Om rettferdighet og rettigheter

Hentet fra boka 'Stealing from God', Frank Turek; (kp. 4) som anbefales.


Om det ikke finnes noen universell rettferdighet, vil det gå alle mennesker på samme vis. Nå er det jo ikke slik at selv om vi skulle ønske at rettferdighet finnes, er det slik. Men om rettferdighet ikke finnes, gir det heller ikke mening å snakke om urettferdighet. Om det ikke eksisterer en Gud, og vi bare er tilfeldige, hensiktsløse produkt av biologisk evolusjon, så er slikt som moral noe subjektivt. Om man ønsker å være en konsekvent ateist, som svært få er, så må man undertrykke sine mest grunnleggende basis-intuisjoner. Det dreier seg om så grunnleggende ting som at voldtekt og mord er feil, fordi uten en objektiv moralsk norm, som når Gud eksisterer, vil det bare koke ned til subjektive meninger.
Jeg mener ikke at ateister trenger å være dårlige mennesker, de kan være bedre enn mange kristne. Men når det gjelder å begrunne hvorfor noe er rett eller galt, så mangler de en slik begrunnelse for sine holdninger. Det går an å kjenne hva som rett og galt inni seg, slik Bibelen også sier, men det å fordømme andre for å ha en ulik relativ moralsk standard enn seg selv, burde falle på egen urimelighet. Om det mangler noe objektivt, utenom oss selv, så blir det å henvise til samfunnet, eller seg selv. Samfunnets holdninger bygges da gjerne på flertallets meninger og foretrukne valg. Det å fordømme andres valg som umoralske, blir vanskelig å grunngi, uten å ha noe allmenngyldig rett å vise til.


Man henfaller da lett til å betrakte og finne feil ved andres praksis, og fremheve egne handlemåter som bedre. Men hvordan vi burde handle er nettopp hva grunnlaget for moralen skulle fortelle oss. Ateister har bare molekyler å appellere til, men moral er ikke laget av molekyler. Hva er den kjemiske sammensetningen av rettferdighet, blir da en problemstilling. Hadde Hitler bare dårlige molekyler? Men man trenger ikke molekyler,men en objektiv, uforanderlig autoritet. Mennesker er foranderlige, og har ikke absolutt autoritet over andre mennesker. Enten er moral objektiv eller ikke. Den er enten objektiv i en uforanderlig Gud, eller endrer seg stadig i 7,4 milliarder mennesker. Om man er en konsekvent ateist, blir det vanskelig å begrunne hvorfor det var galt av Hitler å myrde jøder.


Om 'ting skal henge sammen' for ateister, må de smugle inn en form for objektive moralske standarder. En slik vi ser brukt i Pride sammenheng, er at 'man har rett til å gifte seg med den man er glad i'. Men for det første fungerer ikke det på individuelle plan, verden vil nok fortsatt være full av historier om ulykkelig kjærlighet. For det andre om det skal virke for alle til enhver tid, ville det kunne bli et enda verre kaos av skilsmisser og gjengifter, som vel ingen egentlig ønsker(?) -enn det man vitterlig ser finne sted. Og da begrunner jeg 'enda verre' i forhold til biologiske barn, men også på sikt overfor dem som senere finner ut at det 'kanskje ikke var oss likevel' .


Hvorfor evolusjonsteorien ikke kan forklare moral


1. Om man forsøker forklare moral ved biologi, så er det en kategori-feil. En kategori-feil er når man behandler noe som en kategori, og det tilhører en annen. F.eks. viser å spørre om den kjemiske sammensetning av rettferdighet, at rettferdighet ikke består av molekyler.
2. Dessuten er moralske lover foreskrivende (preskriptive) og kommer fra moralske agenter, mens biologiske prosesser er deskriptive, og har ingen autoritet til å fortelle hva vi skal gjøre. Hvordan kan en muterende genetisk kode ha fullmakt til å fortelle noen hvordan de bør handle? Biologi beskriver hva som overlever, ikke hva som burde overleve.
3. Fysisk overlevelse er ikke den høyeste moralske verdi. å gi seg selv, for å redde noen andre, er den høyeste form for moral og kjærlighet, mye høyere enn ren overlevelse. Det er hva Jesus hevdet og så gjorde for oss.
4. Siden evolusjon er en endringsprosess, måtte i så fall moral endre seg. Drap og voldtekt kan kanskje en dag bli sett på som et gode. Så om evolusjon er retningsviseren, er det umulig for moral å være uforanderlig og objektiv.
5. å se moral som en slags sosial kontrakt, er ikke en fullgod grunn til objektiv, uforanderlig moral. Hva om noen ødelegger 'kontrakten'? Er vedkommende i så fall umoralsk? For å dømme noen skyldige i det, trenger man en objektiv moralsk lov bakom enhver 'sosial kontrakt', slik nazistene ble dømt etter i Nürenberg-dommen.
6. Endelig er påstanden om at vi ikke ville overleve uten samarbeid, en pragmatisk mer enn en moralsk sak. Og det stemmer heller ikke: I mange tilfeller overlever kriminelle ganske bra, uten å samarbeide med noen. Om ateisme var sann, vil heller ingen måtte stå til rette for hva de gjorde i dette livet, senere.
Nå skjønner kanskje mange ikke vitsen med å snakk om moral. Man kan ikke lovfeste moral, hevder noen. Men det er nettopp det som skjer hele tiden, som jeg refererte til fra Sverige (lenke). Moral handler om hva som er rett og galt, og alle lover hevder på ett vis en type oppførsel om rett og dermed en annen som gal. Lover lager jus av moral, uten å trekke inn livssyn/religion bakom dem. Spørsmålet er ikke om vi kan omsette moral til jus, men hvilken moral vi lager lover av.


Mens religioner og livssyn fremmer bud som 'Ikke slå i hjel' eller 'ikke stjel', så trengs ikke religion for å kjenne eller støtte dem. En trenger Gud for å rettferdiggjøre dem, men ikke for å lage jus av dem. Ateister har lenge vært kritiske mot kristne, fordi de forsøker å lage jus av moralske regler. Men de forsøker å gjøre det samme selv. De forsøker å lage lover av sine nye absolutter, over og i stedet for tradisjonelle, som er begrunnet ut fra et kristent ståsted. Det hevdes en absolutt rett til abort, samkjønnet ekteskap, gratis velferdsordninger og støtte-ordninger av mange slag etc. Men i et ateistisk univers, finnes ikke slike rettigheter. Dermed må en stjele grunnlaget for slike rettigheter fra Gud, mens en benekter at Gud eksisterer. Men rett til liv, at barn kommer fra far og mor, er ikke noe teister har funnet på. Vi oppdaget det. Det er ateister som mangler et objektivt, moralsk fundament som vil påtvinge sin moral på resten av samfunnet. En trenger ikke å henvise til Gud for å skrive lover, men om en vil grunngi dem i annet enn menneskelige preferanser, må en gjøre det. Uten Gud er det vanskelig å begrunne noen objektive menneskelige rettigheter. Uten Gud er det ikke berettiget å snakke om rett til noe, inkludert livet. Noe som da også viser seg til fulle i forslag om utvidede abortgrenser, -helt til 24. uke, slik UV-leder nylig foreslo.


Om man er en konsekvent ateist, vil det være vanskelig å hevde at noe er endret til det bedre eller verre. Uten noe allmenngyldig godt og ondt å forholde seg til, vil man måtte begrense seg til at ting er 'annerledes', alt blir ulike grånyanser. Om alt skyldes vårt DNA, og om 'alt er like naturlig', blir det vanskelig å hevde at det så mye bedre å gå inn for samkjønnet ekteskap, som ikke å gjøre det. I et ateistisk univers, blir det vanskelig å hevde at noe er galt med noe noensinne. Det er ingen grenser, alt går an. Men det har den prisen at en ikke kan hevde at noe er bedre enn noe annet. Om Gud finnes, eksisterer det en objektiv moral. Det er da ikke den foreningen FRI står for, men den vi tradisjonelt kjenner som kristen moral!


Utvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund