Livet

CelleDet viktigste vi eier er livet, men hvor kommer det fra- eller hvem skyldes det?

Cellen er den enheten som alt liv er bygget opp av. Det har skjedd enorme framskritt i utforskingen av dem siden Darwin utformet sin teori for ca 150 år siden. Vi har ca 300 tusen milliarder celler i kroppen. Cellen er liten, den gjennomsnittlige størrelse er i gjennomsnitt 1/100 del av en millimeter. En enkel celle består av to hoveddeler: cellelegemet og kjernen. Ytterst er cellelegemet (cytoplasmaet) avgrenset av en hinne, som kalles cellemembran. Den er en kompleks tolags hinne, med spesielle åpninger som slipper gjennom substanser som skal inn eller ut av cellen. Det er egne kontrollrutiner som enten godkjenner eller avviser disse substansene. Membranen er glatt (karbohydrater og fettholdige molekyler) slik at den kan beveges i alle retninger i forhold til naboceller. Cellemembranen er en levende struktur med spesifikke funksjoner. Om en forstørret en celle tusen millioner ganger, ville vi se et objekt av uovertruffen kompleksitet og utforming. Overflaten ville ha millioner av åpninger og innenfor hver åpning (luke) ville en komme inn i en verden med svimlende teknologi og ufattelig kompleksitet. Overalt ville en se alle slags samvirkende prosesser, som griper inn i hverandre. Cellekjernen ville være som et stort rundt rom. Der ville en finne ledningsnett av DNA (se under) oppkveilet på symmetriske og identiske spoler. En rekke korridorer og ganger som binder alle deler sammen til et velfungerende hele vitner om overordnet kontroll og styring. All oppbygning ville være som en velordnet fabrikk, som utfører nesten like mange funksjoner som all menneskelig aktivittet på jorda. I tillegg har den mulighet til å kopiere alle deler den består av, i løpet av noen få timer.

DNADNA-livets språk

DNA har form som en vridd leider, med stigetrinn. DNA er cellens informasjonssentral. DNA's språk har fire bokstaver: A, C, G og T. Om en retter ut et DNA-molekyl, får det form av en stige. Stigetrinnene i DNA dannes av to bokstaver, slik at T og A alltid henger sammen og C og G. Denne regelmessigheten er helt nødvendig for DNA's funksjon. Et stigetrinn kan da formes av: T-A, A-T, C-G eller G-C (-i høyre del av stigetrinnet sees bokstaven snudd på hodet).

Alt som foregår i en celle styres og kontrolleres. Det er ingenting som foregår på måfå. En prosess starter alltid med et signal om at noe må gjøres. Proteiner er de livsnødvendige byggesteinene i livets maskineri. DNA er som sagt, informasjonssenteret i cellen. DNA inneholder bl.a oppskriften til de mer enn 100.000 proteiner som er i kroppen vår. Oppskriften for et enkelt protein kalles et gen. DNA inneholder derfor mange tusen gener. DNA ser ut som en stige eller en leider. DNA-molekylet danner en form som gjerne kalles en dobbeltspiral. DNA er et komplisert molekyl Det består bl.a av 4 såkalte baser som utgjør bokstavene som alle informasjon i DNA er opptegnet med. Livets språk er altså bygget opp kun av 4 bokstaver: A,C,G og T-etter forbokstavene på disse basene. Hvert stigetrinn består av to bokstaver som er bundet til hverandre på midten med en kjemisk binding, som i spesielle tilfeller kan åpnes, slik vi åpner en glidelås.

Livets dannelse

aminosyre i eksperimentEvolusjonister har hevdet at liv har blitt dannet tilfeldig i en form for "ursuppe". Det skal ha skjedd når ulike grunnstoffer reagerer ved hjelp av elektriske utladninger, og ut av denne ursuppa skulle det komme en bakterie eller amøbe. Et forsøk under kontrollerte betingelser i et laboratorium, klarte å danne én av de aminosyrene-byggeklossene, som trengs for at liv skal oppstå. Dette ble slått opp som en stor sensajon, -'nå kan vitenskapen skape liv'. Imidlertid er det få vitenskapsmenn som ser slik på dette forsøket i dag. I forsøket ble det benyttet vakum. I senere tid er det kommet fram at det måtte være oksygen i atmosfæren da liv ble til. Dessuten ble det dannet andre stoffer ved siden av aminosyren, og aminosyren ville hatt lettere for å reagere med dem enn med andre aminosyrer, som trengs for at liv skal oppstå. Selv i den enkleste bakterie, er det minst 200 ulike aminosyrer til stede. Sannsynligheten for at samtlige av disse er dannet tilfeldig er så liten, at selv evolusjonister innrømmer at det kun har skjedd én gang.

kaste kron og myntI naturen forekommer aminosyrer i en 50/50 blanding av D og L-form. I levende organismer er det kun L-formen som forekommer. For at det skulle dannes et protein med 200 aminosyrer måtte, 'tilfeldigvis' 200 aminosyrer av L-formen hekte seg sammen. Det tilsvarer å kaste 200 kron etter hverandre, når en kaster en mynt. I tillegg måtte det dannes en mebran, som i seg selv er en komplisert sak, med kontrollmekanismer for hva som slipper inn og ut av cella. Dessuten hvordan skulle denne membranen klare å få med det som hørte til cella-og ikke alt det andre som fantes i ursuppa? Det virkelig utenkelige er jo at om det umulige skulle skje, og det ble dannet en levende celle i denne ursuppa, hvor skulle DNA-kommet fra, som trengs for at cella kan reprodusere seg selv.   Den enkleste livsform vi kjenner er en spesiell bakterie. Den trenger 300 ulike proteiner for å fungere. Av disse 300 er det ingen som kan oppstå spontant/ved tilfeldighet. Hvert eneste protein dannes ved en kompleks mekanisme, kalles proteinsyntese Verken protein eller RNA forekommer i doble bindinger, som gjør det mulig for den å 'sprekke opp' og kopiere seg selv. For at proteiner skal dannes, kreves DNA og RNA,og omvendt kreves proteiner for å danne DNA og RNA.

Alternativer til livets opphav

"ursuppe"Det har vært diskutert om RNA kunne være første informasjonssenter i cellen. Men denne muligheten er nå forlatt av de fleste, for den virker for usannsynlig. Substansene som bygger RNA er ekstremt vanskelige å bygge, men lette å bryte ned. Noen av bestandelene i RNA er så flyktige, at de ville nedbrytes lett og raskt i en slags ursuppe. Dessuten er betingelsene som er nødvendige for å bygge basene, fullstendig ødeleggende for den sukkerarten som finnes i RNA (ribose). Byggestenene ville bli sterkt fortynnet og ødelegges av vannet i hydrolyse, som er den prosessen at substanser nedbrytes av vann. At RNA kan styre de mange leddene i produksjon av proteiner, uten i samarbeid med DNA virker også helt umulig.

Alle livsprosesser er dessuten avhengig av næring. Om det ikke er liv, er det uendelig lite næring. Metan er en de få stoffene som kan gi næring til organsisk liv, uten at forosyntes og organisk liv eksisterer. Men stoffene som danner metan, Karbon og Hydrogen, er ikke tilstrekkelig til å danne livets byggestener, aminosyrer, eller til lage DNA-livets kode og alfabet.

Ennå en innvending

Varmelærens 2.lovNevnes bør varmelærens 2.lov. Denne loven går ut på at alle ulikheter jevnes ut med tiden: vind fra høytrykk blåser mot lavtrykk, vann fra høyden renner ned i dalen.. Evolusjonslæren hevder at liv er dannet via organisk materiale fra uorganisk materiale. Liv er på et høyere hierarkisk nivå enn uorganisk materiale. Evolusjonslæren er dermed i motstrid med varmelærens 2.lov, som er en sterk naturlov. Sir Fred Hoyle regnet på muligheten at liv kunne dannes tilfeldig og kom til en sannsynlighet på 10 opphøyd i 40.000. Det er ett ett-tall med 40.000 nuller foran seg, men bak kommaet. En annen kjent ateist var filosofi-professor Antony Flew. Med ny kunnskap om hvor komplisert og kompleks den enkelte celle er bygd opp, endret også han syn fra a-teist til teist. Dens siste boken han skrev heter: There is a God. Darwinistenes svar var å anse ham som dement med svekkede sjelsevner, noe som imøtegås i dette intervjuet.

Mens darwinistene fremholder at grunnstoffer + vann + sollys gir liv, er følgende sammensetning nødvendig for å gi liv: grunnstoffer + vann + sollys + informasjon. Informasjon er vesensforskjellig fra grunnstoffer, de tilhører en anne sfære enn informasjon. Tilfeldighet, DNA-informasjonmaterie og energi kan ikke forklare den spesifiserte informasjon som finnes i DNA. Denne informasjon måtte være til stede før det første liv kom.

Det spørs om ikke liv ut fra ei ursuppe er "tidenes supperåd".

Vi har nå omtalt en rekke viktige sider ved verden som er på kollisjonskurs med evolusjonslæren, særlig når den utelukker en intelligent årsak til livet og til all informasjonen i DNA. En gjør imidlertid lurt i ikke å regne med at slike momenter gjør inntrykk på innbitte naturalister. Det vil alltid komme flere motargumenter, uansett hvor overbevisende våre argumenter måtte være. Siden de har dominerende posisjoner i samfunnet vårt, via aviser, TV, skoleverket, må vi fortsatt regne med å bli bombardert om darwinismens 'sannhet og ufeilbarlighet.'

Derfor kan det være lurt å lære det viktigste budskapet vårt: a) Livet kan ikke oppstå av seg selv b) DNA kan ikke ha oppstått av seg selv c) Informasjonsmengden i DNA kommer fra en intelligens d) Livets kompleksitet og alle samvirkende maskiner må være konstruert e) Naturlig seleksjon/utvalg og mutasjoner forutsetter at livet allerede eksisterer - seleksjon og mutasjoner er uten skapende evner.

Det kan være vanskelig å stå oppreist og tenke selv, når hele 'the establishment' er på bena for å styrke sitt domene. Den som selv ønsker å tenke over livet og verden er ikke dum, men de som bare følger med strømmen går ofte glipp av vesens-viktige ting. Det er ting som går på livssyn, og som ikke vitenskap kan råde over.

 

Kilde: Skapelse eller tilfeldighet av Kjell Tveter; Hermon Forlag