Drivkrefter for forfølgelse

1. Religiøs nasjonalisme

(fra Hold Fast ;Kilder og artikkel i V.L. 11.11.2011 av Ed Brown og Kristin Storaker)

Religiøs nasjonalisme betyr at en kultur eller et område i verden først og fremst defineres religiøst. Da kan lederne eller andre toneangivende personer f.eks. si: - Det bør bare bo hinduer i India. -Bare buddhister er ekte srilankere. -Kroatia er forbeholdt katolikker..I land som definerer seg selv ut fra hinduisme, buddhisme eller islam, må kristne godta å være annenrangs borgere som daglig utsettes for diskriminering, tilpasse seg (d.v.s. konvertere) eller flykte, om de kan.

serbisk nasjonalisme- Renhet og enhet er nødvendig. Det er den vanligste begrunnelsen for religiøs nasjonalisme. Hvis andre religioner får for mye innpass, vil det skade områdets særpreg og ødelegge samfunnets enhet, lyder argumentet. På 1990-tallet utviklet religiøs nasjonalisme seg til en av de største kildene til forfølgelse. Mange steder gikk luften ut av den ateistiske kommunismen, og en religiøst inspirert ulta-nasjonalisme rykket inn og fylte tomrommet. Det skyldtes minst to forhold:

Den første årsaken var de nye statsdannelsene. Da den kalde krigen tok slutt, fikk verden en rekke nye land. Disse prøvde å bygge en egen identitet. Flere av dem ville også ha større landområder. Da grep mange til religionen for å rettferdiggjøre sine krav. Generelt kan sies at jo større betydning religionen tillegges i et land, desto mer sannsynlig at styresmaktene vil prøve ta kontroll over den. Slik utviklet det seg en slags mytlologi om farene ved annen religiøs tro. Tilhengerne av andre religioner utgjorde angivelig en trussel mot den nye nasjonale enheten. Resultatet av konflikten kunne noen steder utvikle seg til noe som liknet folkemord. Vi kjenner en av de verste som krigen på Balkan 1992-95.

I Norge opererte Anders Behring Breivik (ABB) med en smal definisjon av hvem som med rette kan kalle seg norsk borger. Han så for seg en homogen gruppe med hvite nordmenn, med identisk religion og kultur. Heldigvis har nordmenn flest et bredere syn på hva som kvalifiserer til å være norsk borger. Men ABB's ønske om "en ren nasjon" er verken nytt eller unikt. Andre land har strevd og strever fremdeles med ekstrem nasjonalisme. Blant annet er det et svært framtredende trekk i indisk hindutva-ideologi, en ideologi ABB lot seg inspirere av.

Vekk med minoriteter.

Hindutva-idelogien oppsto i India på 1920-tallet, da løsrivelse fra kolonimakten Storbrittania kom på dagsorden. Tanker rundt nasjonal identitet og nasjonal tilhørighet florerte. Hva er indisk? Hva innebærer det å være inder? Dette utviklet seg til en politisk ideologi og er grunnlaget for dagens hindunasjonalisme. Ved første øyekast kan en se visse likhetstrekk mellom hindu-nasjonalismen på 1920-tallet og nasjonalromantikken i Norge på 1800-tallet. Nordmenn hadde også behov for å definere sin nasjonale identitet, og det ble gjort ved å søke tilbake til det "ekte norske". Likheten mellom de to strømningene stopper der.

hindutva-aktivist

Hindutva-ideologien kjemper for en hindusistisk nasjon, hvor hinduismen fungerer som et samlende element i et ellers sprikende samfunn. Grunnleggeren av hindutva-begrepet V. D. Savarkar skilte mellom India som hjemland og som hellig land. På denne måten filtrerer han vekk religiøse "minoriteter" som kristne og muslimer. Det er kun hinduisme som gir India en hellig status, i følge hindutva. Savarkar hevder at kristne og muslimer med sine religiøse røtter annetsteds, umulig kunne være like lojale overfor India som hinduer.

 

Kristne og muslimer blir derfor sett som fremmedelementer som bør lukes bort. Dette har ført til diskriminering og vold mot hinduaktivist brennermuslimer og kristne i India. I praksis betyr det, der hindutva dominerer at kristne og muslimer har valget mellom tre onder: Å flykte, å tilpasse hindu-ekstremismeseg (konvertere til hinduismen) eller å leve/dø med lidelsen som forfølgelsen bringer. Bildet under viser en kristen gutt (Thomas Digal) redde rester i sitt nedbrente hjem i lansbyen Minia i delstaten Orissa, India i august 2008.

Hindutva-ideologien er negativ til kristen og muslimsk misjonsvirksomhet. Misjonæren tillegges en aktiv rolle som den som utfører konverteringen. Konvertitten er et passivt offer for misjonærens lureri, lokking eller tvang. Et illustrerende synspunkt på dette uttrykkes i Dagbladets intervju 10.okt. i år med norsk-indiske Ombir Upadhyay, FrP-politiker og tidligere president av Verdens Indisk daaphinduråd - Norge. Han hevder at nesten alle kristne og muslimer i India er "blitt omvendt ved hjelp av skitne triks og penger". Dette gir et skjevt bilde av de faktiske forhold.

13. november er det Søndag for de forfulgte, og i år settes søkelyset på India. Her i Norge vender vi tilbake til hverdagen etter 22.juli. Det er vanskelig å forstå at ekstrem nasjonalisme og religiøs intoleranse kan drive noen til så grufulle handlinger. Heldigvis har Norge institusjoner som håndterer dette, og forhåpentlig blir 22.juli stående som et norsk enkelttilfelle.

Dessverre står hindu-nasjonalismen sterkt i mange delstater i India. Kristne og muslimer blir ikke anerkjent som gode indere. La oss sammen kjempe for at trosfrihet skal bli en realitet, og at kristne og muslimer skal få leve ut sin tro uten frykt for undertrykkelse.

2. Ekstremistisk Islam

religiose symboler i Fr-rikeDrivkraften i ekstremistisk islam er avgjørende forskjellig fra den nasjonale religiøsiteten. Det skylde at målet til de ekstreme muslimene til syvende og sist er overnasjonalt. Målet er at hele verden blir muslimsk og alle folk bekjenner seg til islam. Vestlige observatører er tilbøyelige til å forklare framveksten av islam med demografi og økonomi: Store grupper arbeidsløse unge menn søker mål og mening. Men muslimsk fundamentalisme er, i likhet med mange kristne urolige over at verden er blitt så materialistisk. Ja, Vesten er nå i ferd med å bannlyse religiøse symboler fra det offentlige rom. Det er en modell som mange muslimer og kristne, ikke ønsker å bli presset inn i. Det kan f.eks skje gjennom økt økonomisk og kulturelt samarbeid.

Et eks. er få uker etter den amerikansk-britiske invasjonen i Irak, viste de første tegn på moralsk forfall seg i mediene der. MTV med sexfikserte sangtekster og halvpornografiske musikkvideoer. Det var kanskje ikke så rart mange muslimske fundamentalister ble sinte..

Tre typer ekstremistisk islamsk forfølgelse av kristne:

i) Statlig forfølgelse: Det skjer i land som Saudi-Arabia, Sudan og Maldivene. I Saudi-Arabia er det forbudt å gi uttrykk for alle andre religioner enn Islam. I Sudan krever myndighetene at kristne flyktninger omvender seg til Islam, ellers får de ikke mat og vann.

ii) En voldelig mobb. Ekstremistiske imamer kan bruke fredagsbønnen til å hisse opp menigheten sin. Etterpå stormer den opphissede mobben ut på gatene og starter opptøyer som går hardt utover kristendom-vs-islamde kristne.

angrepet på World Trade Centeriii) Angrep fra islamistiske terrorister. Algerie er et eksempel der islamistisk gerilja går direkte etter moderate kristne, spesielt prester, munker og nonner. Et velkjent annet eksempel er angrepet på World Trade Center 11.sept. 2001.

      Grunn til islamsk forfølgelse

Hvorfor forfølger ekstreme islamister kristne? De gjør det "for herlighetens skyld". Islams herlighet må gjenetableres. Alt det kristne har gjort mot den muslimske verden har krenket Allah. Nå må disse "flekkene vaskes bort." Bare slik kan Allahs ære bli gjenopprettet.

osama-bin-ladenDette kommer klart frem av Osama Bin Ladens forsøk på å rettferdiggjøre den islamske terrorismen: Etter første verdenskrig, som sluttet for over 83 år siden kom korsfarernes banner til å vaie over hele den islamske verden. Briter, franskmenn og italienere delte verden mellom seg" sier han på det berømte videoopptaket fra 3.nov 2001. Lederen av al-Qaida reagerte ikke bare på den "urett som har rammet de palestinske muslimer", men på ydmykelsen av hele det osmanske, islamske riket som fant sted årtier tidligere. Det var da det "vantro" Vesten delte de besatte områdene seg i mellom. I bin Ladens øyne var dette en skamplett som måtte vaskes bort- for Allahs skyld og til hans ære.

 

spredning av IslamI starten av Islam lyktes Muhammed som religiøs, politisk og militær leder. Muslimene forventet derfor fra første stund at de ville vinne andre for sin tro, beseire sine fiender i kamp og spre seg over hele verden. Slik fortsatte Islam i en ærerik tusenårsperiode. Islam bredte seg utover verden til Asia, Afrika og Europa. Etter hvert kontrollerte de alle veier som knyttet de kjente kontinentene sammen, og kontrollerte dermed verdenshandelen. Muslimene var rikere, mer lærde og kutiverte enn kristne ulærde, barbariske mennesker som bodde i usle hytter nord i Europa.

 

slag utenfor Wien 1683Men så snudde strømmen. 12. sept. 1683 beseiret europeiske styrker de osmanske tyrkerne i et stort slag utenfor Wien. Det ble begynnelsen på islams lange tid med nederlag. Sakte men sikkert trengte det kristne Vesten muslimene tilbake. Hvordan skulle muslimene forstå dette? Islam har ingen lære som tar høyde for egne nederlag. Det kunne bare oppfattes som en hån mot religionen deres. Områdene de hadde mistet måtte vinnes tilbake til den seierrike Allah. Ellers ville Allah bli gjort til skamme.

Jesus med tornekroneKristendommen på sin side bærer i seg en nederlagets teologi, og den danner faktisk sentrum i vår lære:

Jesus som henger på korset og utånder, er et bilde på nederlag. Samtidig er det frelse i det: Jesus døde på korset for å redde oss. Denne frelsesveien er avgjørende for hvordan kristne opplever at Gud bringer seier.

Guds frelsesvei gjennom nederlag. Det gjør noe med kristnes oppfatning av motgang. Det ser vi gang på gang i den forfulgte kirke. Et eks. er under kulturrevolusjonen i Kina. Kirken var da hardt rammet og tilsynelatende maktesløs. I våre dager blir det daglig lagt til ca 10.000 kristne i Kina, og totalt er det anslagsvis (vankelig å verifisere) ca 100. millioner kristne i landet.

Islam har derimot ingen slik lære. Forsoning gjennom lidelse, at Gud seirer gjennom nederlag- det har overhodet ingen plass der. I Islam er nederlag det samme som vanære. Æren må gjenopprettes gjennom seier, slik at Allah ikke blir gjort til skamme. Mens nederlag for kristne kan være Guds vei till å vinne en seier som ellers ville vært umulig å oppnå.

kors vs sigdDette er en hovedgrunn til at muslimer forfølger kristne. Tapt land må vinnes tilbake. Islam kan ikke godta å miste en eneste troende, et eneste stykke land eller en eneste folkegruppe. Og siden kristendommen er Islams største konkurrent på misjonsmarken, vil de to religionene alltid støte sammen.

ShariaFor balansens skyld må vi påpeke at verdens muslimer deler seg i tre grupper: i) en engstelig majoritet ii) en liberal elite iii) et ekstremt mindretall. Noe av den samme inndelingen kan man saktens gjøre i kristne land også, selv om de ekstreme ikke er voldelige - med noen ekstreme unntak.

Den engstelige majoriteten ville helst unngå sharia-lovgivning. Offentlig vil de riktignok ikke uttale seg negativt, da de kan oppfattes som dårlige muslimer. Beinhard islamisme tynger imidlertid flere og verre på muslimer enn på kristne. Den liberale eliten ser ofte kristne som bokens folk, og tror vi har samme Gud. Det er det fanatiske mindretallet som er drivkraften i islamsk ekstremisme. Problemet er at de har uforholdsmessig stor innflytelse. I dag, når hvem som helst kan skaffe seg masseødeleggelsesvåpen, er det ikke så rart at selv en supermakt som USA, biter negler og spekulerer på hvordan man kan skape stabilitet i det 21. århundre.

 

Nedskrevet av Asbjørn E. Lund