Syndere innfor den hellige Gud:

Korset som bro

Uansett hvor mye godt vi kan gjøre på det mellommenneskelig plan, holder det ikke mål innfor den hellige Gud: Han ser våre innerste tanker og motiver, han ser også den synd som henger fast ved det gode vi gjør!

Siden skapelsen brukte mennesket sin frie vilje til å sette seg opp mot Gud. Mennesket falt ut av sin posisjon som Guds barn, og valgte være sin egen Herre. Mennesker gjør det samme valg også i dag. Synd er ikke bare det vi tenker, sier eller gjør. Det er mer slik at mennesket synder fordi det er en synder, enn at det er en synder fordi det synder.. Vår grunnskade er at vi ikke vil tro på Kristus. Synden er at de ikke tror på meg (Joh 16v9) Et bilde kan være om vi skal til New York, men ved en feiltagelse er kommet på flyet til Bagdad: Det hjelper ikke om vi oppfører oss fint ombord, vi er på feil fly. Jesus er eneste "middelet" for oss å bli frelst ved. (Apg.4,12:Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.) På dette punktet er det viktig at vi snakker slik at folk kjenner seg igjen, samtidig som vi ikke støter bort noen.

 

Overfor en hellig Gud (Jes. 6.3 m.fl) er det ganske drøyt for et vanlig menneske å hevde at Gud får "bare godta meg som jeg er!" -og det er jo "jobben hans å frelse syndere".

 

Om vi møter beskyldninger om at Gud er urettferdig som ikke slipper alle inn i Himmelen, kan et tankeeksperiment vise oss noe:

La oss tenke oss et utbrudd av en ekstremt smittsom sykdom, en pandemi mer ødeleggende enn spanskesyken og svartedauen til sammen. La oss tenke oss at et helt kontinent var infisert. Det var kaos overalt. Men på en øy ute i havet, var ingen smittet. De kunne klare seg uskadd gjennom pandemien. Da ville øysamfunnet naturligvis sette alt inn på å stoppe trafikk fra fastlandet. Ingen, - ikke engang personer som syntes å være friske fikk adgang til øya lengre.

Det var en som sa en gang: 'om du finner den perfekte menigheten så gå for all del ikke inn ditt, da vil den ikke lenger være det'. Det sitatet sier mye om hvem vi mennesker er og at vi allikevel kan få lov til å samles i Jesu navn, skrøpelige syndere som vi er!

Siden syndefallet og Kains mord på Abel er menneskeheten infisert med et ødeleggende virus. Så vil Gud for enhver pris hindre at viruset lever videre i Himmelens evige Rike.

Overfor mennesker som hevder de er plettfrie, kan det av og til være på sin plass å si: Sett at det var mulig å koble en videopptaker til ditt tankeliv. Ville du like at de tanker og fantasier du hadde i løpet av en uke ble vist i kirken på søndag? (En bergenser sa da en gang: Da hadde eg nok måttet rømme fra Bergen!)