Refleksjoner omkring: 'Life beyond the grave' -her.

Jeg er ingen prinsipiell skeptiker, heller mot 'Skriften alene' prinsippet, men ser at Gud ber oss bruke vår forstand(1Kor14v20), så her er noen grunner til å være føre-var:

Den kristne åpenbaring er ferdig i og med Jesus og at beretningene om Ham er samlet i NT.

Nye ting, spesielt det som går mot det i Skriften, har vikeplikt i forhold til den. Kristendommen virker fordi den er sann, den er ikke sann fordi den virker.
Det gjør også andre åndskrefter, som kan skape seg om til lysets engler.

Fordi vi selv er de som er lettest å lure, for oss selv -her, bør vi være oppmerkomme på mulige feller.

i) Hvilken situasjon opererer vi under:
a. Er vi avhengig av empiri og erfaringer, eller har vi allerede fått det åpenbart? Om vi var avhengige av emiri, hvorfor venter Gud flere tusen år, før han gir slike?
(Ikke mening å 'klage på under', om det virkelig er ett!)

ii. Om fristen er døden, som det står i Bibelen (H9v27), og Gud ikke kan lyve (Tit 1v2; H6v18:

iii. Hvorfor skulle Hun få en ny sjanse?
a. Var hun et helt spesielt tilfelle -a la Paulus, i så fall -hvorfor?
b. Vil Gud si noe til resten av menneskeheten gjennom henne?
c. Eller var det rett og slett på tide for Gud å gjøre et nytt under?

iv. Hvilke mulige feilkilder har vi:
a. Fare for å legge ting inn i tolkninger: hva hun forestilte seg på forhånd/i ettertid
b. Fare for berømthet, mediefokus, penger på bok etc?
c. Tolkning i ettertid går, (selv om den er inngitt av Gud), via menneskelige hjerner: som er en feilkilde i seg selv
-særlig om de er utestengt i det begivenheten finner sted -'er død' (Min tanke: kanskje jeg ikke skulle ha hørt klippet?)
d. Psykologisk forklaring: Vrangforestilling kan feste seg i ettertid, som en mulig rasjonalisering for det hun gjorde:
-fjerner fokus fra det dumme, til det ekstraordinære.

v. Alt dette er grunner til å satse på Skriften, ikke på beretninger fra ukjente mennesker, med ukjente motiver.
Ved Jesu oppstandelse gjenstår ingen andre naturlige/åndelige forklaringer, det er tross alt annerledes her.

Inntrykket fra lydvolumet:
*Formløse vesener: Var de åndelige?
*Hvordan kan evt. åndelige vesener lide fysisk?
*Hvordan kunne hun vite hva alle andre hadde gjort?
-skulle hun plutselig ha fått Guds visdom?
*Om hun mente bønnen om tilgivelse, hvorfor trakk hun av?
(ba hun for å 'sikre seg')
*Er sjelen udødelig i følge kristen tro -mente det var gresk filosofi(?) Var det hennes ånd som forlot kroppen?


Positive ting:
Hun kom dit hun kom, fordi hun ikke hadde tatt i mot Jesus som Herre. Hun vitnet for andre om det i ettertid.
Det virket som hun fikk et forandret liv.
At evangeliet er hva vi trenger å tro.
-Disse positive tingene kan komme fra at hun var et likendes menneske, som synes troverdig. Og jeg selv er blåøyd i møte med andre mennesker..

Konklusjon: Det blir noe liknende med likkledet i Torino, mange positive, uforklarlige elementer, og noe som holder igjen fra å få endelig bevis for det (-formodet alder på kledet). Kanskje det er meningen at vi ikke skal få endelige bevis, men må forholde oss i tro til evangeliet, slik hun sa til slutt?

 

Skrevet av Asbjørn E. Lund