Verre holdninger?


På hvilket grunnlag er holdningene 'verre'? (Svar til artikkel i LP tirsdag 21.8.2018)


Så blir altså ikke alt automatisk bedre, om man bryter med tidligere rådende kjønns og seksualitetsnormer. Kanskje var det en vrangforestilling som lå under: Bare man kan få brutt ned det tradisjonelle synet på ekteskapet, blir 'alt så meget bedre'? Det jeg er mest interessert i er å få en begrunnet holdning til hva som menes med 'verre'. Om noe er verre enn noe annet, ja riktig ille -så må det vel finnes noe som er godt, som en kan benytte som mal. Hvor kommer i så fall den fra? Finnes det en allmenngyldig, objektiv norm man kan vurdere alle handlinger og holdninger etter? Men holdninger i samfunnet endrer seg, barrierer brytes. Tilhengerne av Pride-festivalen er kommet i flertall, og da gjelder det å gå til angrep på holdninger til mindretallet. Men er alltid flertallets holdninger i et samfunn rette?
Om det er slik at man har et verdensomspennende grunnlag for moral, som legitimerer samkjønnede ekteskap, bør man ta også det fram i lyset. Så vidt jeg kjenner til, er de fleste katolske land i det minste negative til slik praksis, selv om kanskje den yngre generasjon mener annerledes enn den eldre også der. Om det ikke er noe slikt objektivt grunnlag, gyldig for alle mennesker, så gjenstår at det blir meninger til en gruppe mennesker. Da blir det fort spørsmål om hvorfor en gruppe skal prioriteres på bekostning av andre. Denne gruppen er avhengig av et moralsk fundament, som de vanskelig kan begrunne, uten å gå ut fra det finnes allmenngyldige etiske normer. Dem stjeler de gjerne fra kristendommen, for å benytte dem mot den.


Ett argument som ofte fremføres for samkjønnet ekteskap, er alle menneskers likeverd, som jeg støtter. Som følge av det kommer ofte påstanden at man diskriminerer mennesker om man ikke tillater dem å gifte seg med dem man elsker. Jeg hadde forståelse for Partnerskapsloven, men mener at DnK burde vernet om det tradisjonelle synet på ekteskapet. Ut fra krav om barn fra samkjønnede ektepar, er mennesket blitt en handelsvare -her. Fra Danmark kan man søke etter sæd fra lyse, høye, godt trente menn. Problemet er at den kan gis til såpass mange, at barn i neste generasjon kan være halvsøsken uten å vite det. Besøker man toalett i Sverige, er skilting fjernet, pissoarer tatt ned, alt er fellestoaletter. De som trodde det begrenset seg til et 'hen', ble skuffet. Hvor mange registrerte kjønn en ender opp med, er det ingen som vet. I Sverige må myndigheten godkjenne flerkoneri, selv om det strider mot lovens krav om likestilling mellom kjønnene. Man kan tenke seg hvordan dette vil kunne benyttes av foreninger á la FRI, til å åpne for flermanneri osv.

Utviklingen skjer i strid med barns behov og rettigheter: Barnekonvensjonen hevder barns rett til å kjenne sine foreldre. Norsk lov står i motstrid til dette, og hevder at om et barn har en medmor, så har det ingen (juridisk) far (Barnelovens kap.2). Utviklingen har nådd det stadium at kjønn er et psykologisk/mentalt og juridisk begrep, mer enn et biologisk. Uten å ta hensyn til at slike oppfatninger kan endres på relativt kort tid, og at ikke minst media er med å påvirke synet som enkelte sårbare unge har av seg selv, så er det åpnet for at 16 åringer i Norge, ved et tastetrykk kan endre sitt registrerte kjønn. Søker man på transperson-begreper, får man opp en lengre liste enn man ønsker å se gjennom etc. ønsker vi en videre utvikling i den retning velkommen?


Det som faktisk foregår mange steder er at man benytter gruppen homo-seksuelle/lesbiske i Pride-opptog, arrangert av foreningen FRI, til å fremme seksualitet/samliv uten grenser. Rådende syn innebærer en kritikk av tradisjonelt kristent syn, med løssluppen seksualetikk, som i seg selv innebærer en form for dyrkelse av nytelse og materialisme. Det kunne være mange spørsmål å stille, men jeg er redd de vil skygge for det grunnleggende: Hvilket grunnlag har dere for at deres syn er bedre enn andres? Jeg har vanskelig for å se noen annen grunn enn maksimering av nytelse her. For dem som er enige med meg, og synes utviklingen har gått for langt i feil retning, vil jeg anbefale å bruke fredag ettermiddag til å handle på Tingsaker, samt å kikke inn på morfarbarn.no. Jeg er enig i at forholdene ikke er bra, og at de er verre enn man trodde de ville bli, for få år siden. Men det er ut fra et annet, kristent, verdigrunnlag. Dette grunnlaget, ser jeg som det som best samsvarer med interessene til både samfunn, barn og, i den sammenheng, menneskelig biologi.

---Det flg. sto ikke i avisinnlegget:


For å slippe for mange misforståelser, så forsvarer jeg ikke diskriminering eller mobbing. Jeg håper den holdningen gjelder også overfor kristne som hevder et konservativt/tradisjonelt syn på ekteskapet. Om homoer har behov for å vise at de finnes, som om noen har betvilt det, slik det så skeivt presenteres i pressen. En skulle tro de utgjorde minst 10%, mens det aktuelle tallet vel er mindre enn halvparten. På samme vis kjenner jeg behov for å vise at det finnes konservative kristne, som bestrider grunnlaget for at det er rett å 'bryte ned kjønns og seksualitets-normer' slik direktøren i Bufdir formulerte det. Ut fra hvor lite den gruppen får plass i media, skulle man tro de var bare 5%, men vi er dobbelt så mange. Om utviklingen fortsetter, og vi ikke sier fra, blir våre holdninger uspiselige i noen grupper. For noen er de det allerede. Jeg tør be dem som har slike meninger å vurdere på hvilket grunnlag de mener det.


Det var lenge en utbredt holdning at homoseksualitet var genetisk bestemt, uten at man av den grunn, tok høyde for noe 'anti-gay' gen. Men eneggede tvillinger kan ha ulik seksuell orientering. Trakassering benyttes nå mot dem som, antagelig uten å trakassere noen, har stått i mot utviklingen. Hvorfor heter det f.eks. at det er noen områder som 'henger etter', heller enn at det er noen områder som bedre enn andre holder stand -i forhold til et heterofilt syn på ekteskapet. Det er vist at det dannes epigenetiske markører ut fra levesett, som påvirker neste generasjon. For øvrig viser forskning at når epigenetiske markører blir overført fra fedre til døtre, eller fra mødre til sønner, kan de gi en omvendt effekt -her. Det er ikke sikkert at dagens stolthet (pride), vil vekke samme følelse hos neste generasjon.

 


Asbjørn E. Lund.