AFrafall blant unge kristne i Vesten


I store deler av verden er situasjonen annerledes: en har en økning i antall kristne som mangler sidestykke. I India blir det mellom 2-3 tusen nye kristne hver dag. Det møter akademia gjerne med skuldertrekk: ‘De er jo så uopplyste, vet ikke bedre stakkar’. Her i Vesten er situasjonen en annen: opp til 2/3 av unge kristne forlater senere både menighet og troen. Hva skyldes dette? Først må sies at Jesus snakker om det ene nødvendige.

Her skal jeg ta opp spørsmål angående en moden, velfundert tro. Når unge kommer til universitet og høyskoler, så er det raskt en problemstilling som lurer i bakgrunnen-enten i humanistiske eller naturvitenskapelige studier: 'Hva er et menneske?' Hvem' tror du at du (opprinnelig) er'? Er mennesket et tilfeldig biprodukt kun av naturlige prosesser, eller er mennesket en skapning i Guds bilde?

Bilde 1. 'Grenseløse akademikere'

scientismInnen akademia er det den metodologiske naturalismen som rår: At en kun godtar naturlige årsaker; Men likevel kommer konklusjonene som en overraskelse på noen. For noen virker i tillegg et studium preget at en anti-kristelig vinkling -og ofte ditto forelesere/professorer og et positivt responderende studentmiljø som nedbrytende på kristne holdninger.

Bilde 2. Scientism

Kreasjonisme fungerer i intellektuelle miljøer ofte som et skjellsord, som fortrinnsvis benyttes om ung-jord kreasjonisme. Benyttes om det syn at skapelsen må ha skjedd på 7 dager, i en verden ikke eldre enn 6000 år. Om en så får motbevist dette i studier, så gis det inntrykk av at alternativet kun er naturalistisk neo-darwinisme (-der mennesket opprinnelig stammer mennesket fra en rundmark eller leddorm..)


De unge som er knyttet til en menighet bør vel før de drar, få kjenne til forskjellen mellom metodologisk og filosofisk naturalisme. Metodologisk naturalisme er det synet at alle materielle og sjelelige foreteelser kan forklares ut fra naturgitte fakta og lover. Filosofisk naturalisme har innenfor filosofien blitt benyttet: A) om det syn som ikke erkjenner noen annen virkelighet enn naturen eller B) innenfor etikken om det syn at moralsk kunnskap er empirisk, og at moralske begreper refererer til naturlige fenomener -som kan erkjennes gjennom vitenskap(SNL). Jeg står for et syn som hevder at vitenskap ikke bør begrenses til metodologisk naturalisme, men at noen fenomen i naturen forklares best ved intelligens. Dessuten mener jeg at det finnes alternativ til enten ung-jords kreasjonisme eller naturalistisk neo-darwinisme.

Scientism-tåkeleggingHvorfor scientisme ikke holder

Bilde 3. Å misbruke vitenskap

Scientisme er en holdning som kan være vanskelig å skjelne fra filosofisk naturalisme: I sin natur, tar naturvitenskapelig undersøkelse for gitt slike forutsetninger som at: det eksisterer en fysisk verden eksisterer uavhengig av våre sinn. Denne verden er preget av ulike objektive mønstre og sammenhenger; og at våre sanser er minst delvis pålitelige kilder som informasjon om denne verden. Videre at det er objektive lover, logikk og matematikk, som gjelder for den objektive verden utenfor våre sinn. At våre kognitive krefter, forming av begreper, resonnement fra premissene til konklusjonen, og så videre - setter oss i stand til å gi oss en forståelse av disse lovene, og kan ta oss sikkert fra bevis avledet fra sansene til konklusjoner om den fysiske verden. At det språket vi bruker tilstrekkelig kan uttrykke sannheter om disse lovene, og om den ytre verden, og så videre og videre. Hver og en av disse påstandene uttrykker en metafysisk antakelse. I det øyeblikket en forsøker å forsvare scientisme, vil en effektivt ha tilbakevist den, for scientisme (positivisme), er i seg selv en metafysisk posisjon som bare kan rettferdiggjøres ved hjelp av metafysiske argumenter. Scientisme er derved vist å være bygd på en selvmotsigelse. Hentet fra bloggen til daniel joachim.

arrogant-scientismeBekreftelsesfellen

Bilde 4. Eks. på menings-imperialisme


Først om versting blant tankefellene: det som innen sosialpsykologien kalles bekreftelsesfellen (confirmation bias), som bl.a. tidligere SAS-sjef gikk i: Han noterte seg bare noe fra dem han var enig med. Om du ikke i utgangspunktet er enig i det synet jeg vil formidle nå, prøv likevel å ‘hør det ut’ før evt. ‘rullegardin går ned’: Aktuelt spørsmål jeg tar opp er: Hva er et menneske? Er det: i) En skapning, skapt i Guds bilde? ii)et tilfeldig biprodukt av naturlige prosesser iii) et tilfeldig biprodukt –som Gud har ‘talt til fellesskap med seg’


Mennesket –skapt i Guds bilde


Jeg ønsker å gå inn for alt. i) En skapning, skapt i Guds bilde? Det synet hevdet Jesus i Matt 19v4: Han svarte: DNA"Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne». Grunner jeg har for det er a) ut fra Bibelen og b) ut fra virkeligheten –mennesket som et intellektuelt og moralsk vesen. Men vil ikke et slikt syn ‘slaktes’ i møte med naturvitenskapen?
Vel, en metodisk naturalisme vil aldri trekke inn metafysiske årsaker, så det ligger delvis i sakens natur. Verre er det om Guds bok Bibelen ikke samsvarer med Guds bok i naturen (skaperverket). Det har skjedd før i historien at kirkelige tolkninger kolliderte med naturvitenskapelige observasjoner (geo/helio-sentrisk verdensbilde). Kirken lærte forhåpentlig noe den gang, om at bibel-vers kan ha tilhøre ulike stilarter og at vers kan tolkes på ulike vis. Vi har noe av samme problemstilling i forhold til problemstilling om jordens alder og varighet av skapelsen (dager/millioner år).

Bilde 5: DNA måtte være der fra starten av


Her hevdes det gjerne fra naturalistisk hold at en ‘7 dagers skapelse og en ung jord er vitenskapelig motbevist’. Konsekvensen blir at deres syn om en ikke-styrt utvikling blir den eneste riktig. Men jeg holder for synet til f.eks. C.S.Lewis og John C. Lennox i boka: ‘7 days that divide the world’. 1.Mos. bekrefter at menneskelig liv har en kjemisk base: (1 Mos 1,11 Gud sa: "Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø og frukttrær.. og 1 Mos 1v24: Gud sa: "Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!" Og det ble slik. I 1 Mos 2v7 sies det spesifikt om mennesker: Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.) -men benekter det naturalistiske tillegg om at livet ikke er annet enn kjemi.


Bibelen starter jo med: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Verbet ‘bara’ innebærer å frambringe noe helt nytt, brukes bare med Gud som subjekt og i forbindelse med opprinnelsen av universet, livet og menneskene. Den første setningen står atskilt fra de ‘7 dagers beretningen’ senere, og etter den kommer en Big-Bangsetning: ‘Jorden var øde og tom’, som også kan oversettes jorden ble øde og tom (restitusjonsteorien). Vi merker oss for øvrig at den treenige Gud var tilstede ved skapelsen, Gud Far som virket ved sitt Ord og sin Ånd. Når vi kommer til ‘7 dagers beretningen’ er ordet for dag som brukes ‘yom’. Det benyttes i andre steder i GT også om perioder. Uansett merker vi oss at sola og månen (de to store lysene) først skapes ved dag 3. En dag brukes vanligvis om den tiden jorda bruker på å rotere rundt sin egen akse én gang. Det skjer i en viss hastighet, som er påvirket av avstanden fra sola. Hva som påvirket jordas rotasjon før sola fantes, er uvisst for meg. Uansett vil en kunne komme til en helt annen målestokk enn en dag med 12 timer. De som er interessert i mer om dette, finner det på kristen-ressurs.no under f.eks. Bibelen: 7 dager som deler verden. Det er mange emner her, og rekkefølgen er alfabetisk, så ta det etter som dere har utbytte av det (legg til side vanskelige ting, for evt. å returnere).

Bilde 6. Gud skapte i begynnelsen..


Oversetters kommentar: Har bibeloversetterne fått skapelsesrekkefølgen riktig: Hebraisk har jo ikke tider av verbet, og når det står: 1 Mos 2v19: Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord, så kunne det også vært oversatt med: Herren Gud ‘hadde formet’ alle dyrene.. Jeg er litt redd verbet er oversatt i feil tid av filologiske teologer, som skiller skarpt mellom teologi og vitenskap. Om ikke kunne en vel oversatt det slik ‘naturens bok viser’ og Bibelen ikke hindrer en i å forstå det som.


Adam-død-Kristus-livLitt om problemet med 'død som følge av synd'

Det er litt viktig å legge merke til hva som står og hva som ikke står: Rom 5v12: Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. Det er en tendens, særlig blant ung-jords kreasjonister til å lese ‘og med synden kom døden’ isolert og absolutt. Men det står i en videre sammenheng: Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. Poenget er altså om det gjelder døden generelt, eller menneskelig død?

Bilde 7. Adam og Kristus -begge har virkning på mennesker


For å starte med menneskelig død, som altså starter som en dødsprosess fra syndefallet av, så synes ikke mennesket å være skapt til å leve evig. Livets tre, plantet midt i hagen, var det som skulle sørge for det. Om mennesket ikke var skapt til å leve evig, skulle så dyrene være det? Jeg vil si nei! Det er altså menneskelig død som kom som følge av synden. Det ble forårsaket av en skapning, slangen, som underforstått er en talsmann for Guds motstander. Det må ha skjedd et åndelig fall før skapelsen av mennesket. Når en ser hvor lett den onde vant over menneskene, er det rart om han hadde manipulert dyrene, som ikke har moralsk sans lik oss? Lidelse og død i dyreverdenen er del av det ondes problem, og kan føres tilbake til en fri vilje som alle guds skapninger er skapt med. Det ondes problem blir ikke lettere å forklare om en går inn på evolusjonsteoriens premisser. I det hele er det ganske store forskjeller på teistisk evolusjon og tradisjonell kristendom.

 

 

 


Oversatt og omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund