Når tro og vitenskap blandes - så vinner ofte vitenskapen

En kommentar til nettsida: http://biologos.org/common-questions/christianity-and-science/why-should-christians-consider-evolutionary-creation

Luk10v27: Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv."


Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å se den sammenhengen som står på denne sida: De to store bud, kombinert med evolusonsteorien. Hadde dette vært for 20 år siden, da jeg var religionslærer, så hadde jeg godtatt nesten alt som kom i forbindelse med de to store bud. Nå som jeg er blitt eldre, lurer jeg på om hensikten med å sette opp dette som kontekst, kan være å gjøre kristne mottakelige for budskapet.
I tillegg står det på sida: "Creation itself is a complementary revelation to what God has communicated through Scripture, and through the created order God shows how and when he brought about the life we see today—to his honor and glory"
Dette lyder jo nærmest som 'kreasjonisme', som ikke er ett hedersbegrep i BioLogos-bevegelsen. Om de er opptatt av å se hvordan og når Gud skapte, kan de vel lese i 1.Mos.1. (Jeg må personlig innrømme at de mørke periodene der kan volde litt tankeproblemer. Mørket som Gud kalte natt (1v5), kan imidlertid ha vart i lange perioder, uten en synlig sol (1v14). Så Guds 6 store skapergjerninger skjedde i lyset, og kan i prinsippet ha vært 6 dager, mens nettene kan ha vært mørke perioder av svært ulik lengde. Det er i korte trekk min holdning til 1.Mos.1). Men hva er så BioLogos holdning? Når det kommer til stykket, så er det evolusjonær kreasjonisme' det er snakk om her. Og i den overstyrer i praksis evolusjonær i forhold til kreasjonistisk. Det sies ikke akkurat hvordan her, men vi kan spore det ut fra andre utsagn på siden.

Bilde 1. De to store bud som det henvises til


Kontroversielle utsagn på nettsida:


1) Thus we believe that God created every species and did it in such a way that we can describe the creation process scientifically.
Som tilhenger av ID, mener også jeg at vi kan spore årsaker, og ane en Gud bakom skapelse av dyrearter. Men her skilles også veiene, om en vitenskapelig skal undersøke slike 'opprinnelses-spørsmål', så må det skje ut fra underliggende forutsetninger og egnede metoder. Historievitenskapen benytter 'abduktiv metode' eller 'slutning til beste årsak' som det bedre kan kalles. Og skal vitenskapen få grep om dette, så må den i prinsippet være åpen for en metafysisk virkelighet. Det er ikke minst evolusjonister de første til å prøve å hindre. Dagens vitenskapelige paradigme er at det kun er naturlige årsaker som kan komme i betraktning i forbindelse med vitenskapelige årsaker. Dette paradigmet synes BioLogos å ville forsvare.


Men er ikke det en forståelig forutsetning, om en skal vurdere ting vitenskapelig, og ikke religiøst? Vel for det første var det nettopp en kristelig (religiøs) holdning til skapelsen BioLogos refererte til. For det andre er det mange av dagens vitenskaper som inneholder slutning til intelligens: kriminologi, scriptologi, kodeforskning og SETI-forskning for å nevne noen. Så for det tredje blir den funksjonelle effekten av en slik dualisme, at forskning som er villig til å vurdere intelligens som årsak, uten å si noe mer om dennes natur -blir utestengt. Demarkasjonskriterium har vært benyttet som uttrykk.

Bilde 2. Tilfeldighet står og faller med mulighet for repetisjon


En slik forskning som kun aksepterer naturlige, ikke-styrte årsaker, er den type forskning BioLogos aksepterer. Det skulle ligge i sakens natur, at da er det ikke sikkert det er sannheten en sporer, en finner i beste fall de mest sannsynlige naturlige årsaker. Mangelen på parallell til innsikt/intelligens, innebærer at enhver forekomst av ikke-styrte årsaker som gjør jobben i stedet for innsikt, må skyldes tilfeldighet. Som følge av dette må repetisjon understrekes, for å slå de høye oddsene ved ekstraordinære tilfeldigheter. Repetisjon gjør opp for det tilfeldige aspekt, som 'forklares' ved lykke/slumpetreff, og om dette benyttes på alt som finnes, f.eks. levende ting, så har vi scientisme. Om scientisme anvendes, så er vi over i materialisme. I materialismen, det syn at alt virkelig består av materie, står eller faller disse fire tingene sammen, som dominobrikker: Repetisjon, Tilfeldighet, Ulykke, materialisme.

Eks. på hvordan repetisjoner skal gjøre opp for manglende sannsynlighet, finner vi f.eks. i den filosofiske teorien om multivers og i filosofien om hvordan liv kan bli til av livløs materie.

2) The scientific model of evolution does not replace God as creator any more than the law of gravity replaces God as ruler of the planets.

Bilde 3. Forskjell på naturlov -som guddommelig innstiftet ordning - og menneskelige konstruksjoner

Her gjøres en ulogisk sammenligning av en naturlov (tyngdekraften) på den ene side, som BioLogos og undertegnede er enige om fornuftig kan tilordnes en ordnende, allmektig Skaper - og så på den andre siden en menneskeskapt modell: 'The scientific model of evolution'. Liksom en naturlov må ha noe å virke på, for å tre i virksomhet, så må en menneskeskapt modell av virkeligheten være riktig, for at den sakssvarende kan beskrive virkeligheten. Det er om dette uenigheten råder. En tar altså for gitt at evolusjonsteorien stemmer, noe som vitenskapelig sette, må dokumenteres. Å knytte seg slik til en teori, har gitt kirken problemer tidligere, f.eks. i forbindelse med at Galilei hevdet et heliosentrisk verdensbilde, var pavekirken intellektuelt og historisk knyttet opp mot det geosentriske verdensbilde. En forutsetning for at evolusjonsteorien som Darwin introduserte stemmer, har bl.a. som forutsetning at naturlig seleksjon virker på samme måte nå som tidligere, da livet og artene oppsto, uten at det forklarer tilblivelse av noe.

Da Douglas Axe hevdet at det i så fall måtte være mulig å få to tilnærmelsesvis identiske enzymer (Kbl og BioF) til å anta funksjonen til det andre enzymet, ble han møtt med kritikk fra evolusjonisthold om at det var feil i utgangspunktet å forvente det. Etter at de (evt. midlertidig) hadde måttet akseptere hans resultat, vel og merke. Grunnen skulle være at i følge 'suksessen som naturlig seleksjon hadde hatt', så var det ikke lenger nødvendig eller mulig å tilpasse proteiner noe bedre enn de allerede var. Litt trist at prinsippet om uniformitet, lik virkemåte over tid, som var forutsetningen Darwin tok, for at evolusjonsteorien skulle regnes som vitenskap ikke holder, da. Noen grunn til å endre syn i forbindelse med å vurdere intelligens som kilde for noen fenomen i naturen, er det ikke grunnlag for. Likevel er det liten/ingen vilje til dette fra vitenskapelig hold, da ateister frykter man 'får en guddommelig fot i døra'.

 

3) Second, considering evolutionary creation aids the church in its gospel mission, including discipling young Christians in their faith.

Dette settes opp som premiss, uten noen grunngivning. Heller ikke jeg kan se noen grunner for dette. Det måtte evt. være på det negative bakteppe, som presenteres i neste setning:

4) An anti-evolution attitude can harm Christian young people by presenting them with a false choice between pursuing science or holding to faith

For å ta det vi er enige om, så er det at det er et falskt valg, som stilles opp mellom tro og vitenskap. Om grunnen til at det er falskt, er vi nok uenige. Jeg mener det er falskt fordi evolusjonsteorien ikke kvalifiserer som tilstrekkelig dokumentert vitenskap. I Bibelen som BioLogos holder fram, advares alle mot å "..la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep." (Ef4v14b) Jeg mener det er et relevant vers i denne sammenheng. Evolusjonsteorien anses av ateister som et grunnlag for være en 'intellektuelt tilfredsstilt ateist', og om kristne skal holde fast på både troen og evolusjonsteorien, må troen tilpasses evolusjonsteorien. I den sammenheng synes merkelig at ateister som f.eks. Dawkins synes å finne grunnlag for design i naturen (jfr. 'Biology is the study of complicated things that have the appearance of having been designed with a purpose', mens evolusjonær kreasjonisme ikke synes villige til å innse noe design i naturen.

Det vil aldri være mulig at naturlige, ikke-styrte årsaker, kan framskaffe en 'god verden', og om Gud står indirekte i bakgrunnen for evolusjonsteorien, så blir han også indirekte ansvarlig for alt det onde den fører med seg. Men Gud er bare god, og han er heller ikke ansvarlig for det ondes opprinnelse, annet enn at han ønsket mennesker som hadde et valg om å elske Ham, og ikke bare 'måtte gjøre det'. For å gjøre opp for det onde som menneskene gjorde, kommer Frelseren for å bøte på menneskers synd og villfarelser. Én av dem synes for mange av oss å være evolusjonsteorien, der Gud indirekte blir årsak til den ufullkomne verden, med mye lidelse -som altså skyldes skapningens brudd med Skaperen i starten.

 

 

Besvart av Asbjørn E. Lund