Omtale av Skavlan innslag fra Bjørn Are Davidsen
-ut fra avisinnlegg herfra.

Ingen grunn til å gå i skyttergravene og storme NRK eller SVTs sentralbord, men viktig å være klar over hvordan det vi ser - og det vi IKKE ser - påvirker ikke bare oss, men hele kulturen.

Når jeg skal visualisere samfunnsutviklingen spør jeg alltid om hva som var det mest synlige for 200 år siden. Svaret er kirkebygg som dominerte byer og grender. For 100 år siden var det fabrikkene. Nå er det kjøpesentra og hoteller, små og store skjermer, TV-serier og talkshows.
---
" det største avvik mellom folk og tv-folk er nok fortsatt på den religiøse planeten. En ledetråd er Kent Asps innsikt at 0 % av svt-journalister var sympatiske mot de kristen demokratene.

Fredagens episode av talk-showet Skavlan fanger dette mønsteret med tydelighet. Det norske-svenske programmet kan av og til inneholde virkelig interessante gjester og samtaler, men for ofte kollapser det inn i en heller, rosende omtale av alternativ, postmoderne, individualistiske og ikke minst anti- ideer.

Forrige fredag, fikk Skavlan besøk av den britiske komiker eddie izzard. Han begynte med å fortelle om sin identitet som transperson og om sine planer om å bli politiker med brodd mot krefter som han oppfatter som konservative. Slike elementer er hverdagskost i offentlig TV, ikke noe å bli overrasket over.

Det virkelige problemet var imidlertid da verten kom til diskusjonen om religion. Her falt den videre samtalen til et så lavt nivå at det burde få alle programledere på et bedre nivå enn Bolibompa til å rødme.

Izzard mestret imidlertid den retoriske humoren, som gjør at du slipper unna med nesten hva som helst. Fra en småmorsom passasje om dyrenes mangel av religiøsitet, via en digresjon om andre verdenskrig som en måte å avvise Gud via theodicy, fikk han latteren i publikum med seg. Et øyeblikk ble det vist et lysglimt da Izzard på direkte spørsmål svarte at, jo, han ba en gang da han var seks år gammel og moren hans døde.

Det var en åpning til en tydelig interessant samtale. Men gjesten klarte raskt å hoppe opp på trygg, grunn grunn til å peke ut at folk tidligere trodde på en gammel mann som satt på en sky. Nå har vi sett fra flyene at det ikke var noen Gud eller Jesus på skyen. Nei, selvfølgelig, slike barnslige ting vi ikke kan tro på - bu for religion. Og publikum fniste med, selv om latteren rimeligvis skulle ha satt seg fast i halsen hos enkelte.

Vi skal selvsagt ikke kreve en akademisk grad av en gjennomsnittlig tv-vert. Men det er fortsatt verdt å tenke over at kristen tro ser ut til å være det eneste emnet som det er helt akseptabelt å behandle på et 4-årings nivå - og slippe unna med det. Antipatien mot religion har slått gjennom så sterkt at man helt ugenert kan behandle området på denne fordomsfulle og fordummende måten."


Lenke hertil.

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund