Gud og/eller multivers?

I forsøk på å unngå synlige tegn for alle, om eksistensen av en guddommelig intelligens bakom naturen, så tvinges ateistiske vitenskapsmenn til å tilskrive stadig mindre troverdige kandidater skapende evner. Det dreier seg om masse/energi, naturlovene eller til og med teoriene om disse lovene. Hawking har ikke oppnådd å bli kvitt Gud. Han har heller ikke oppnådd å bli kvitt noe fornuftige mennesker ikke tror på: ‘en gud i hullene’. For nettopp de teoriene han fremmer for å fordrive en ‘gud i hullene’ er selv høyst spekulative og ikke-testbare.


Bilde 1 Antropisk prinsipp Fra: findingtruthmatters.org


Hawking konfronteres av kraftfulle tegn på design, men uttaler: «Vårt univers og dets lover synes å ha et design som både er skredder-sydd for å støtte oss og etterlater lite rom for endring, om vi skal eksistere. Det er ikke så lett å forklare, og reiser det naturlige spørsmål om hvorfor det er slik.. Den relativt nylige oppdagelsen av den ekstreme fininnstilling av så mange naturlover, kunne lede i det minste noen av oss tilbake til den gamle idéen at dette storslåtte design, er verket til en stor designer… Det er ikke svaret til moderne vitenskap.. Vårt univers synes å være ett av mange, hvert med sine ulike lover. Det er dermed liten tvil om at Hawking gjenkjenner ‘et storslått Design’. Han gir detaljerte beskrivelser av den spektakulære fininnstillingen, assosiert med fundamental fysikk.
Ved å referere til forestillingen om Design som ‘gammel’, kan en urettmessig få inntrykk av at det som er gammelt, nødvendigvis er uriktig og erstattet av nyere sannheter. Dessuten kan en få det feilaktige inntrykk at ingen holder for et slikt syn i dag. Men faktum er at noen av de skarpeste intellekter innen vitenskapen, holder for et slikt syn. Overbevisningen at det finnes en storslått Designer, holdes av milliarder av mennesker. Mange flere, for øvrig, enn de som holder på ateist-alternativet.
Når Hawking slik forsøker å ‘utdatere’ Design-alternativet, hva er det så han setter opp som svar på ‘et tilsynelatende mirakel’ (med fininnstilling)? Det er multiverset. Kort sagt dreier det seg om at det er atskillige univers, så mange at alt som kan hende, vil hende i ett av dem. Så havner en med at da er det ikke overraskende at det er minst ett univers lik vårt. Vi registrerer at i teorien trenger ikke Gud eller multivers være gjensidig utelukkende. Gud kan skape så mange univers han ønsker. Dermed innebærer ikke multivers-begrepet i seg selv, at en utelukker en Gud. Enn videre er det et faktum, uansett multivers eller ikke, at i dette universet er naturkonstanter utrolig fininnstilte. Det kunne vært annerledes, så multivers-teorien utelukker ikke dermed Guds storslåtte Design, observerbart i dette univers.
Hva så med et evt. multivers: Er det fininnstilt? I så fall er Hawking tilbake der han startet. Hawking gir ikke noe bevis på at så ikke er tilfelle, ei heller på at Gud ikke er skaperen av samtlige multivers. Med sitt multivers beveger Hawking seg ut i metafysikken og filosofien, hvis død han for tidlig proklamerte. Paul Davies uttaler: «Alle kosmologiske modeller er konstruert ved å utvide observasjons-resultater med et eller annet filosofisk prinsipp.»
Bilde 2 På vei til hva? Fra: https://guimond.wordpress.com/
Dessuten er det kraftfulle stemmer innen vitenskapen, som ikke er entusiastiske angående multiverset. Bl.a. Hawkings tidligere samarbeidspartner, som han delte den prestisjefylte «Wolf Prize» med, Sir Roger Penrose. Han uttaler om bruk av multivers i Hawkings ‘The Grand Design’: «Det er overbrukt, og dette er et av stedene det er overbrukt. Det er en unnskyldning for ikke å ha noen god teori.» Penrose er skeptisk til selve begrepet «multivers». «For selv om dette synspunktet uttrykkes som troen på et parallelt eksisterende univers, så er det misvisende i følge hans syn. De alternative verdener eksisterer i virkeligheten ikke som separate verdener, bare den enorme, spesifikke ‘superposisjonen' er reell.»
John Polkinghorne, en annen eminent teoretisk fysiker, fornekter multivers oppfatningen: «La oss identifisere disse oppfatningene som det de i virkeligheten er. De er ikke fysikk, men i stringent forstand metafysikk. Det er ingen rent vitenskapelig grunn til å tro på et ‘orkester av universer’. Av konstruksjon er slike verdener ikke gjenkjennbare for oss. En mulig forklaring, av likeverdig intellektuell respekt, og for mitt sinn med større enkelhet og eleganse, ville være at denne verden skyldes viljen til en Skaper som ønsket at det skulle være slik.»
M-teori
Hawkings ultimate teori for å forklare hvorfor fysikkens lover er som de er, kalles for ‘M-teori’. Det er en teori av supersymmetrisk gravitasjon, som involverer meget sofistikerte begrep, slik som vibrerende strenger i 11 dimensjoner. Hawking kaller den tillitsfullt «den samlende teori som Einstein forventet å finne.» Om det er slik, vil det være en triumf for matematisk fysikk, men ikke være noe døds-støt i forhold til Gud. Det vil i stedet gi oss mer innsikt i hans skapende visdom. Don Page, en teoretisk fysiker, tidligere student av Hawking, som har redigert åtte artikler i lag med ham sier: «Jeg vil visselig være enig i at om M-teorien var en fullt formulert teori, som den ikke er, og er korrekt, som vi selvsagt ikke vet, så ville ikke det implisere at Gud ikke skapte universet.»
Vi gjentar at M-teorien er en abstrakt teori, og ikke en Skaper. Den er en familie av teorier, som beskriver en rekke scenarioer og har løsninger som tillater inntil ulike univers, forutsatt at den hypotetisk er sann. Men selv om den er sann, så skaper ikke M-teorien ett eneste univers. At den «tillater» det, er én ting, å skape det er noe ganske annet. En teori som tillater noe, er noe annet enn en designer som planlegger noe eller en mekanisme som produserer det.
Bilde 3 Eksisterer parallelle multivers? Fra: http://www.scienceetfoi.com/ressources/creation-multivers-origine-univers/
Det er noe som synes å framstå spesielt klart her: «I Hawkings forsøk på å vise at Gud er overflødig, så betales det en høy intellektuell pris for dette. En forsøker å bli kvitt Skaperen ved å tilegne skapende evner til en abstrakt teori, som ikke er i stand til å utføre noe som helst.» Tim Radford skriver i en gjennomgang av «The Grand Design»: «I den korte historien til moderne kosmologi, så representerer lovene til kvantefysikk og relativitetsteorien ting som er egnet til å forundre, men likevel er vidt akseptert.. M-teorien anroper noe annet, en første beveger, ett opphav, en skapende kraft som er transcendent. Denne kraften kan ikke identifiseres ved instrumenter, eller eksamineres ved forståelige matematiske forutsigelser, og likevel inneholder den alle muligheter. Den inkorporerer allestedsnærvær, allmakt og allvitenhet og er et stort mysterium. Minner det deg om noe?»
Holdbarheten til M-teorien
Selv om det ikke påvirker hovedkonklusjonen her, at den ikke påvirker Guds eksistens, skal det likevel bemerkes at ikke alle fysikere er så overbevist som Hawking om gyldigheten ved M-teorien. Teoretisk fysiker Jim Al-Khalili sier: «Sammenhengen mellom M-teorien og multivers-teorien, er spekulativ. Advokater for M-teorien, som Hawking og Witten, vil ha oss til å tro at den er ‘ferdig tilberedt’. Men kritikerne har i årevis bygd opp kritikk om at den ikke engang er en skikkelig vitenskapelig teori, om den ikke kan etterprøves eksperimentelt. For øyeblikket er det bare en utfordrende og vakker matematisk konstruksjon, og faktisk bare én blant flere av et antall kandidater til ‘Theory of Everything’ (TOE). Paul Davies sier: «Den er ikke testbar, ikke engang i noen overskuelig framtid.» Oxford fysiker Frank Close går enda videre: «M-teorien er ikke engang definert.. Ingen synes å vite hva M står for..» Close avslutter: «Jeg kan ikke se at M-teorien endrer det grann på Guds-debatten, verken pro eller kontra.» Jon Butterworth som arbeider ved den store partikkelakseleratoren i Zern erklærer: «M-teorien er høyst spekulativ og visselig ikke i det området av vitenskapen som vi har noe bevis for.»
Før tilblivelsen av Hawkings bok hadde Roger Penrose noen advarende ord: «Det har ikke vært noe uvanlig syn blant tillitsfulle teoretikere at vi er ‘nesten der’ og at en ‘Teori om alle ting’ (TOE) ikke ligger langt unna nåværende utvikling.. Ofte har slike kommentarer vært gjort med et øye på Streng-teorien, som har vært framme.. Det er vanskeligere å opprettholde et slikt synspunkt nå som Streng-teorien er blitt fullstendig forvandlet til ett eller annet (M- eller F-teori), hvis natur innrømmes å være fundamentalt ukjent for øyeblikket.» Penrose fortsetter i en radio-diskusjon med Alister McGrath: « Han (Hawking) erklærte at M-teorien var meget langt unna noen form for testbarhet.. Det er en samling med idéer, håp og aspirasjoner.» Om «The Grand Design» sa han: «boken er noe villedende. Den gir inntrykk av en teori som skal forklare alt. Den er ingenting i nærheten av det. Det er ikke engang en teori.» I følge Penrose sitt syn, var M-teorien knapt vitenskap»
Bilde 4Mot en omforent teori? Fra: http://abyss.uoregon.edu/~js/21st_century_science/lectures/lec17.html
Om noen tror at Penrose sin kritikk er bygd på kristne overbevisninger, skyldes å gjøre oppmerksom på at han er medlem av ‘British Humanist Association’. I Hawkings øyne er en modell en god modell om den: i) er elegant ii) inneholder få vilkårlige eller justerbare elementer iii) stemmer med og forklarer alle eksisterende observasjoner iv) gjør detaljerte forutsigelser om framtidige observasjoner, som kan falsifisere modellen.
Om en sammenlikner slike kriterier med kommentarene om M-teorien ovenfor, er det uvisst hvorfor M-teorien er den gode modellen som Hawking synes å mene at den er. Å gjøre rede for universets fininnstilling ved å postulere én intelligent Skaper, er mer elegant og forenklende enn å postulere ulike univers, som alle er ikke-observerbare. Et forsøk på å fremme ateisme ved hjelp av en høyst spekula-tiv, ikke-testbar teori, som ikke er innenfor dokumentert vitenskap, og ikke ville rokke ved troen på Gud: Det er ikke akkurat egnet til å imponere.
Det menneskelige element i vitenskapen
Idéen om den helt uavhengige vitenskapsmann som observerer fri fra alle forutfattede teorier, som gjør undersøkelser og kommer til upartiske konklusjoner som inneholder den absolutte sannhet, er bare en myte. Vitenskapsmenn er som folk flest preget av tidligere idéer, ja endog livssyn som de bringer inn i alle situasjoner. Videre er de klar over at det er nesten umulig for dem å gjøre observasjoner uten noen forutgående teori. Hvilken bakgrunn de har i form av teori-sympatier, og evt. livssyn vil også være med å bestemme hvilke hypoteser de stiller, og endelig hvordan resultater tolkes. Det er ofte slik at mer enn én teori kan gjøre rede for samme datasett.
Den menneskelige faktor gjelder selvsagt ikke bare vitenskapsmenn: Forskningen viser det mange av oss allerede har en mistanke om: Det som kalles «Confirmation bias» (bekreftelses-fellen) innebærer: Vi søker etter informasjon som støtter våre standpunkt! Vi tolker informasjon i den retningen som passer oss best (Forer-effekten)
Vi husker den informasjonen som passer oss best, bedre enn den som ikke gjør det.
Vi har en klar tendens til å finne støtte for det vi allerede tror på og å avfeie det som går i mot det vi tror på. Dette gjelder begge veier. Det ser ut til at vi går mot en grense for hva som fornuften kan avveie noenlunde nøytralt, og hva som blir objekt for mer underliggende forutsetninger og ideologier.

De fleste vitenskapsmenn vil dermed frivillig innrømme at vitenskap ut fra sin natur, besitter en uunngåelig del av tvilrådighet, selv om denne graden ofte er ekstremt liten i mange tilfeller. Hawkings syn på virkeligheten er utledet fra hva han tenker om menneskelig evne til sansning. Han sier at sansning ikke er direkte, men heller er formet av et sett linser. Han sammenligner det med at for en gullfisk i bolle synes veggene til eksterne rom sfæriske, mens for mennesker synes de rettlinjet. Likevel hevder Hawkins at begges syn gir like konsistente og gir identiske forutsigelser for begge livsformer. Linsene vi ser verden gjennom tilsvarer den fortolkende del av menneskets hjerne. Vi må begrense oss om epistemologi her, bare si at vi holder oss til den såkalte klassiske definisjonen av kunnskap, som ser kunnskap som en begrunnet sann oppfatning.
Figur 1 Absolutt relativisme Fra: http://shop.catholic.com/absolute-relativism-the-new-dictatorship-and-what-to-do-about-it.html
Spørsmålet til Hawkings syn på virkeligheten blir om vi ikke kan se Hawking og medforfatter Mlodinow som objektive personer som har skrevet en bok 'The Grand Design': Hvorfor skulle noen bry seg med å skrive den i utgangspunktet? Det synes å være et felles trekk med de som slutter seg til ulike nivåer av relativisme: 'De synes alle å ende opp med essensielt å si at sannhet, sansning (persepsjon) etc. er alle relative; unntatt da, fra det de lidenskapelig prosjekt de selv forsøker å formidle. De anvender altså ikke relativismen i forhold til eget budskap.