Fordekt fremstilling: Forening i fri flyt

Hva vil folk si når de oppdager at de bes om å gå i tog for solidaritet, mangfold et et fargerikt samfunn. Og så når de har gjort det, viser det seg at de har vært med å støtte opp under noe som går langt videre enn det, og i realiteten ikke har noen grenser?

Grunnen til at jeg spør, er at foreningen FRI, som i 2016 endret navn fra LLH, står som medarrangør i Pride-paradene. Homofile/lesbiske og transpersoner, er bare en liten del av et mye bredere og mer radikalt anliggende, som denne foreningen står for.

Det er tre hovedanliggende knyttet til kjønnsideologien bak arrangement av Pride parader og skeive dager.
A. Det ene er at alle kjønnsutrykk, kjønnsidentiteter, seksuell orientering og atferd, fremstår som likestilte normalvarianter. Hetero, homo, bi, poly, plan, inter og trans eks. på slike. Nasjonalt er det 18 normalvarianter, internasjonalt kjenner en til 71 ulike.

Det andre, som henger sammen med det første, er:
B. En total relativistisk holdning til antall, kjønn og ytringsformer. En kan godt si en er tilbake til det antikke Korint. I et intervju med pressen nylig, sier nåværende leder at foreningen: " Alle samlivsformer har lik verdi, og vår vedtatte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har." Om i praksis noen blir spurt eller ikke, f.eks. i en alkoholisert russebuss, er kanskje en annen sak. Kort sagt alle normer og konvensjoner på det seksuelle området forkastes, og alt blir relativt. Det er visst det eneste 'absoluttet' man opererer med.

C. På de voksnes premisser.
I motsetning til hva FNs barnecharter sier, at barn har rett til å kjenne sine foreldre, har ikke barn noen slike rettigheter i forhold til FRIs prinsipper: Genetisk avstamning, slekt og familie spiller ingen rolle. Voksne har krav på barn, men det eneste barn har krav på er voksne med god omsorgsevne.

Det dramatiske er ikke de 3 tusen medlemmer av foreningen FRI, men at de via sine PRIDE-arrangement holder på å infiltrere politikk, lovverk, barnehager og skoler. Det skjer målrettet og minner faretruende om den mye verre situasjonen man har i Sverige, hør f.eks. her.

Til arrangement med en slik ideologi inviteres offentlige etater, kirker og menigheter med.

Det sier mye om unnfallenheten i offentlig regi at i stedet for å betakke seg, så heiser man regnbueflagg og deltar på parader i foreningen FRIs regi. Det gjentår å høre noen ordfører, varaordfører eller rektor på vgs. forsvare et slikt syn i sin bredde prinsipielt.

Ut fra tankegangen at DnK har sagt ja til dette, allerede, går flere menigheter med. Men de blir lurt ut på en stadig svakere gren. Når skal man oppleve å høre noen biskoper eller prester i DnK sette foten ned?

Passende sanger? -her og her.

 

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund