Det teleologiske prinsipp:

Teleologisk har med det greske ordet teleos å gjøre som betyr "mål" eller "hensikt". Når vi betrakter den verden vi lever i, synes det å være orden, plan og hensiktsmessighet både i den livløse materie og blant levende organismer. Engelskmennene sier at bak jordas design, må det stå en "Designer".

Følgende kan være verdt å nevne:

Jordaksens helning

Av solsystemets ni planeter er det bare jorden som har en akse som har helning på 23 grader. Men nettopp derved blir alle områder bestrålt av solen. Hvis ikke ville polområdene blitt stadig større og større og områder rundt ekvator ekstremt varme. P.g.a. akkurat denne helningen får nordkalotten sol både dag og natt i sommerhalvåret og sydkalotten det samme i vinterhalvåret.

Atmosfæren.

Den har for det første riktig tykkelse. Derved brenner alle små asteroider opp som kontinuerlig bombarderer planeten. Var atmosfæren tynnere, ville asteroidene forårsake store skader på jorden. Solen sender også ut en rekke ultrafiolette stråler som ville brenne og blinde oss om vi ikke ble beskyttet av et ozonlag ca. 60 km oppe i atmosfæren. Ozonlaget stopper de skadelige strålene og slipper gjennom de livgivende ultrafiolette strålene.

Månens funksjon.

Hvis vi ikke hadde månene, og hvis den ikke befant seg i den avstand den gjør: 384.000 km fra jorda, ville heller ikke livet være levelig på jorda. Takket være månens gravitasjonskraft, får vi veksling mellom flo og fjære. Derved skylles strendene rene. Ellers ville det stinke av råtne dyr og planter. Og takket være tidevannets skiftning, blir plankton tilført oksygen. Uten oksygen ville planktonet dø, og uten planktonet ville livet i havet dø! I så fall ville menneskeheten miste en av sine viktigste ernæringskilder.

Vannets egenvekt

Det som er spesielt med vannet er at det er tyngst ved +4 grader Celsius. Andre stoffer blir tyngre jo kaldere de er, men slik er det ikke med vannet. Godt er det, fordi da får en sirkulering av vann som gjør at sjø og innsjøer ikke bunnfryser. Da ville alt liv i disse dø ut!

Går vi til den organiske skapning kunne eksemplene mangfoldiggjøres. Vi skal ta med et par stk. her:

Flaggermusens "radar".

Flaggermusen orienterer seg som kjent ved å sende ut høye skrik som den så oppfatter ekkoet av. Dette skjer mens den flyr avgårde i høy hastighet. Denne radaren kunne ikke ha utviklet seg gradvis, da ville neppe flaggermusen overlevd som art.

Menneskets hjerne

Menneskets hjerne er noe av det mest fantastiske i hele universet. Den veier bare i underkant av to kilo, men har en kapasitet som får selv de største datamaskiner til å virke primitive, hva tenkeevne angår. En middels hjerne inneholder ca 10 milliarder nevroner. Hver av disse kan spille sammen med andre nevroner på mange måter. Noen har anslått antall "kommunikasjonslinjer" til så mange som 10 med 800 nuller bak. Til sammenligning skal det kjente antall atomer i verden være 10 med100 nuller etter (med forbehold). Sammenliknet med hjernens kombinasjonsmuligheter, virker selv dette tallet lite!

Dr. David Samuels ved Weizmann Institute anslo at det er mellom 100.000 og 1.000.000 forskjellige kjemikalier som reagerer med hverandre i hjernen. Til dags dato har ingen funnet formlene bak det som stadig foregår i hodene våre!

Er denne fantastiske "datamaskinen" et produkt kun av tilfeldigheter? Påstår en det, må en være sterk i troen!