"Jeg tror ikke det er noe evig liv eller himmel"
Bak denne holdningen kan det skjule seg en rekke forskjellige tanker og holdninger:
Still motspørsmål:
a) Overfor de som lever i nuet, er opptatt av sine mange gjøremål og finner mening med livet i det: Hva bygger du det på, når du ikke tror det er noe liv etter dette?
Muligens vil vedkommende da si at han/hun har sin tro, og vi har vår.
Men da kan kanskje følgende tankeeksperiment våre på sin plass: Sett at du har rett og jeg feil: Da har ingen av oss lidd noen skade. Livet var ikke mer enn noen få år her på jord, og du og jeg har funnet mening med det. Men sett at jeg har rett og du feil: Da har jeg en evighet foran meg i Guds nærhet, mens du for evig vil holdes utenfor dette fellesskapet, fordi du ikke ville ha noe med Gud å gjøre. Jeg har vunnet alt, du har tapt alt: Kan jeg få lov å fortelle hvordan du kan få del i det jeg har?
b) Andre som avviser troen på et evig liv, sitter fast i feilaktige forestillinger om livet etter dette. Evig er ikke først og fremst et kvantitetsbegrep, det er et kvalitetsbegrep. Evig liv er av samme kvalitet som Gud har, for Gud er evig.
c) Videre er det viktig at himmelen ikke er et abstrakt begrep. Himmelen er Guds bolig og Guds bolig skal være hos menneskene(Åp. 21,3). Dermed skal det nye livet leves på en nyskapt jord (2 Pet. 3,13: Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor). Der vil menneskene leve i harmoni med hverandre og der skal vi få se Gud! Den skjønnhet vi ser i naturen er bare en skygge av den herlighet som venter. Det vil heller ikke være forurensing, sykdom, nød, sorg eller pine.
Når vi slik har tegnet det bibelske framtidshåp, kan en komme videre med å spørre: "Tror du at du får del i dette livet?"
For oss kristne er det sterkeste vitnesbyrd om et liv etter døden, Jesu egen oppstandelse. Slik han oppsto, skal alle som tror en gang oppstå (1.Kor. 15.20-33)