Hvorfor Herre?

(Fra Hvorfor Herre? i "Grunnleggende sjelesorg" av G. Elstad; Lunde forlag)

Hvor er Gud når livet er vondt og meningsløst?

Når livet gjør vondt?

Hva slags tanker har jeg om et "normalt liv"?

Tror jeg at normalen er det smertefrie og problemfrie? Tenker jeg slik om livet, blir jeg altfor uforberedt på at noe ondt kan skje.

Kreft!Bibelen viser oss hvordan et normalt liv er: Den presenterer oss for mennesker som møter både sorg og smerte, kriger og ulykker, sykdom og nød - både grotesk og uforklarlig. Men slike "problemavsnitt" blir sjelden tatt fram i forkynnelsen. Enten fordi de ikke oppleves "oppbyggelige nok" eller vi ikke kan se at de taler inn i vår situasjon?

Vi kan derimot ofte, kanskje ubevisst ha en idé om at kristne nærmest skal være forskånet fra å oppleve vonde, tragiske og uforklarlige hendelser. En bekjent av meg sa noe som fikk mange til å tenke: Etter å ha fått kreftdiagnose, sa hun: "Hvorfor skulle jeg være forskånet for kreft, når så mange andre har fått det?" Hun var innstilt på at noe slikt kunne skje henne, selv om det selvsagt var ondt å få vite det.

Altfor ofte snakker vi lettvint om de problemene og smertene som møter oss: Problemene skal helst ikke være for store, og vi skal komme ut av dem innen det vi selv oppfatter som "rimelig" tid. På vitnemøter hører vi hvordan Gud på mirakuløst vis har ført oss ut av problemer og smerte vi har hatt før. Derimot er det sjelden vi hører om noen som har det ondt nå og kanskje har hatt det i lengre tid. Det ligger litt i bakgrunnen at: "med Bønn og Bibel vert allting godt. Og den som ikke føler det slik, bør tie stille. Det kan jo godt være at alt endrer seg til det gode, ganske snart likevel?"

fiskergrav Det er ikke bare at vi er uvant med å tenke at Bibelen har forberedt oss på lidelse og det meningsløse, samt at det kan gjelde oss - ikke bare alle andre! I tillegg kan vi tro at det er først i vår tid vi skjønner hvor mye ondt det er i denne verden. Et besøk på en gammel kirkegård kan fort vise at mange må ha skjønt det før. Der kan vi finne en rekke gravsteiner, som viser at flere menn i sin beste alder gikk bort på en og samme dag da fiskebåten gikk ned. Eller mange forholdsvis unge mennesker døde av tuberkulose eller spanskesyke i løpet av ett og samme år. Likevel var det få i tidligere tider som tok det som tegn på at de skulle slutte å tro på Gud.

David klagerSalmenes bok har som et sentralt tema at Gud synes å ha glemt den troende og nå skjuler seg: Den anfektede kjenner seg igjen i ord som: "Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sinnet og hele dagen ha sorg i hjertet? Hvor lenge skal fienden ha overmakten? (Sal. 13,2-3) Begynnelsen av salme 40 er kjent for mange "Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og lot meg gå med faste skritt." (Sal 40,3). Få tenker over at trusselen føltes høyst reell og fra vers 12 skifter stilen og om salmisten har hatt det godt før, så har han det vondt nå:" For jeg er omgitt av talløse trengsler, mine misgjerninger tar meg igjen, - jeg kan ikke lenger løfte blikket; de er flere enn hårene på mitt hode. Motet har sviktet meg." (Sal 40.,13..) Salmisten er fortvilet over egne synder. Mennesker står ham i mot spotter og forfølger ham. Han synes Gud venter altfor lenge med å svare ham. Men han ser tilbake på en tid da han hadde det godt, og setter sin lit til at Gud vil hjelpe ham igjen. Han venter utålmodig på Gud (v2) og sier: "Jeg er hjelpeløs og fattig, men Herren har omsorg for meg. Du er min hjelper og redningsmann; dryg ikke lenger, min Gud!" (v.18) Samme tema: At salmisten har det vondt nå og ikke skjønner hvor Gud er akkurat nå eller hvorfor Han drøyer med å vise seg, finner vi igjen i salme 42 og 43. Rut, satset på Gud til tross for at både mannen og sønnene døde. Det er på en bakgrunn av uutsigelig smerte, samtidig som det viste både mennesker og Gud Hvem hun ville satse på! (Ruts bok kap 1)

Ut av troskrisen

Kristne som før var både glade og overbeviste i sin tro, kan etter å ha opplevd skuffelser og smerte miste frimodigheten og troen. Vi ser det gang etter gang.

Lys i tunnellenVi skal stoppe ved noen viktige bibelske sannheter som kan hjelpe oss å finne tilbake til Gud igjen. I første omgang virker disse sannhetene tøffe, for ikke å si som et slag i ansiktet. Ofte må vi kjempe med dem en stund for det går opp for oss at de kan hjelpe oss videre.

1. Gud er ansvarlig.

Sykt barnGud har ikke behag i det onde. Det er nettopp et av Bibelens hovedpoeng at på den ytterste dag skal Guds dom ramme både Djevelen, hans åndehær og alle ugjerningsmenn. Da skal det bli slutt på ulykker, sykdom, lidelse og død. Og inntil da er både du og jeg kalt til å være med i kampen mot det onde. Men inntil da lever vi fremdeles i en verden der syndens krefter herjer. Dessuten bruker vi den frie viljen Gud har gitt oss til å såre og skade hverandre. I første omgang kan vi ikke gi Gud ansvaret for alt dette.

Men i neste omgang sitter vi igjen med et vesentlig spørsmål: La gå med at det som skjedde har sin årsak i de onde kreftene i verden eller i andre menneskers synder. Men hvorfor grep ikke Gud inn og satte en stopper for det som var i ferd med å skje? Vi vet jo ut fra Bibelen at Han kan! " Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut." (1 Kor. 10,13) Så blir Gud i siste omgang ansvarlig likevel. Bibelen har i alle fall få eksempler på at Gud ikke nevnes som den ansvarlige: "Utenom besettelsesberetningene, har jeg bare funnet fire-fem steder hvor djevelen gir direkte fysiske plager. . Men jeg har foreløpig 148 henvisinger (fra GT og NT) for at Gud lar konkrete lidelser komme og er ansvarlig for lidelsene." (H. K. Hammer)

For oss er det mest vanlig å forsvare Gud og prøve "frita Ham fra ansvaret". Men vi kan fort vikle oss inn i tankemessige problemer. Ett slikt sted er: "Jeg skaper lyset og danner mørket, jeg skaper lykke og ulykke. Det er jeg, Herren, som gjør alt dette." (Jes. 45,7) Hannas lovsang gir også eksempel på dette: " Herren gjør fattig, og han gjør rik, han fornedrer, og han opphøyer." (1 Sam. 2,7)

En dansk bok: "Gud, hvorfor sover du?" (Leif M. Andersen) sier bl.a. at ved å frata Gud ansvaret gjør man ham også ukjærlig og tafatt. Hvis Satan suverent gjør hva han vil, og Gud bare trøster og lapper sammen hans ofre, vil Gud være uten reell makt. Nei, " Herren tar liv og gir liv, han sender mennesker til dødsriket og kan føre dem opp derfra." (1 Sam. 2,6)

Guds klageboks 2. Derfor kan vi klage til Gud

Det var det salmistene gjorde. De kom til Gud og spurte både om "hvorfor" og "hvor lenge"? De kom til Gud med både sitt sinne, sin sorg, sin fortvilelse og sin skuffelse. De øste ut sitt hjerteog visste at Gud er sterk nok og robust nok. Han behøver ikke skånes for våre følelser. Når vi kommer til Gud, skal vi "komme som vi er". Vi skal ikke late som vi ikke er sinte, hvis vi er det. Vi skal ikke pakke følelsene inn i fromhet. Vi skal ikke gjøre tvilen om til from og tafatt tro, men si det som det er! "Herre, du har alltid rett når jeg fører sak med deg. Likevel må jeg gå i rette med deg. Hvorfor har de onde lykken med seg, hvorfor er alle de troløse trygge?" (Jer. 12,1) Ikke rart at Jeremia stilte spørsmålet. Han hadde gitt sitt liv til Gud, og så møtte han bare motgang og elendighet.

 

Jeremias prøvelser3. Guds svar er annerledes.

Jeremias opplevde et følelsesmessig kaos. Han var modig nok til å komme til Gud og si: "Hvorfor er min lidelse uten ende og mitt sår ulegelig? Det vil ikke gro. Du er blitt som en sviktende bekk for meg, som vann en ikke kan stole på." (Jer. 15,18) Men da blir profeten stoppet ved ordene: Da svarte Herren: "Dersom du vender om, vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Er det du taler, edelt og godt og ikke verdiløse ord, så skal du være som min munn. Da skal folket vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem." (Jer. 15,19) Vi skal altså få komme til Gud med vårt sinne og våre anklager, men det er en grense etsteds. Selv ikke når vi er som sintest, bør vi nærme oss Gud på en uærbødig måte. Men Jeremias ble hos Gud, og tjente Ham trofast livet ut.

Hva er meningen med det smertefulle vi opplever? Dette spørsmålet ligger oss ofte på tungen. Bibelen utelukker ikke at det kan være en mening med det. Men den forteller oss som regel ikke hva meningen er! Og når smertene er som verst, trenger vi i alle fall ikke en enkel, men velment forsikring at: "Det er vel en mening med det!" Bibelen trøster oss aldri på den måten. Her forleden hørte jeg en formulering som jeg festet meg ved: "Det nest verste jeg Gud hører bønnhører når noen har det vondt, er ordene: "Det er vel en mening med det!". Det verste jeg hører er: "Det er totalt meningsløst!". Det siste forutsetter at vi har total oversikt, hvilket vi ikke har..

4. Gud er der - og Han er glad i oss!

Gud er der, selv om Han skjuler seg. Uansett hva som skjer med oss, trenger vi ikke lure på om Gud er glad i oss. Men Guds prioriteringer er ofte helt forskjellige fra våre:

Vi ønsker først og fremst å ha det godt her og nå! Gud er mer interessert i at vi får det godt i evigheten. Vi prioriterer helse, og Gud prioriterer frelse! Vi tror at det viktigste i livet er å bli kvitt smerten, men Gud sier oss at det viktigste i livet er å leve i samfunn med Ham. Sykehusprest Per Frick Høydal sier et sted: " Det finnes noe som er verre enn å være syk. Det finnes noe som er viktigere enn å være frisk." Tenk over det.

Ronald Fangen kom en gang opp i problemstillingen: "Kan det være verre?" "Jeg visste straks svaret!" sier han. "Ja, uten Kristus ville det vært verre, - da ville hele tilværelsen vært et mareritt, et djevelsk narrespill, Men Kristus er der!..Når jeg ser på Ham, får også lidelsen en mening. Ronald Fangen led i en vanskelig tid i fengselet underkrigen. Jeg lærte en ting : 'Min kropp med dens elendighet er min, men den er ikke meg'. Min virkelige identitet er troen. Det er troen som gir et menneske identitet, som skapt i Guds bilde. Jeg forsto mer av Kristi ord: "Den som tror, Jesu lidelse gir mening!har evig liv." Da Ronald Fangen ble spurt om troen hadde holdt, da han kom ut fra fangeleiren etter krigen, svarte han: "Nei, men Jesus - Han holdt!"

Skriftmateriale om Prøvelser.

5. Det kristne håp.

Bibelen har et perspektiv over livet, som ikke uten videre vinner gjenklang hos oss i dag: Det forteller oss at livet her i verden aldri kommer til å bli slik det skal være. Her må vi regne med både ondskap og smerte. Men én dag, den dagen Jesus kommer igjen og skaper en ny himmel og en ny jord, skal alt bli virkelig godt!en ny jord!

1 Pet. 1,3-6: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser."

 

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund