Det kosmologiske prinsipp:


Dette er noe Bibelen selv argumenterer med:"For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv åpenbart det. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning."(Rom 1,19-20) Det nytter altså ikke komme på dommens dag og si til Gud: Personlig skaper"Men i alle dager. Er du virkelig til Gud?" Da vil en bare få høre: "Det burde du ha sett og forstått av skaperverket. Tror du det ble til av seg selv?" Den som sier: "Det finnes ingen Gud", kaller Bibelen en dåre.(Sal. 14v1)
Bak skaperverket står en skaper, men der vil gjerne ateisten si: "Hvem har så skapt Gud?" Der må vi si at Gud alltid har vært til: " ..ja, fra evighet til evighet er du, Gud." (Sal 90v2)

Men så får vi spørre ateisten: "Hvor kommer din materie fra?"
I virkeligheten er det bare to alternativer når det gjelder å forstå vår tilværelse:
1) ENTEN er det en personlig Gud som har skapt materien, som har skapt liv og skapt oss mennesker (Bibelens bara: skape noe helt nytt, brukes kun tre ganger, nettopp om disse tingene i 1.Mos.1) ELLER
Big bang2) så må vi regne med at det alltid har vært en slags form for materie, som ved hjelp av tid, tilfeldighet og tilført energi har utviklet seg til den verden vi har i dag.


Moderne astronomi mener at ved tidens begynnelse var all materie/energi pakket sammen til en ufattelig energi/masse tetthet. Så skjedde en enorm eksplosjon: "The Big Bang" som slynget denne massen/energien ut i rommet. Etter hvert som den ble utvidet/temperaturen sank, ble det dannet partikler, som senere dannet atomer, som ble til soler og planeter: Men hvor kom denne energien/massen fra? Hvordan utviklet en eksplosjon seg til den verden vi kjenner i dag? Hvordan ble vi til?
Om vi tar for oss vår jord, som i følge astronomer ble til for ca 5 milliarder år siden, oppsto livet mest sannsynlig i havet. Denne cellen skal siden ha utviklet seg til dyrearter og senere til mennesket..
Men gir tilfeldigheter en tilfredsstillende forklaring på det univers vi lever i? Personlig må jeg si det skal sterkere tro for å hevde det enn å regne med en personlig, skapende Gud som har skapt det hele!

 

Gjort om til .htm format ved Asbjørn E. Lund.