Omtale av brudd med kristensekt p.g.a. evolusjonsteorien

Omtale av artikkelen her.
Jeg skriver denne artikkelen som kristen, og gammel-jord kreasjonist. Det innebærer at jeg står for mye av det samme synet som Jehovas vitner i forhold til skapelsen, bortsett da fra at jeg mener at Jesus selv var med å skape alt, slik den nye Bibeloversettelsen (2011) greit får fram, se Joh 1,3-4. Det er kun skapelsessynet til Jehovas vitner jeg deler, som det kommer fram under her.

Artikkelen fra NRK's livssynsavdeling startet bra med å omtale situasjonen i en 'lukket' organisasjon, for 13 år siden. Mye der virker styrt av konsensus tenkning, i form av at man 'må være enig med ledelsen', men slik virker det faktisk mer og tendense i resten av samfunnet også. Om man opponerer mot utsatte grupper, regnes det som at man ikke er glad i dem. Men praktisering av et slikt syn, stopper gjerne opp i forhold til kristne, og Jehovas vitner m.fl. Men om man sier fra, kan det være fordi man mener at det finnes en allmenn sannhet, og at det er mer kjærlig å si fra, enn å late som man er enig ('tolerere') og holde munn.

Selv om Jehovas Vitner (JV) har et direkte og rimelig konkret bilde av onde åndsmakter, så har de i det minste en dualisme. Det er tragisk når materialisme/positivisme underforstått blir forutsatt som det eneste 'fornuftige' i NRK-artikkelen. Det er tydelig hvilket livssyn som er det dominerende der i gården (naturalisme). Om materie i form av svirrende partikler, styrt av fysiske lover var alt som fantes, og våre tanker ble forutbestemt av bio-kjemiske prosesser i hjernen, hvordan skulle vi da kunne ha tillit til at noe vi tenker, inklusive materialisme, er sant?


Det er forsåvidt interessant å se eks. på hvordan indoktrinering av barn, via media, sådde spirer i barnesinn. Men at fremstillingen bygger både på en falsk motsetning og falske fakta, forsvinner i sammenhengen. At jorda ble til for ca. 4,5 milliarder år siden er anerkjent, men å knytte det sammen med en enorm eksplosjon (Big Bang?) blir misvisende. Det en livssynsavdeling kunne formidle, er vel det samme som Jehovas vitner formidler og kirken tradisjonelt har gjort, at noen står bak denne eksplosjonen. Herav den falske motsetningen (dikotomien). Det er mer sannsynlig og krever mindre tro at Noen står bak jorda og verden, enn at ingen gjør det -kalam-argument. Spesielt om de hadde giddet sjekke den ekstreme Fininnstillingen som kreves for karbonbasert liv -her.


Så kommer en gjengivelse av skapelsen av liv samt av dyr i ulike ordener og klasser i dyreriket. Når det er snakk om en direkte skapelse, er det noen innflytelsesrike røster som ønsker kalle det som tradisjonelt ble kalt skapelse, for kreasjonisme. Når Jehovas vitner tror at verden og jorda ble til over lange tidsrom, blir det feil å hevde at det er bokstavelig ut fra Bibelen, om man ikke da tolker dagene som lange perioder (som 'yom' også kan bety). Det blir nok milliarder av år, i stedet for tusener, slik JV hevder, men tiden det tok er verken noen hovedsak i Bibelen eller berører noe sentralt kristelig lærepunkt. Det eneste problemet er at det gir næring til en for ivrig fantasi om at alt skulle ha utviklet seg selv, ut fra den 1.cellen.


Igjen er det uttrykk for et livssyn mer enn vitenskap. Vitenskapen har forsket i over 70 år på livets opprinnelse, og man har ikke kommet noe nærmere hvordan dette skjedde, til tross for ulike spekulative teorier. Når kristne, i motsetning til JV, lar se dupere av slike, tyder det på lite kjennskap til hvor enormt spesifisert, komplekst livets informasjon er sammensatt. Et innblik i dette, kan man få her. Det kunne også vært et poeng å sjekke opp opplysningen om at "Norske miljøer jobber for at det skal undervises i en variant av dette som kalles Intelligent Design (ID) i skolen". Her er tidsbegrepet sentralt, og tiden er ennå ikke moden for det. Det er også verdt å merke seg at ID vinkler problemstillingen vitenskapelig, i motsetning til ut fra Bibelen, selv om man altså aksepterer intelligens som den beste forklaringen på ting i naturen.


Om John Petters syn på evolusjon var noe banalt, så trengte det ikke stå i motsetning til hva de andre i forumet (gruppepress?) forklarte: At arter på ulike steder tilpasser seg miljøet og endrer seg som følge av det, er beskrevet bl.a. i Darwin Devolves, av Michael Behe. At evolusjonen fremdeles fremstilles som et tre med forgreininger, når fossiler fra Kambrium viser at nesten alle phyla kom relativt raskt til stede (progressiv skapelse), fullt utstyrt med øyne, så langt som man kan fortelle fra fossilene. Endring fra en kroppsplan, for eksempel en svamp eller en orm, til en annen kroppsplan, slik som fisk, krever mange dramatiske endringer for å bli gjennomført, på en gang. Tusenvis av nye gener kreves -her.


Hvordan kunne det være mulig å avvise Gud til fordel for vitenskapen? I og med at vitenskapen selvpålagt begrenser seg til det materielle univers, skal det ikke være mulig. Det blir som om en mann med metalldetektor gjennomsøker et jorde, og hevder at alt som finnes under jorda er metaller. Nå må det jo sies at om hensikten var å forkaste evolusjonsteorien basert på kunnskap, så er ikke akkurat Richard Dawkins peronen å starte hos. Han var dessverre ung i en periode da ny-ateismen våknet til live, og akademia lot seg dupere. Senere har mange tatt avstand fra ateisme, fordi det er blitt tydelig at det er det, og ikke vitenskap, som Dawkins har formidlet. Samme Dawkins har jo også hevdet muligheten av at livet er bragt hit av intelligente vesener (aliens) -her. Bare man slipper å stå til ansvar overfor en Gud, så kan man gå med på litt av hvert. Heller ikke John Petter syntes immun mot dette.


At Og Bibelen er den absolutte autoritet for JV, krever tilleggskomentar: De har egen oversettelse og tolker bort utsagn om Jesu guddommelighet. Om ikke det var Guds-bespottelse -å hevde at han selv var guddommelig (Messias), som Jesus ble dømt for hos Kaifas, hvorfor skulle han da bli dømt til døden? Det skjedde ikke fordi han sa at de skule elske sin neste.. Forbuden frukt smaker best, er vel et ordtak som passer på John Petters utforsker-nysgjerrighet. Mennesket falt på det punktet i syndefallet, og begynte å 'kjenne godt og ondt.' At mennesker kan dø underveis, behøver ikke bety at Gud har forlatt dem. Heller ikke trengerfolk som forlater Jehovas vitner, dø i slaget ved Armageddon. Men det er en lov om at hva du fyller sinnet med,vil ha følger. Ideer har konsekvenser. At JV har et bias mot evolusjonsteorien, virker heller ikke helt unaturlig.


Men de fleste mennesker lever i sin egen sfære. Hva slags svar ville ha tilfredsstilt John Petter. Ut fra kristen trosforestilling, kunne han ikke uten videre forvente at Gud ville høre en bønn som ikke ble bedt i Jesu navn. Det er via Ham at Gud kan ha en relasjon til mennesker, selv om han har lovt å svare folk i nød. Muligens krevde John Petter et svar der og da, men da blir det mer som en kommando å betrakte. Egne tanker om Guds nærvær og fravær, blir fort følelsesbestemt. Det kan virke som desperasjon var det som felte ham, muligens burde han ha bedt den samme bønnen helt fra han begynte å lure på hans ekssitens. Det er også farlig å la mennesker få slik makt over en, at om det kan vises at de tar feil, så går hele ens livssyn med i dragsuget


Hans tanker om demoner virker som psykologiske skremmebilder. At det finnes noe ondt i verden, er noe alle kan erkjenne. Om ikke åndskrefter finnes, måtte vel alt det onde i verden komme fra mennesker. Ville det være noe bedre? Det kan være sunt å konfrontere sin frykt, men livet har litt for mange eks. på folk som legger seg åpen for demoner, og media synes å prioritere å profilere disse. Stillhet kan benyttes til å fylle en med ulike ting, det hjertet er fylt av osv. Fellesskap og mening er sentrale forhold i kristendommen. En trenger ikke forlate Gud for det, og en allmenn sannhet og mening, som finnes i enhver sammenheng og livsfase, er det ikke lett å begrunne uten at Gud finnes. Livsnytelse og følelse av frihet fra ansvar, til tross. Om han tror at det er slutt på at folk dømmer ham, tar han nok feil, selv om de ikke sier det direkte. Og det avgjørende er hvem som skal ta ansvar for det gapet det er mellom Guds krav og hans måloppfyllelse, slik det er for alle mennesker. Vil vi gjøre det selv, eller skal vi benytte Guds soning i Guds enbårne Sønn, Jesus Kristus, vår Herre?

Kommentert av Asbjøn E. Lund