DØMMER SELVMORD NOEN TIL HELVETE?
Av Brian Chilton
Oversatt herfra.


MERK: Vi har nylig mottatt et spørsmål knyttet til dette emnet, så vi bestemte oss for å reblogge denne oppføringen. Vi tror at dette er et ekstremt viktig problem vi trenger å håndtere som et kristent samfunn.
Pastor Rick Warren og hans familie led et stort tap da hans sønn døde fra selvmord. Selvmord er drapet på ens eget selv. Det er en forbrytelse og en synd siden det er et liv tatt som ble skapt i Guds bilde. Sikkert, er våre tanker og bønner med familien Warren. Dette innlegget er laget i oppriktig respekt for familien. Det var derfor jeg følte meg ledet til å dekke dette problemet nå, da det er mange som har blitt rammet av selvmord. Med det i tankene har mange teologiske problemer med selvmord.

Fordømmer selvmord noen til helvete?

Mange spør om selvmord kan tilgis. Den vanlige tanken er at selvmord ikke kan tilgis og straks fordømmer noen til helvete fordi personen som begår forbrytelsen ikke ville ha tid til å be om tilgivelse etter å ha begått synden. Er dette sant? Enda mer enn dette, er dette (bekjenne synd) slik vi skal se frelse? For å svare på spørsmålet om selvmord og frelse, må vi først undersøke selve frelsen. Så før vi svarer på spørsmålet om selvmord fordømmer noen til helvete, må vi først svare på følgende spørsmål: Hvordan frelses en person? Hvem er det som frelser? Hva er frelsens dybde? Hva med synder som ennå ikke er overgitt? Etter å ha svart på disse spørsmålene, vil det være vårt mål å svare på spørsmålet ved hjelp av det grunnleggende fra Bibelen om frelsen hvorvidt selvmord automatisk fordømmer en person til helvete. Først må vi spørre hvordan blir en person reddet?


Hvordan blir en person frelst?
Hva betyr det å bli frelst? Teologisk sett betyr det at vi har tilgang til Gud og har et løfte om en himmelsk eksistens etter at vi dør. Vi kaller det som "frelst" fordi vi innser at vi har blitt frelst fra syndens straff og et rettmessig evig bestemmelsessted i helvete. Så, å bli frelst betyr at man har et løfte om evig liv med Gud i himmelen. Så, hvordan frelses en? For å svare på det spørsmålet, la oss se på et kraftig stykke skrift av Paulus skrevet til Efeserne. Paulus skriver: "Ef 2,8-10 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." [1] Vi vil undersøke mer av passasjen som kommer etter denne teksten senere i artikkelen. Men først, la oss spørre, hvordan skjer det at en person er frelst?
Paulus gjør det helt klart at frelse kommer 'av nåde ... gjennom tro.' Ordet 'nåde' eller 'charis' representerer 'gratis', 'god vilje' eller 'godhet'. Så sier Paulus at det er ved Guds vilje eller veldedighet som vi får frelse. Mer om dette på et øyeblikk. Men, hva betyr Paulus 'ved tro'?
Ordene 'gjennom tro' i den greske teksten er 'dia pisteuos' eller 'gjennom tro.' 'Tro' betyr ikke et blunk i mørket, men en ting som kan stole på og være kjent med sikkerhet. Derfor indikerer teksten at det er gjennom en persons avhengighet av Guds gave gjennom Kristus Jesus at man kan bli 'frelst' eller inngå et rett forhold til Gud. Med andre ord er det gjennom tillit og avhengighet av Gud gjennom Kristus Jesus. Men hvem er det som frelser?


Hvem er det som frelser?
Hvis du fulgte det forrige spørsmålet, kan du tydelig se at det er Gud som frelser. Frelse er Guds gave til oss. Vi kan spesielt se dette i det Paulus fortsetter å si, " Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv." [2] I den greske teksten avsluttes uttalelsen 'Theos to Doron' eller 'Gud giveren'. Paulus gjør dette enda mer klart i den greske tekst. Gud er den som gir gaven. Jeg kan ikke redde meg selv. Du kan ikke redde deg selv. Det er bare én som kan gi frelsens gave ... Gud alene. Dette er avgjørende for å forstå problemet for hånden.
Hvis det er Gud som frelser, så er det ikke ved menneskets gjerninger. Det er Gud som kaller en person til frelse. Det er Gud som går inn i et mottakelig hjerte. Det er Gud som renser. Det var Gud som bar straffen for vår synd. Og det er bare Gud som kan forkynne oss rettferdig-gjort eller uten skyld. Denne frelsen er ikke noe jeg kan gi deg. Det er ikke noe du kan gi deg selv. Det er en gratis gave som tilbys av Gud.
Tenk på det som en julegave. Hvis du skulle kjøpe en elsket en julegave, ville du kjøpe nåtiden. Du ville sette den i en boks. Du ville pakke inn nåtiden (med mindre du ikke kan pakke inn eller bare er lat). Du ville gi gaven til rett tid. Det eneste som personen som mottar gaven, ville gjøre, var å åpne gaven og motta den. Det er det samme med denne frelsen som vi snakker om. Så bringes vi til et annet spørsmål, hva er dybden i den frelsen?


Hva er denne frelsens dybde?
Når vi spør om salvelsens dybde, spør vi hvor dypt frelsen trenger gjennom? Dekker det alle synder eller er det en delvis form for tilgivelse? Vel, la oss se på noen viktige passasjer som vil hjelpe oss å forstå dette problemet bedre.
Forfatteren av hebreerne skriver i Hebr 7,25-27 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. 26 Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. 27 Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.
Dette avsnittet er av kritisk betydning. Forfatteren av hebreere viser at Jesus er en yppersteprest som var syndfri. Han måtte ikke tilby et offer for seg selv. Snarere tilbød han en offer en gang for alle. Denne engang offeret dekker et mangfold av synder i den angrende troende. Se også på det som er skrevet i det første verset. Forfatteren av hebreerne skrev at "Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham." Hvis denne frelsesgrunnlaget gjelder for alltid, hva kan fjerne det? Jesus gir oss et nytt hint om frelsens dybde.
Jesus sier selv: "Joh 10,27-29 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd." To ting skiller seg ut i dette avsnittet også. En; Gud er større enn alle. Hvis Gud sier at noen er tilgitt, hvem kan hevde noe annet? Ingen. To; Ingen eller ingenting kan ta noen bort fra Guds hånd. I spørsmålet for hånden er dette stort i å forstå utfallet. Men vi må også spørre, er det noe som er utilgivelig?


Er noe utilgivelig?
Nevner Bibelen noe som regnes som 'utilgivelig'? Med 'uforgivelig' indikerer vi noe som det ikke er tilgivelse for. I forbindelse med spørsmålet om selvmord har noen 'forhøyet' den synden som en utilgivelig synd. Men hva er oppført som utilgivelig? Vet vi det? Egentlig, ja, det gjør vi. Vi vet fra Jesus selv.
Jesus sier: "Matt 12,31-32 Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot ånden skal ikke bli tilgitt. 32 Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende. " Hva er denne utilgivelige synden?
Hvis du ser på sammenhengene i passasjen, hadde fariseerne tidligere tilskrevet Den Hellige ånds arbeid gjennom Jesus til Satan. Jesus viser at tilskrivning av Guds arbeid, nærmere bestemt Helligåndens arbeid, til djevelen er utilgivelig. Kan noen gjenta denne synden i dag? Fra teksten ser det ut til at den eneste måten denne synden kunne gjentas er hvis man dør uten å anerkjenne åndens frelsesverk i og gjennom Jesus Kristus. Derfor er den utilgivelige synden å forkaste åndens arbeid gjennom Kristus Jesus til døden. Legg merke til at Jesus sier at all annen synd og blasfemi vil bli tilgitt, unntatt denne. Er selvmord den utilgivelige synden? Det er ikke ifølge Jesu ord.


Vi begynner å få et klarere bilde på problemet nå. Men vi har et spørsmål som må løses før vi formulerer en konklusjon om spørsmålet om selvmord og frelse. Noen vil hevde at selvmord ikke kan tilgis fordi personen som begikk handlingen, ikke var i stand til å be om tilgivelse etter å ha begått gjerningen. Så, hva med syndene som ennå ikke er begått? Er vi tilgitt for fremtidige synder, eller må vi be om tilgivelse etter å ha begått hver bestemt synd?

{Avhengig av Bibelsyn, vil noen her trekke inn: Hebr 10,26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. I denne sammenheng er ikke dette verset særlig anvendelig, da det forutsetter en vedvarende, gjenstridig og bevisst holdning, hos vedkommende. Det vil i denne sammenheng si et bevisst og villet, planlagt selvmord, noe som bare gjelder i et fåtall slike tilfeller. -oversetters tilføyelse.}


Hva med synder som ennå ikke er begått?
Forfatteren av hebreerne gir oss en anelse om dette spørsmålet i det forrige skriftstedet som vi siterte i hebreerne. Paulus skriver i Romerbrevet: Rom 5,8-9 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! Rom 5,19-21 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige. 20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.


Ok, dette var mye. Men la oss se på noen viktige prinsipper. For det første kom synd inn i hele menneskeheten gjennom den ene opprørske handlingen til de to første menneskene (Adam og Eva) mot Gud. Fra det øyeblikket ble all menneskeheten forbannet med synd. Det øyeblikket synd kommer inn i et hellig rase, er den besmittet. Det er som en flekk med svart maling i en masse hvit maling. Det vil ikke være rent hvitt lenger. (Det er som min kone prøver å forklare forskjellen mellom hvitt og ikke-hvitt. Jeg har fortsatt vanskeligheter med å se forskjellen mellom de to, men det er en forskjell.) For det andre, gjennom Kristus kan alle mennesker bli frelst ved hans verk på korset. For det tredje, rettferdigheten som kom gjennom Kristi verk på korset, resulterte i frelse for alle som åpnet for å motta den (Joh1,12).


Så, hva med syndene som ennå ikke er begått? Da Kristus døde, var ingen av oss ennå i live. Derfor var ingen av våre synder ennå begått. Men gjennom Kristi handling på korset døde han for alle våre synder som kom til å skje. Når en person mener at hvert øyeblikks synd må gjøres opp for av personen ved å be om tilgivelse, legger den vekt på menneskelige handlinger i stedet for den guddommelige handling som er gitt for oss. Når som helst det legges vekt på menneskelige handlinger fremfor Guds tilgivelse, fjerner det seg betydningen av Kristi verk på korset og legger det i stedet på menneskelige handlinger. La meg illustrere hvorfor dette er problematisk.
Anta at en mann er på sin døds-seng. Kanskje han har hatt et fremmedgjort forhold til sin bror. Selv om han har akseptert Kristus som sin frelser, har han fortsatt vanskelige følelser overfor sin bror. Han ønsket å gjøre ting rett overfor broren sin som bodde i en annen del av landet, men klarte aldri å gjøre det. La meg spørre deg dette; anta at mannen dør uten å rette opp ting i forhold til sin bror. Hindrer denne unnlatelsessynden ham fra å komme inn i himmelen fordi han har et fremmedgjort forhold til sin bror? Eller enda verre ennå, kanskje mannen fortalte en liten, hvit løgn, før han kom inn i sin døds-situasjon og glemte å be om tilgivelse. Hindrer dette ham fra å komme til himmelen? Du ser hvor komplisert dette kan bli. Men du bør også se hvor vekten ligger. Det legges vekt, ikke på Kristi verk på korset, men våre handlinger som troende (Rom 3,23-24 .. alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.) Så hva kan vi gjøre med spørsmålet om selvmord og frelse?


Konklusjon:
Skal handlingen av selvmord fordømme noen til helvete? Selvmord fordømmer ikke en person hvis personen hadde et rett forhold til Gud gjennom Jesus Kristus. Svaret avhenger av om personen som begikk handlingen, hadde et rett forhold til Kristus Jesus. Kristi verk på korset soner for alle våre synder. Det er ikke for å si at dette gir oss lisens til å synde. Gud forby. Det skal føre til en forandring i ens hjerte. Men denne frelsen betyr ikke at den 'frelste' personen ikke vil ha problemer og prøvelser. Det lover heller ikke at den kristne alltid vil gjøre alt riktig. (Forresten, dette er grunnen til at den kristne regelmessig må delta i en bibelsk troende kirke. Når du går bort fra vanlig kristent fellesskap, øker sannsynligheten for å gli og falle.) For noen kan depresjon bli en besettelse. Når depresjon blir en besettelse, kan det bli en undertrykkelse som det kan oppstå problemer med. La oss være ærlige. Hvis du er kristen, forsøker du å gjøre det som er riktig. Men det er ikke alltid lett. Dette skjedde også med Paulus. Paulus skrev: "Rom 7,19-21 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde." Så ingen er immun mot onde gjerninger. Selv de sterkeste av oss kan gli og falle. Så, hvorfor skulle vi tro at en dårlig beslutning skulle annullere ens frelse?


Dette problemet er veldig viktig for meg. Da jeg nettopp hadde uteksaminert videregående skole, ble jeg kalt hjem fra bibelskolen som jeg deltok på den tiden. Jeg ble fortalt at min egen bestefar, som jeg var veldig nær til, hadde begått selvmord. Bestefaren min hadde noen medisinske problemer der han led av mangel på blodtilførsel til hjernen. Han begynte å få vrangforestillinger og hadde store problemer med depresjon. Jeg vil aldri få vite hvorfor dette skjedde. Imidlertid kan jeg ikke tro at Gud ville negere kraften ved sin tilgivelse på korset på grunn av et stort bortfall i mine bestefars beslutningstagende evner. For å gjøre saken verre, skulle jeg bli konfrontert med dette problemet enda hardere.
Da jeg kom tilbake til bibelskolen, hadde en student som var der, hørt om hendelsen hos bestefaren min. Vet du hva han sa til meg? Han sa, "Du vet at bestefaren din er i helvete, ikke sant?" Virkelig? Kommer du virkelig til å fortelle noen det? Selv om det var sant, hva slags pervertert person sier det til noen mens de sørger? Men hadde han rett?


Nei! Noen kan hevde at dette problemet har virket inn på min tro. Men hvis du undersøker de essensielle frelser som vi nettopp har presentert, tror jeg at du vil finne at selvmord ikke er den utilgivelige synd som noen har påstått. Er det et resultat av dårlige beslutninger og feilaktig tenkning? Ja. Er det alvorlig? Ja. Er det feil å begå? Absolutt. Er det utilgivelig? Nei, Guds nåde er sterkere. Men denne informasjonen kommer med en advarsel.
Bare fordi selvmord ikke er den utilgivelige synden, gir ikke dette noen friheten til å bruke dette som en vei ut. Hvis du vurderer selvmord, få hjelp Nå! Du kan tenke at ting er dårlige. Men la meg fortelle deg dette; du vil gjøre ting forferdelig for dine kjære hvis du tar livet ditt. Det er hjelp som er tilgjengelig for deg, men du må være villig til å bruke den. Vi er en trefoldig person laget i Guds bilde: kropp, sinn/sjel og ånd (1 Tess 5,23 Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.) For å få åndelig hjelp, kontakt din pastor. For å få fysisk hjelp, kontakt din lege. Men hvis du har mentale problemer eller anfall av depresjon, kontakt en rådgiver eller en psykolog. Det er ingen skam å få hjelp. Hvis du vurderer selvmord, kan du ringe til Kirkens SOS på 22 40 00 40 -link; . Husk at selvmord er en permanent løsning på et midlertidig problem!


{Oversetters tilføyelse: Dette er et vanskelig spørsmål, og ulike teologisk syn og menneskelige fornuftstanker konkurrerer i vurderingen av temaet. Vi vet imidlertid ofte lite om hva som var avgjørende i slike situasjoner, og generelt bes vi i Bibelen å overlate dommen til Gud, som dømmer rettferdig (1Pet2,23) . Forhold som hvorvidt man var 'bevisst i gjerningsøyeblikket' kan også spille inn, sml. rettspraksis (Hebr 10,26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.)

Merknader
[1] Alle Bibelhenvisninger kommer fra DNB-11.

Brian G. Chilton er grunnleggeren av BellatorChristi.com og er vert for The Bellator Christi Podcast. Han mottok sin Master of Divinity in Theology from Liberty University (med høy utmerkelse); sin Bachelor of Science in Religious Studies and Philosophy from Gardner-Webb University (med æresbevisning); og mottok sertifisering i Christian Apologetics fra Biola University. Brian er for tiden påmeldt Ph.D. Program i teologi og apologetikk ved Liberty University. Brian har vært i tjeneste i over 15 år og fungerer som pastor i nordvestlige nord-Carolina.

Opprinnelig Blog-kilde: -her.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund