Vitenskap og fornuft –del I

(Resumé fra John Lennox sin bok om 'Hawking and God')

Bilde 1 S. Hawking i rullestol og talemaskin


Det vakte en del oppstyr, da verdens mest berømte fysiker Stephen Hawking i sin bok ‘The grand Design’ ikke lenger ‘fant plass til’ Gud. Motsatt hva tittelen indikerer, er Hawkings slutning at en nå kan forklare verdens tilblivelse uten medvirkning fra noen guddom. Dermed blir konklusjonen til Hawking at fysikken ikke levner noe rom for Gud. Hawking har, sammen med mange fremragende kolleger utforsket fronten av matematisk fysikk. Kanskje det mest kjente er mysteriet omkring svarte hull. Dette har han klart til tross for en tærende sykdom på motornevroner, og at han har vært lenket til rullestol i flere tiår. Å snakke har han klart via et ‘Tekst til tale program’. I sin bestselger ‘A brief History of Time’ klarte han å nå ut til et bredere publikum, som ett stykke på vei klarte å følge framgangen til stor forskning. I slutten av bestselgerboka, kom han med et mye gjengitt sitat at ‘hvis fysikken skulle finne en ‘Theory of Everything’ (TOE), som forente de fire fundamentale kreftene i naturen: Den sterke og svake kjernekraften, elektromagnetismen og tyngdekraften, så ville vi ‘kjenne Guds sinn’.


Bilde 2 2 mulige hovedalternativer

Men i ‘The grand Design’ ser han ut til å ha endret oppfatning. Hawkings konklusjon der er at ‘spontan tilblivelse’ er grunnen til at noe finnes, i motsetning til at det ikke gjør det. Han mener, som vitenskaps-menn før ham har gjort, at en ikke trenger å trekke inn Gud. Mye av bakgrunnen for Hawkings argument ligger i forestillingen om at det er en dyptgående konflikt mellom religion og vitenskap. Men slik er det kun noen som ser det, hovedsakelig ateister. Dermed blir det ikke en konflikt mellom tro og vitenskap, men en konflikt mellom ulike livssyn. For en religiøs vil det være slik at jo mer en forstår av verden omkring seg, desto sterkere blir bildet av en intelligent, guddommelig skaper. Bakgrunnen for at vitenskapen blomstret i det 16.-17.århundre var oppfatningen at naturens lover reflekterte innflytelsen til en guddommelig lovgiver. I stedet for at kristendom hindret vitenskap, var den motoren som drev den. Da var et viktig syn at universet var dannet i tråd med ett rasjonelt, intelligent design.


At vitenskap i all hovedsak er en rasjonell aktivitet, hjelper oss å identifisere en svakhet til i Hawkings tenkning. Lik f.eks. Francis Crick, vil han ha oss til å tro at vi mennesker ‘ikke er noe annet enn’ ansamlinger av naturens elementærpartikler. Crick skrev: ‘Du, dine gleder og sorger, din hukommelse og dine ambisjoner, din oppfatning av personlig identitet og fri vilje, er i virkeligheten ikke annet enn oppførselen til en svær ansamling av nerveceller og deres tilknyttede molekyler.’ Konsekvensen skulle bli at menneskelig kjærlighet, glede og sorg er ‘meningsløs oppførsel i ansamlinger av nerveceller’. Om det skulle være slik at fornuft og sannhet bare er meningsløse bevegelser i nerveceller, hvordan skulle vi så vite noe i det hele for sikkert, f.eks. at vår hjerne var sammensatt av nerveceller?
Disse argumentene gjenkaller hva som er blitt kjent som Darwins tvil: ‘For meg, reiser det seg alltid en avskyelig tvil hvorvidt overbevisningene i menneskets sinn, som er blitt utviklet fra sinn til lavere dyrearter er av noen verdi, eller i det hele tatt er pålitelige.’ Slik reduksjonisme blir dypest sett selv-destruktiv. Fysiker John Polkinghorne beskriver dens program som ‘i siste instans selvødeleggende’. Han sier videre: ‘Om Cricks teser var sanne, ville vi aldri kunne vite det. For ikke bare forviser de våre erfaringer av skjønnhet, moral, forpliktelse og religiøs åpenbaring til å være et biprodukt, lik sekreter. Tanker er ‘ikke annet enn’ elektro-kjemiske nevrale hendelser. De blir verken sanne eller gale, de bare inntreffer. De skråsikre påstandene til reduksjonisten selv, blir ikke annet enn signaler i hjernens nevrale nettverk. Verdens fornuftige diskusjon, blir ikke annet enn avfyring av meningsløse signaler fra nervecellenes utløpspunkt.


Det synes å være en pålitelig rød tråd av selvmotsigelser knyttet til det å oppnå rasjonalitet fra irrasjonalitet. Om de strippes ned til beinet, synes de alle som mystiske forsøk på å ‘løfte seg selv etter håret.’ Når alt kommer til alt, er det bruk av menneskets fornuft som har ledet Hawking og Crick til følgesetningen at det ikke er noen grunn til å stole på vår bevissthet, når den forteller oss noe som helst. Ja, etter vårt syn må det særlig gjelde sannhetsverdien til slik ontologisk reduksjonisme (‘helheten av alt kan forklares ved å studere alle delene det er satt sammen av’).


Selve eksistensen av kapasiteten til rasjonell tanke er en peker, ikke nedover mot tilfeldighet og nødvendighet, men opp mot en intelligent kilde for den kapasiteten. Vi lever i informasjonsalderen, og er vel kjent med at informasjon knyttet til språk eller kode er nært knyttet til intelligens. F.eks. trenger vi bare å se noen få bokstaver av navnet vårt i sanden, for å knytte det til intelligens. Hvor mye mer sannsynlig er da eksistensen av en intelligent skaper bak menneskets DNA? Hver celle innehar en kolossal biologisk database inneholdende ca. 3.3 milliarder tegn. Det lengste ‘ordet’ som er oppdaget?
Naturens utrolige fininnstilling
Om ikke universet hadde akkurat de rette verdiene på en rekke avgjørende variable, hadde det ikke kunnet eksistere liv her. Liksom i eventyret om Gullhår og bjørnene er det akkurat passe.

Finjusterte naturkonstanter


Bilde 3 Bok: The constants of nature


Størrelsen på konstanter som gravitasjonskraft, kosmologisk konstant, energitettheten til materiale vitner om nøye fininnstilling. Den sterke kjernekraften kan ikke variere mer enn 0,4%. Trippel-alfaprosessen, protonstabiliteten og protonvekten kunne bare vært marginalt annerledes, om liv skulle dannes.
For at liv skal eksistere på jorda, må universet frambringe de nødvendige byggeelementer og naturlige prosesser, nødvendige for liv. Fysikerne har kartlagt fire fundamentale krefter. Disse kreftene bestemmer hovedtrekkene ved universet. De fire kreftene er den sterke kjernekraften, den svake kraften, den elektromagnetiske kraft og gravitasjonskraften (tyngdekraften). Styrken av kreftene er gitt som:
Sterk kjernekraft: 15; Svak kraft: 7,03*; Elektromagnetisk kraft: 3,03*. Gravitasjonskraften: 5,9*. {   betyr 1/10 (opphøyd i x) -eks: =0,01 (1 på plass 2 etter desimalkomma}.

Sterk kjernekraft: 15; Svak kraft: 7,03*E-3; Elektromagnetisk kraft: 3,03*E-12; Gravitasjonskraften: 5,9*E-39.

{E betyr her 10 opphøyd i; hvor (10 opphøyd i x): betyr 1 med x nuller bak; 10opphøyd i -x: betyr 1/10 (opphøyd i x) -eks: E-2 =0,01 (1 på plass 2 etter desimalkomma-oversetters tilføyelse}.


Bilde 4 Hydrogen atomet Fra: Wikimedia Commons


Det faktum at gravitasjonskraften er 40 størrelsesordener mindre enn den sterke kraft, er nødvendig for den kosmiske ordningen. Spesielt er det avgjørende for å danne stabile stjerner og plantebaner. På den andre siden, dersom gravitasjonskraften hadde vært litt svakere, så ville ikke noen stjerne eller galakse blitt dannet i det hele.
Dersom den sterke kraften hadde vært bare litt svakere, ville kun hydrogenatomer eksistere. Dersom den sterke kraften hadde vært litt sterkere i forhold til den elektromagnetiske kraften, ville en atomkjerne med to protoner vært det standardiserte trekk ved universet. Det er tvilsomt om noen stjerner eller galakser da kunne dannes.
For at liv skal være mulig, må mer enn 40 elementer kunne bindes sammen til å danne molekyler. Et molekyl består av flere atomer, og atomene har en kjerne av nukleoner (protoner og nøytroner). Vi skal se litt nærmere på hvordan en kan få de rette nukleoner, elektroner og molekyler.


3.10.2. Danne riktige atomer


Biologiske molekyler kan ikke dannes dersom det ikke forekommer et tilstrekkelig utvalg av atomer av forskjellig form og størrelse. For at det skal skje, må det foreligge en delikat balanse mellom naturkonstanter som styrer styrken på sterke og svake vekselvirkninger, gravitasjonskraften og grunntilstandsenergien i atomkjernene. Den sterke vekselvirkningen avgjør i hvilken grad protoner og nøytroner bindes sammen i atomkjernen. Dersom denne kraften er for svak, vil ikke protoner og nøytroner holde sammen. I dette tilfelle vil vi bare ha hydrogen i universet.


Bilde 5 4 Fundamentale krefter


På den annen side, dersom den sterke vekselvirkningen var litt sterkere enn observert, ville protoner og nøytroner være så tett sammenbundet at ingen av dem ville være frie. I det tilfellet ville det ikke være hydrogen i universet. Livets kjemi er umulig uten hydrogen. Livet ville ikke være mulig om den sterke vekselvirkningen hadde vært 2% svakere eller 0,3% sterkere, enn vi observerer. For å kunne bygge opp en rekke ulike stabile strukturer som kan vekselvirke, må atomene ha store strukturer med åpent rom mellom atomkjernen og elektronene. For at dette skal være mulig, må finstrukturkonstanten (a=1/137) og forholdet mellom elektronmasse og proton-masse (n(e)/mp=1/1836) være små. De små verdiene gjør det mulig å danne lange kjeder av DNA-molekyler. Hadde disse konstantene vært for små, ville det ikke være mulig å bygge stabile atomer.


Bilde 6 Celleånding

Styrken på gravitasjonskraften bestemmer temperaturen i kjernene av stjernene. Dersom kraften var større, ville temperaturen i stjernene bli så høy at den ville brenne opp for fort, til at det kunne produseres livgivende elementer. En planet som skal opprettholde liv, må bli støttet av en stjerne som er stabil og brenner over lang tid. Om gravitasjonskraften var for svak, ville stjernene ikke bli varme nok til at kjernefusjon kunne forekomme. Det ville ikke produsere tyngre elementer enn hydrogen og helium.
Astrofysikeren Fred Hoyle har påvist at grunntilstandsenergien til atomkjernen i helium, beryllium, karbon og oksygen må være justert i forhold til hverandre, om livet skal eksistere.  har et energinivå som er bare litt høyere enn summen av energinivåene til  og . Uten denne finjusteringen, kunne en ikke forvente tilstrekkelig produksjon av karbon. Energinivået til  har nøyaktig riktig verdi for å hindre at all karbon går over til oksygen og for å sikre tilstrekkelig produksjon av  for liv. Dersom energiene hadde avvik i forhold til hverandre på mer enn 4%, ville det ikke dannes et univers med tilstrekkelig oksygen eller karbon til at livet skulle eksistere.
Rasjonell støtte for Guds eksistens

Bilde 7 To hovedgrupper innenfor de 4 alternativene


Rasjonell støtte for Guds eksistens er ikke bare å finne i vitenskapens domene. For rasjonalitet og vitenskap er ikke samsvarende, som mange folk synes å mene. F.eks. er alle mennesker på ett eller annet vis moralske vesener, som er i stand til å forstå forskjellen mellom rett og galt. Det er ingen vitenskapelig rute til slik etikk. Det innrømmes av alle, unntatt de mest hardbarkede scientister, som altså mener at vitenskap er den eneste vei til sann kunnskap. Fysikk kan ikke inspirere vår opptatthet av andre, heller ikke var vitenskap ansvarlig for uselviskhet, som lenge har vært en menneskelig egenskap. Det innebærer ikke at etikk er ikke-rasjonell. Liksom fininnstillingen av naturkonstantene og den rasjonelle begripeligheten av naturen peker mot en ikke-verdslig intelligens, slik peker også eksistensen av et felles verdisett av moralske verdier mot et transcendent moralsk vesen. Historien er også en viktig kilde til rasjonalitet. Det er lett å overse at historiske metoder også kan spille en viktig rolle også i vitenskapen.

 


Oversatt og omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund