Religion og samfunn

(utvalgte avsnitt fra 'Alarm' av Hanne Herland, Luther forlag samt leder i Vårt Land 7.nov. 2012)

Nietsche dødHelt siden Nietzsche på slutten av 1800-tallet erklærte at Gud var død, har tilhengere av opplysningstidens ateisme antatt at han hadde rett. Slik gikk det derimot ikke. Undersøkelser har lenge gitt sekulariseringsteoriene motstand. De bekreftet synet på Den Allmektige og det overnaturliges påvirkning på mennesket ikke er svekket i moderne samfunn. Der tradisjonelle former for religion og kirketilhørighet mister fotfestet, vokser det opp nyreligiøse bevegelser og alternative kristne trosformer utenfor kirkerommet. Noen teorier går på at det vil bli mer av folkelige former for tro på det overnaturlige, mens de som så for seg at religionens betydning ville minke etter hvert, ser ut til å ha tatt feil.

Mennesker fortsetter å være religiøse i moderne samfunn. De finner nye måter å tilnærme seg sentrale kulturelle verdier med rot i tradisjonell religion. De finner også moderne uttrykk for tilbedelse og søking etter indre fred. Mangfold og pluralisme i det det globaliserte samfunn innebærer ingen motsetning til å fastholde sin egen kulturelle og religiøse tilhørighet. Mangfold leder heller ikke nødvendigvis til en situasjon der det er nødvendig å forvise religionen til privatsfæren.

fhv. kirkestatsraadI Norge har progressive, verdiliberale krefter lenge søkt å få kontroll over kirken. Det har vist seg være et vellykket politisk virkemiddel å søke kontroll over kirken i den hensikt å styre den bort fra tradisjonell Gunnar Staalsetkristendom. I lengre tid før frigjøring fra statens åk, lot man seg presse til å følge den statspålagte inkluderingsteologien, som innebar at det kristne budskapet ble redusert til en humanistisk folkekult. Dette fant sted gjennom politiske myndigheters utnevnelse av biskoper. I iveren etter å bli en kirke for alle og av redsel for ikke å følge med tiden, har kirken mistet mye av sin egenart. (Kilde stipendiat og teolog Eskil Skjeldal)

Det å bygge ned norske kulturelle verdier vært en fanesak for progressive og verdiliberale i årtier. Argumentet som ofte brukes er at de kan virke støtende på muslimer eller andre minoriteter. Når man skyver muslimer foran seg og påstår at de reagerer på julefeiring av Jesu fødsel i skolen, vitner det om lite kjennskap til Islam. Issa Kurdisk jul(Jesus) framstår der som den største profeten etter Muhammed, og han nevnes faktisk betydelig flere ganger i Koranen. Feiring av jul er dominerende i muslimske land som Saudi-Arabia. Dersom de to religionene skulle bytte posisjon, vil nok den radikale kultureliten bytte posisjon og motarbeide Islam på samme måte, religionsfiendtlig som den er. I verdispørsmål har dessuten kristne og muslimer langt mer til felles enn makteliten ser ut til å forstå.

troens glødI følge internasjonale undersøkelser sier troende at religiøse ledere skal være mer opptatt av religionens kjerne, og utgjøre en tydelig røst i sosiale og etiske spørsmål, både på den private og den nasjonale arena. Norske kirkeledere framstår dermed som ute av takt med internasjonal tidsånd, der tydelighet og fryktløshet definerer åndelig lederskap. Politiserte biskopers passivitet, gir inntrykk av at de fremstår lunkent likegyldige til den pågående avkristningsprosessen i Norge. Når det radikale elementet i kristen tro fjernes, mister også troen sin genuine glød. Når det mangler åndelige ledere som sier fra og tør innta upopulære standpunkter, blir mye av det andre som skjer blodfattig og uten evne til å revitalisere kirken.

Media voldMange bidrar til protester mot dette ved å boikotte gudstjenestelige handlinger: Selv om det er over 70% som tror på Gud og en metafysisk dimensjon, deltar kun 2% fast på gudstjenester. Et sosiologisk kart bekrefter at mange som tror på Gud ikke søker til kirken, fordi en føler at budskapet er preget av en politisert agenda og mangler genuin åndelighet. Det store flertall er forankret i en mer privat religiøsitet. tre dim-menneskeI 2001 viser kirkeforskningsstatistikken at 84% er tilknyttet et trossamfunn, til tross for at kulturradikal elite har jobbet hardt for å bevege folk bort fra religiøs tro, via media og utdanningsinstitusjoner.

I 'Verdens beste land' påstår professor Nina Witoszek at det er blitt skammelig å ha en sjel. For lenge siden var det skammelig å ha en kropp, nå er det skammelig å ha en sjel med religiøse og åndelige behov, sier hun. Hun beskriver historien fra den lavkirkelig pietismen og fram til i dag, der venstresidens gudsfornektende sekstiåttere holder på makten med en klam hånd. Hun er lei av alt snakket om toleranse og dialog, og mener det fungerer som tåkeleggende maktspråk. Den som lever i et land med en utydelig kirke og en utstrakt grad av latterliggjøring av troende, enten det er muslimer, kristne eller andre religiøse-kan lett miste vidvinkelsynet på massive trender som preger verden forøvrig.

fet mannVi er blitt 'verdens beste land' også i egne øyne, med all den behagelige luksus som ligger i en slik status. Parallelt har vi hatt en ubehagelig utvikling som få synes å ville prate om: Norge har en av verdens høyeste selvmordsstatistikker blant unge menn. Dessuten plages samfunnet av et rått og selvdestruktivt narkotikamisbruk, bredt fordelt i ulike samfunnslag. Dette misbruket gjøres det lite for å få slutt på. En unødig høy abortstatistikk, et gigantisk pillemisbruk blant kvinner og psykiske problemer knyttet til dette, gir samlet en pekepinn på underliggende kultursykdommer. Hvordan kan et av verdens mest materielt vellykkede land bære så stor preg av psykisk og medmenneskelig lidelse?

Kjønns likeverdKulturen dras i flere retninger mellom de som mener at det rasjonelle er å beholde det tradisjonelle verdisystem og de som mener man må reformere og endre samfunnet i verdiliberal retning, bort fra tradisjonelle kristne verdier. Det var kristendommen som introduserte menneskesynet som brøt med elite-basert demokrati i antikken. Basert på likhetsprinsippet ble tanken om at hvert menneske har en helt spesifikk verdi, uavhengig av klasse, kjønn, religion eller rasetilhørighet.

StalinHistorisk sett ville sekularismen minke religiøse lederes maktmisbruk mellom å skille kirke og stat. En ønsket på det viset å unngå flere blodige religionskriger i Guds navn. Men intet århundre i historien har sett så mange folkemord i som det 20.århundre. Det har skjedd under gudsfornektende ateister som Stalin, Hitler, Mao og Pol Pot. Disse står, i hvert fall indirekte, bak drapene på over hundre millioner mennesker. Makt ser ut til å korrumpere, enten det er religiøse eller ateister som sitter ved roret.

Robin HoodFor at liberale, sekulære samfunn skal fungere godt demokratisk -er det avgjørende at nestekjærlighetsbudet praktiseres. Dette vil ikke hedonismen ta inn over seg. De som deltok i 68-opprøret mot elitemakten, er de samme som i dag troner på samfunnsmaktens topp. Rollene er byttet: Robin Hood er blitt sheriffen av Notingham. Venstresiden er blitt høyresiden, og dermed sin egen negasjon. De er blitt symbolet på borgerskapet.

En av svakhetene ved 68'ernes tenkning er at de antar at 'reform alltid er til det bedre'. Men enhver endring er ikke alltid til det bedre. Jfr. nazisismens demokratiske valgseier i Tyskland i 1932. I den grad venstresidens vekt på folkets beste forvitrer, går solidariteten til grunne. Nedvurdering av vår egen kulturelle bakgrunn som lå nedfelt i det kuturradikale prosjekt, bidro til at verdirelativismen så en oppgave i å kjempe mot samfunnets tradisjonelle autoriteter. En moderne og fremtidsrettet kultur skulle basere seg på en universell vitenskap som erstattet tro, tradisjon og nasjonal kultur, mente man. Det var nesten så man Psykosomatisktrodde at bare siste rest av norsk kultur var fjernet, ville den sosialistiske utopi virkeliggjøres. I dag erkjenner vi at samfunnet ikke ble et paradis, selv om 68'ernes tankegods gjennomsyrer hele samfunnslag og styrer politikken i sektor etter sektor.

En underliggende tristhet tynger den vestlige kultur. Sivilisasjonen er teppebelagt med en lett melankolsk tåke av nevroser og psykiske lidelser. Den seksuelle frigjøringen og bruddet med samvittighetens plikter ble likevel ikke løsningen, slik Sigmund Freud antok. Hva er så årsakene til vår materielle sivilisasjons konstante lidelse? Kapitalismen som søker den beste måten å skape velstandsøkning på, kan gli over i råbarket egoisme om grådighet og ikke fornuft og samfunnskonsekvens får råde. Det hensynsløse og a-moralske pengejaget som kun er egoistisk motivert, bryter med opprinnelig gode intensjoner i kapitalismen. Der forutsettes at aktørene handler rasjonelt og opplyst, samt at grunnsteinen i systemet: tillit, ikke forvitrer.

Fra regjeringshold har en lenge prøvd å overvinne den konservative kraft i kirken, gjennom politisk innfiltrering. Men den tilsynelatende seieren over religiøs tro, har ikke lyktes. Rundt 70% tror på en Gud og det overnaturlige. Blant disse er det mange som har en aktiv og tradisjonell kristen forankring. De holder seg gjerne unna områder der ministre eller politiske maktmennesker kan styre utviklingen. Det står en kamp om religionens rolle i det offentlige rom. I hvilken grad kan logiske, religiøse bidrag forme verdidebatten i sekulære samfunn? Det Jesus verdens lyssynes rimelig at samfunnet både trenger den rasjonelle troen og den fornuftige vitenskapen. Den metafysiske dimensjonen kan forløpe parallelt med den fysiske. Det ene utelukker ikke det andre.

Kjernen i den vestlige sivilisasjonens religiøse røtter er at mennesker ikke finner fred i en tidsalder som bærer tungt preg av ondskapens virkende kraft, uten erkjennelse av sitt åndelige opphav -sin eneste kilde til eksistensielt lys. Nestekjærlighetsbudet peker på behovet for å hjelpe andre. Vi er alle knyttet til hverandre. Hvis vi først skal være egoister, som vi gjerne er, bør vi i det minste være intelligente egoister som hjelper hverandre. Kristendommen er i massiv vekst over hele verden. Bevegelsen karakteriseres av sterke lederskap som fastholder De Hellige Skrifters etiske prinsipper og religionens overnaturlige kraft i konflikt med progressive, verdiliberale krefter.

IntoleranseI dag er toleranse i ferd med å bli et moteriktig herskeord. Det brukes for å undertrykke troende mennesker som fastholder religiøse dogmatiske sannheter, og avviker fra verdirelative kulturradikale oppfatninger. Forhåndsdefineringen av hvilke perspektiver som regnes som 'tolerant og respektfullt', er så sterk at det i praksis hemmer den frie tanke og ytringsfriheten. Ordet toleranse betyr at man respekterer motparten. Det betyr ikke at den ene part automatisk må bøye seg for den andre, eller at begge må bli enige til slutt.

Jeg snubler Gud løfter oppDersom enkelte politisk populære perspektiver nyter så stor anerkjennelse at andre meninger undertrykkes av maktpolitiske hensyn, er det behov for et kulturopprør mot den meningstrange enighets-orienteringen som preger store deler av norsk offentlighet. En rekke forskere, filosofer og forfattere påpeker Bibelens enestående evne til å beskrive det falne mennesket og den åndelige veien til indre frihet. En av Europas mest kjente forfattere (Michel Houllebesq), sier at det er umulig å posisjonere seg slik at man utelukker det religiøse. Det er for et samfunn det samme som selvmord. Vi får håpe han når fram med det i EU-sammenheng. Den religiøse morals betydning for europeisk kultur er klar nok, for den som vil se.

Når islamister i Norge er fiendtlig innstilt mot norske jøder så opptrer de i tråd med sin kultur. Det har Arfan Bhatti med våpendessverre lenge vært standard å lære opp ungene til jødehat i muslimske kretser. Men når de ikke innser at trusler mot jøder er brudd på norsk lov, så har ikke integreringsprosessen lykkes i forhold til disse. Hvordan kan en gå fram for å få bukt med slike holdninger? Det kan faktisk være nærliggende å se på hvordan en klarte demme opp for høyreekstreme holdninger for noen år siden. Det ble bygd på to pilarer: En klar og bredt forankret folkelig avvisning av ideene ekstremistene sto for, og voksenpersoner som tok dem på alvor, gikk i møte med dem og fikk dem til å innse at de var på feil vei. Nå er det om å gjøre å vende retningen andre veien. bort fra periferien..

Det burde være mulig å gjenta denne oppskriftene, men de unge islamistene ser domfellelser som en bekreftelse på at nordmenn er vantro som må bekjempes. Det tyder ikke på at en sekulær tilnærming er tilstrekkelig. Dette handler så til de grader om religion og kultur. Det trengs et samarbeid med solide muslimske profetens ummahlærde, som kan vise dem at det profetens ummah står for, ikke er hovedstrømmen i islam, men en ekstrem variant. Det trengs noen som få dem i tale og inkludere dem, uten å akseptere det de står for.

Profetens ummah bekjempes ikke ved å stigmatisere religion i sin alminnelighet, eller islam spesielt. Heller ikke ved å stenge religion ute fra offentlige fellesrom. Det medvirker snarere til å befeste de ekstreme i sitt verdensbilde. Sunn religion er det beste våpen mot ekstremistisk religion.

 

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn Lund