner, med mindre det ellers var sant.

2. Minimale fakta om oppstandelsen. Gary Habermas har popularisert det såkalte minimale fakta-argumentet for oppstandelsen. Minimale fakta er de tingene som aksepteres av nesten alle ny-testamentlig lærde. De minimale fakta er " 1. Jesus døde ved korsfestelse. 2. Jesu disipler trodde at han sto opp og viste seg for dem. 3. Kirkens forfølger Paul ble plutselig forandret. 4. Den skeptiske Jakob, bror til Jesus, ble plutselig forandret. 5. Graven var tom. " [2] Disse fakta er nesten universelt akseptert av nytestamentlig lærde, inkludert liberale.

3. Transformasjon av de tidlige disipler. Som nevnt i de minimale fakta, ble Jakob, bror til Jesus, forandret fra en skeptiker til en troende, på grunn av oppstandelsen. Jakob og hans brødre trodde ikke på Jesus under Jesu tidlige tjeneste (se Joh 7,5). Men Jesus viste seg for Jakob (1 Korinter 15,3-7) og Jakob ble leder i Jerusalems tidlige kirke. Hans død er registrert av Josefus. [3] Paulus er et annet eksempel på én som ble fullstendig forvandlet av Jesu oppstandelse. Paulus hadde vært en forfølger av kirken. Etter å ha vært vitne til den oppstandne Jesus, ble Paulus en herold for kirken.

4. Flaue detaljer om oppstandelsen. Historisk sett øker pinlige detaljer sannferdighet til et historisk krav. Det faktum at kvinner var de første vitner, at et medlem av Sanhedrin (det samme Sanhedrin som dømte Jesus) måtte gi Jesus en ordentlig begravelse, og at disiplene var redde og alle flyktet, tjener som pinlige faktorer for oppstandelses beretningen.

5. Villighet til å dø for det som var kjent. Mange mennesker vil dø for det de tror er sant. Men ingen vil dø for noe de feilaktig har funnet på. Disiplene visste om de fortalte sannheten. Likevel finner man at disiplene var villige til å dø for det de visste å være sant. Stefanus døde ved stening (Ap.gj. 7,59-60), Jakob, Sebedeus sønn, døde for sverdet i Herodes hender (Ap.gj. 12, 2), Jakob bror av Jesus døde, [4] og Peter og Paulus døde i hendene til Nero. [5]

6. Dokumentert bevis. Dokumentasjonsbeviset for Jesu oppstandelse er ganske bra. Historikeren søker å finne ut hvor mange primære og sekundære kilder [6] kan samles for en begivenhet for å avgjøre begivenhetens historisitet. Når det gjelder primære kilder, har oppstandelsen Matteus beretning, Johannes beretning og Paulus konto i 1 Korinter 15, inkludert de ekstra referansene fra Jakob .. og Judas. Følgende er sekundære kilder til oppstandelsen: Lukas, Markus, Clement of Rome, og i mindre grad Ignatius og Irenaeus.

7. Omstendighetsbevis. Douglas Groothius bemerker at omstendighetsbevis for historien til oppstandelsen er "nemlig den tidlige kirkenes praksis i å observere dåpen, nattverden og søndags-feiringen." [7] Dåpen er basert på analogien til Jesu død, begravelse, og oppstandelse. Herrens nattverd er et symbol på Kristi offerdød. I tillegg er det ganske rart at trofaste jøder ville flytte sin tilbedelse fra en fredag kveld til lørdag til en søndag morgen, med mindre noe viktig hadde skjedd på en søndag morgen. Den store søndags-morgen begivenheten var Jesu oppstandelse.

8. Det manglende motivet. J. Warner Wallace har bemerket i sine foredrag og bøker at når en konspirasjon dannes, står tre motiverende faktorer bak en slik bevegelse: makt, grådighet og/eller lyst. [8] Disiplene ville ikke tjene noe på å hevde oppstandelsen som historie. De løp rundt mens de ofte ble truet av jødiske og romerske myndighetene. Angående grådighet lærte de at man ikke skulle ønske jordiske eiendeler, men åndelige. Lyst var heller ikke en faktor. De lærte sølibat før vielse og ekteskapelig troskap etter vielsen. Faktisk noterer NT Wright i sin klassiske bok, The Resurrection of the Son of God, at disiplene ikke hadde noen teologisk motivasjon bak påstanden at Jesus var oppstått fra de døde, i det de forutså en militær helt og en endelig oppstandelse mot slutten av tiden. Hvilke motiverende faktorer eksisterte for disse disiplene til å finne på en slik historie? Ingen! Den eneste grunnen til at disiplene lærte Jesus oppstandelse var fordi Jesu oppstandelse hadde funnet sted. Tillegg: Det de kunne forvente for egen del, var utstøtelse fra synagogen (Joh 12,42) og forfølgelse (Ap.gj.8,1).

9. Fiendtlig attestasjon på oppstandelsen. Historisk sett, hvis man føyer fiendtlig attestasjon til en hendelse, blir hendelsen styrket. Når man vurderer myndighetens påstander om at disiplene hadde stjålet Jesu kropp (Matteus 28,11-15), blir oppstandelsens vitnesbyrd styrket. Den tidlige troen på at disiplene hadde stjålet Jesu kropp, styrkes ved oppdagelsen av Nasaret- inskripsjon som beordrer dødsstraff for alle som stjeler en kropp fra en grav. [9] I tillegg atskillige sitater om Jesus og hans oppstandelse fra Josephus, [10] Tacitus, [11] og Suetonius [12] blant andre (inkludert den babylonske talmud).


10. Flere post-oppstandelse øyenvitner. Til slutt er det flere øyenvitne vitnesbyrd knyttet til Jesu oppstandelse. Flere mennesker hadde sett Jesus levende i en periode på 40 dager. øyenvitnene inkluderer Maria Magdalena (Joh. 20,11-18), kvinnene ved graven som følger med Maria (Matt. 28,5-10), de elleve disiplene (Joh. 21,1-14), de to menn på veien til Emmaus (Lukas 24,25-26), et ubestemt antall disipler (Matt. 28,16-20); over fem hundre disipler (1 Kor.15,6), til Jakob og Paulus (1 Kor. 15, 7-8). Jeg er sikker på at det var mange andre vitner som ikke er navngitt.


Konklusjon:
Mange andre bevis kan gis for Jesu oppstandelse. Om man tenker på historiens metoder, må man forstå at det er grunn til at amerikanere aksepterer den første presidenten i USA som George Washington og ikke Svampebob Squarepants. Historien støtter påstanden om at Washington var den første presidenten. På samme måte støtter historien opp realiteten av Jesu oppstandelse. Nå er spørsmålet: Hva vil du gjøre med slik informasjon? Noen vil prøve å ignorere begivenheten. Noen vil prøve å avvise det. Andre vil anerkjenne hendelsenes faktuelle natur og tilbe Jesus som den oppreiste Herre. Det er min bønn at du vil gjøre det sistnevnte.

Merknader


[1] Om ikke annet oppgitt, er Bibelhenvisninger fra DNB-11.
[2] Gary R. Habermas and Michael R. Licona, The Case for the Resurrection of Jesus (Grand Rapids: Kregel, 2004), 48-50, 64-69.
[3] Josephus, Antiquities XX.200.
[4] Ibid.
[5] Eusebius, Church History XXV.5.
[6] Primærkilder er dokumenter skrevet av øyenvitner. Sekundære kilder er dokumenter skrevet av personer som kjenner øyenvitner. For eksempel var min bestefar et øyenvitne til det største marineslaget i 2. verdenskrigs historie. Fra den informasjonen min pappa samlet fra ham, ville han være en sekundær kilde, mens min bestefar ville ha vært en primær kilde.
[7] Douglas Groothius, Christian Apologetics: A Comprehensive Case for Biblical Faith (Downers Grove; Nottingham, UK: IVP Academic; Apollos, 2011), 553-554.
[8] See J. Warner Wallace, "Rapid Response: I Think the Disciples Lied About the Resurrection," Cold-case Christianity.com (October 17, 2016), retrieved April 11, 2017, http://coldcasechristianity.com/2016/rapid-response-i-think-the-disciples-lied-about-the-resurrection/. Tilgjengelig pr 29.11.2018.
[9] See http://www.biblearchaeology.org/post/2009/07/22/The-Nazareth-Inscription-Proof-of-the-Resurrection-of-Christ.aspx#Article. Tilgjengelig pr 29.11.2018.
[10] Josephus, Antiquities XX.9.1.
[11] Tacitus, Annals XV.
[12] Suetonius, Lives of the Caesars-Claudius 25 and Suetonius, Lives of the Caesars-Nero 16.

Opprinnelig Blog kilde: http://bit.ly/2ppUPKK

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund