Livet fra Bibelens synsvinkel

(Fritt etter 'Målrettet liv' av R. Warren; kap.5-6)

Vi ser ikke tingene som de er. Vi ser dem som vi er. (Anais Nin etter Immanuel Kant)

Måten du definerer eller ser livet på, bestemmer kursen. Perspektivet vil influere på hvordan du investerer tid, bruker penger, utnytter ressurser og verdsetter forhold. En av de beste måtene å forstå andre mennesker på, er å spørre dem: "Hvordan ser du på livet ditt?" Da kan en få oppleve at det er like mange svar på det spørsmålet, som det er mennesker. Forfatteren har fått høre at livet er et sirkus, et minefelt, et puslespill, en symfoni en reise og en dans. Noen har sagt: "Livet er som en karusell. Iblant er du oppe, iblant er du nede, iblant går det bare rundt og rundt." Eller: "Livet er en sykkel med mange gear, som ikke blir brukt." Eller: "Livet er et kortspill. Du må bruke de kort du har fått utdelt."

Om du får spørsmålet, hvordan du forestiller deg ditt liv: hvilket bilde vil du først tenke på? Folk uttrykker ofte sitt livs metaforer i klær, smykker, logoer og tatoveringer.. Din livsmetafor, som du kanskje ikke har uttalt, har større innflytelse over livet ditt enn du gjerne tenker deg. Den kan influere dine forventninger, verdier, dine forhold, mål og prioriteringer. Om en f.eks. tenker seg livet som en fest, vil det primære være å ha det moro. Om en ser på livet som et kappløp, vil en gjerne verdsette fart og gjerne ha det travelt. Om en ser på livet som et maratonløp, vil du gjerne fokusere utholdenhet. Ser du på det som et spill, vil det å vinne bli viktig for deg. Hva er ditt syn på livet?

Bilde 1. Er livet som et spill?

Om vi baserer oss på en dårlig livsmetafor, kan det få dårlige følger for deg og andre. Skal vi oppfylle Guds plan med livet vårt, vå vi utfordre konvensjonell visdom og erstatte den med bibelske metaforer. Bibelen nevner minst tre metaforer, som lærer oss Guds syn på livet: Livet er en prøve; Livet er en betrodd gave -til forvaltning; Livet er et (midlertidig) oppdrag. Disse ideene er grunnleggende for et målrettet liv.

i) Livet er en prøve

Denne siden av saken kommer fram i historier gjennom hele Bibelen. Gud prøver stadig menneskers tro, kaakter, lydighet, integritet og lojalitet. Ord som prøvelser, fristelser og lignende forekommer mer enn 200 ganger i Bibelen. Gud prøvde Abraham ved å be ham ofre sønnen Isak. Gud prøvde Jakob da han måtte arbeide 7 år ekstra for Rakel. Bibelen gir oss flere eks. på at mennesker sviktet da ble prøvd: Adam og Eva, David etc. Men også mange eks. på mennesker som besto prøver: Josef, Rut, Ester og Daniel.

Bilde 2. Livets prøvelser

Karakterer utvikles og prøves bed prøver, og hele Livet er en prøve. Du blir alltid prøvd. Gud følger med i hvordan du forholder deg til mennesker, problemer, suksess, konflikter, sykdom, skuffelser etc. Vi kjenner ikke alle prøvelser Gud vil teste oss med, men vi kan forutsi noen av dem, basert på Bibelen. Du vil bli prøvd ved store forandringer, ubesvarte bønner, ufortjent kritikk, løfter hvis oppfyllelse lar vente på seg etc. I forfatterens eget liv, har han lagt merke til at Gud prøver troen hans gjennom problemer, håpet hans ved hvordan han bruker det han eier, og kjærligheten gjennom hans omgang med mennesker.

En meget viktig prøve er hvordan du reagerer, når du ikke føler Guds nærhet i livet ditt. Iblant trekker Gud seg tilbake med vilje, og vi føler ikke lenger hans nærvær. En konge som het Hiskia opplevde denne prøvelsen. Gud ønsket å teste karakteren hans, avsløre en svakhet og forberede ham for større ansvar. Om vi skjønner at livet er en test, skjønner vi at ingenting er ubetydelig i livene våre. Selv de minste hendelser har betydning for karakteren din. Hver dag blir en viktig dag, og hvert sekund en mulighet til å utvikle karakteren din. Enkelte prøver virker overveldende, mens andre legger vi ikke engang merke til. Men alle har evig betydning.

Den gode nyheten er at Gud ønsker du skal bestå livets prøver. Derfor tillater han ikke at de blir større enn nåden han gir deg for å takle dem. Hver gang du gjennomgår en prøve, merker Gud seg det og legger planer for å beholde deg i evigheten. Jakob skriver "Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham." (Jak1v12)

ii) Livet på jorda er en betrodd gave til forvaltning

Vår tid på jorda, vår energi, intelligens, våre ressurser, forhold og muligheter er alt sammen ressurser, som Han har betrodd oss for at vi skal forvalte dem. Vi er forvaltere av det Gud gir oss. Denne siden ved tjenesten starter med erkjennelsen av at Gud eier alt og alle på jorden: "Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans." (Sal 24v1) Vi eier egentlig ikke noe den stunden vi er her. Jorda var Guds eiendom før vi kom, og Gud låner den bort til noen annen etter at du dør.

Bilde 3. Eks. på forvalter-rolle

Da Gud skapte mennesket, betrodde han dem omsorgen for skaperverket. Det første oppdraget Gud ga menneskene var å formere seg og ta hånd om Guds 'saker' på jorda. Det oppdraget er ikke trukket tilbake, det er en del av vår gjerning i dag. Det vi gleder oss over, er noe Gud har betrodd oss og lagt i våre hender.

Bibelen taler om å forvalte det som ikke er vår eiendom på beste måte. Jesus benyttet en lignelse for å få fram poenget med at vi forvalter livene våre. Når livet på jorda er slutt, vil vi ble belønnet etter hvor godt vi har tatt vare på det som er betrodd oss. Om vi benytter det til Guds rikes beste, vil vi få Guds anerkjennelse, i det Han sier: "Bra, du gode og tro tjener." Deretter vil en bli forfremmet og få større ansvar i evigheten: "Jeg vil sette deg over mye". Så til slutt: "Gå inn til din Herres glede."

Bilde 4. Lignelse om prioritering i forhold til himmelriket

Mange innser ikke at penger både er en prøve og en tillitserklæring fra Gud. Gud bruker finanser for å lære oss å stole på Ham. Gud legger merke til hvordan vi bruker penger for å teste vår troverdighet. Måten jeg bruker pengene på (den urettferdige mammon) bestemmer hvor mye Gud stoler på meg med åndelige velsignelser (den sanne skatten). Kan Gud betro deg åndelige rikdommer? Jo mer Gud gir deg, jo større ansvar venter han at du tar.

Med tanke på meningen med livet ditt: Livet er en prøve og en tillitserklæring.

Minnevers: Luk 16v10a: Den som er tro i smått, er også tro i stort.

Spørsmål å tenke på: Hva har hendt i det siste som jeg nå innser var en prøve fra Gud? Hva er det største Gud har betrodd meg?

 

iii) Livet på jorda er et midlertidig oppdrag

(Skrevet ned til minne om Sverre Hovda, som hadde himmelsk perspektiv)

Bibelen er full av bilder som lærer oss hvor kort, midlertidig og forgjeves livet på jorda er. Livet beskrives som en tåke, en rask løper, et åndepust og en røyk. Det er to ting vi ikke må glemme om livet her på jorda: i) Livet er ekstremt kort i historisk forstand og ii) jorda er bare et midlertidig oppholdssted. Du skal ikke være her så lenge, så gro ikke for sterkt fast. Be Gud om hjelp til å se livet på jorda slik Han ser det.(Sal 39,5 "Herre, lær meg at jeg skal dø, hvor få og tilmålte mine dager er, så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.") Gjentatte ganger sammenligner Bibelen livet her med å leve i et fremmed land, eller å bare være på gjennomreise, besøk.

Bilde 5. En ny himmel

Din identitet er i evigheten, og en ny jord i Himmelen ditt framtidige hjemland. Bibelen er meget tydelig på faren ved å ta etter verdens verdier, priorteringer og livsstil: Jak 4,4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende! Sett at du ble kalt som ambassadør til et fiendtlig innstilt land. Du måtte antagelig lære et nytt språk, og anta nye skikker ut fra kulturelle forskjeller for å vise høflighet og kunne utføre oppdraget. Som ambassadør kan en ikke isolere seg fra omgivelsene. En må ha kontakt med omgivelsene og forholde seg til dem. Vi er Kristi ambassadører. Dessverre er det mange kristne som har begynte å foretrekke skikker og begynne å foretrekke landet de bor i framfor sitt hjemland. Bibelen er klar: "Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen." (1 Pet 2v11) "Og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under". (1 Kor 7v31)

Det faktum at verden ikke er vårt endelige hjem, forklarer hvorfor vi som Jesu etterfølgere opplever vansker og sorg, samt at verden forkaster oss. Det forklarer også hvorfor noen bønner synes ubesvarte, enkelte løfter uoppfylte og enkelte forhold urettferdige. Dette er ikke slutten på historien. For at vi ikke skal bli alt for sterkt knyttet til jorda, tillater Gud at vi får et visst mål av utilfredshet og ubehag i livet, lengsler som aldri kan oppfylles på denne siden av evigheten. Vi blir ikke fullkomment lykkelige her, fordi det ikke er meningen at vi skal være det. Jorda er ikke vårt endelige hjem. Vi er skapt for noe bedre.

En fisk vil aldri bli lykkelig med å leve på land, ettersom den er skapt for vann. En ørn vil aldri føle seg tilfreds, om den ikke får fly. Du vil aldri føle deg helt tilfreds på jorda, fordi du er skapt til noe mer. Vi kan ha lykkelige stunder her, men det er lite eller ingenting i forhold til det Gud har planlagt for oss i vårt nye hjem. Konsekvensen av at dette bare er et midlertidig oppholdssted, bør endre våre verdier. Evige verdier bør ha bestemmende innflytelse over handlingene dine. C.S.Lewis skrev: "Alt som ikke har evig betydning, er evig unyttig." Det er en fatal feil å forutsette at Guds mål for livet ditt er materiell velstand eller populær suksess, slik verden definerer det. Overflodslivet har ikke med materiell overflod å gjøre, og trofasthet mot Gud garanterer ikke karrieresuksess. Vi bør ikke fokusere på temporære æresbevisninger, heller ikke i en tjeneste. Paulus viser oss et eksempel her:"Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig." (1 Kor 9v19)

Bilde 6 En ny jord

De forfulgte apostlene i urkirken var tro i tjenesten, men alle ble martyrer -unntatt Johannes, som ble landsforvist til Patmos. Det er ikke nødvendigvis de som har hatt størst framgang som er de største trosheltene i Guds øyne. (Hebr 11,16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.) Det fortelles at en hjemvendt misjonær følte seg ensom, syntes synd på seg selv og begynte å beklage seg til Gud. Da sa Gud til ham: "Du er ikke hjemme ennå, barnet mitt." Når vi kommer hjem, vil det knapt ta lang tid før vi begynner å undres: "Hvorfor la jeg så stor vekt på det som var midlertidig? Hvorfor kastet jeg bort så mye tid og energi på det som ikke skulle vare?" Når en lurer på om det er verdt anstrengelsene å leve for Kristus, skal du huske at du ikke er hjemme ennå. Når vi dør, drar vi ikke hjemmefra, vi drar hjem!

Bilde 7. Jesus har gjort i stand et sted -og venter oss

Til ettertanke: Denne verden er ikke hjemmet mitt.

Minnevers: 2 Kor 4,18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.

Spørsmål: Hvordan kan det faktum at livet på jorda bare er et midlertidig oppdrag, endre livsstilen min her og nå?

 

Omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund