Hvordan dele evangeliet med andre

(Fra 'Veien hjem'; Evangeliseringshefte av Oddvar Søvik)

Det er fem hovedpunkter i presentasjonen: Nåde, Mennesket, Gud, Jesus, Tro.

(En liten huskeregel kan f.eks. være: Nå Må Gunnar Jamen Tro)

Setninger som er understreket nedenfor -samt noen bibelvers kan det være lurt å lære utenat, for å dele presentasjonen med noen.

I. NÅDE

a. Det evige liv kan vi bare motta som en gave.

De fleste mennesker som tror at det finnes en Gud og en himmel der vi kan leve evig, mener at inngangsbiletten dit må være et anstendig liv. "Jeg gjør så godt jeg kan, hva mer kan Gud forlange?" er det mange som sier. Og i mang en begravelse er det blitt sagt: "Han var et godt menneske, så det gikk nok godt for ham til slutt." Men Bibelen slår ettertrykkelig fas at: Guds nådes gave er evig liv. (Rom.6v23b). Nåde heter på latin gratia, som betyr gratis gave -underforstått fra Gud.

b. Vi fortjener ikke dette livet, og kan heller ikke gjøre oss fortjent til det.

Over alt i livet ellers er vi vant til å tenke: "Skal jeg oppnå noe må jeg jobbe for det." Dessuten vil en nødig motta store gaver, uten gjenytelse. En vil helst ikke komme i en binding, i form av takknemlighetsgjeld til noen.

Men Guds ord sier klart: Enten må vi motta det evige liv som en gave, eller så mottar vi det ikke i det hele tatt. Noen tredje mulighet finnes ikke. Guds standard for å oppnå evig liv, er nemlig absolutt fullkommenhet! Derfor vil alle egenpresterte forsøk på å oppnå evig liv, falle fullstendig gjennom: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv"( Ef.2v8-9). At det må være slik, forstår vi bedre når vi ser hva Bibelen lærer oss om mennesket.

II. Mennesket

a. Mennesket er skapt av Gud til samfunn med Gud.

Gud skapte mennesket, som det ypperste han har skapt. Det finnes et evighetsmerke på oss alle, fordi vi er skapt av den evige. Guds plan var, og er, at vi skal leve i fellesskap med Ham, i fellesskap med andre mennesker og som forvaltere over den vakre jorden han har skapt. " Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!"(1.Mos1v31)

Hvorfor er det da ikke slik i vår verden? Hvorfor er det sult og nød, forurensing, hat, ukjærlighet, angst, umoral, ødelagte hjem, selvmord, krig og død? Jo, fordi mennesket gjorde opprør mot Gud. De ville ikke lyde Gud, men ville selv være som Gud. Dermed kom synden inn i verden.

b. Mennesket er en synder, og kan dermed ikke frelse seg selv.

"Hvis Gud er kjærlighet, kan han ikke da gjøre slutt på det onde?", spør mange. Problemet er at roten til alt det onde, finnes i vårt eget sinn, i vår egen natur og vår innerste personlighet ('hjerte'): "For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. 20a Dette er det som gjør mennesket urent» (Matt 15v19-20a) Vårt hjerte er som en åndelig forurensingskilde, som flekker til selv det beste vi gjør. Jo, visst kan vi gjøre mye godt på det menneskelige plan. Se f.eks. på Frans av Assisi, mor Theresa og Albert Schweizer. Men også disse faller gjennom med Guds absolutte fullkommenhets målestokk. " For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle"(Jak2v10). (De som mener dette er fundamentalisme/fanatisme, får ta det opp med Gud, om de skulle treffe Ham etter døden.)

Sett at du måtte hoppe over en svær bresprekk, som er ti meter bred og 30 m. dyp. Ville du ikke falle nedi, uansett om du hoppet tre, seks eller verdensrekord med ni meter? Ja, om du skulle mange om så bare én cm, ville du gå ned. Når Jesus skal samle Guds vilje i én sum, sier han: " 'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' 31 Det andre er dette: 'Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse." Hvem av oss kan med hånda på hjertet si at det har vi gjort? "Alltid har jeg handlet utelukkende av kjærlighet til Gud og mine medmennesker!" Nei, ingen kan si det! Men da har vi alle gjort oss skyldig i den største synd. For det å bryte de største bud, må vel være det verste vi kan gjøre? Derfor blir bibelens konklusjon: "For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste." (Rom3v10) "For alle har syndet og mangler Guds herlighet."(Rom3v23) Derfor kan vi ikke oppnå evig liv ved egen fortjeneste. Tvert imot: Syndens lønn (det vi har fortjent), er døden (Rom6v23a). Hvorfor ønsker da Gud å gi noen evig liv, når vi verken har gjort eller kan gjøre oss fortjent til det?

III. Gud

a. Gud er kjærlig og barmhjertig og derfor ønsker han ikke å straffe oss

Gud, som er kjærlighet, lengter etter fellesskap med oss. "Med evig kjærlighet har jeg elsket deg"(Jer31v3). Den som elsker søker alltid noen å vise kjærlighet mot. Derfor venter han så lenge som mulig med å gi oss det som vi fortjener, evig død! "Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse."(2.Pet3v9) Men Guds kjærlighet setter ikke hans hellige rettferdighet til side:

b. Gud er hellig og rettferdig, derfor må han straffe synden

Gud, som elsker oss, kunne ikke sitte passiv og se på at verden og menneskene han hadde skapt, ble ødelagt av synden. Gud reagerer med hellig vrede mot dem som bryter hans bud, og ødelegger det liv han hadde tiltenkt oss både her på jord og siden i evigheten.

Om Gud bare så gjennom fingrene med all synd og urett, ville han verken være kjærlig eller rettferdig. Bibelen sier klart: "han lar ikke den skyldige slippe straff."(2.Mos34v7a Egentlig er det en befriende tanke at Gud reagerer mot synd og urett. Hvis ikke vårt rettsvesen hadde grepet inn og straffet forbrytere, ville det ikke bli levelig i vårt samfunn. Hvis ikke Gud straffet synd, ville himmelen bli et helvete! Men problemet er at du og jeg er skyldige innfor Gud. Hvis ikke våre misgjerninger var blitt sonet, ville vi gått evig fortapt! Guds Ord sier nemlig: "Den som synder, skal selv dø." (Esek18,4) .

Gud elsker oss og ønsker fellesskap med oss, men Guds hellige rettferdighet gjør at han må straffe synden. Hvordan løste Gud dette problemet? Han forente både sin kjærlighet og sin rettferdighet i personen Jesus Kristus!

IV. Jesus

a. Jesus er sann Gud og sant menneske.

Hver julaften feirer vi at Jesus ble født. Da minnes vi at Gud ble menneske. I Joh. evangeliet kalles Jesus for "Ordet". Der sies om ham: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet ( Joh1v1og 14). Jesus er både vår representant overfor Gud, og Guds representant overfor oss. "For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus." (1 Tim2v5) Jesus viser oss hvem Gud er og hvordan Gud er: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud,.. han har vist oss hvem han er."(Joh1v18) "For i hans kropp bor hele guddomsfylden." (Kol2v9) Derfor kan Jesus si: "Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: `Vis oss Far`?"(Joh14v9-10)

Men Jesus er også helt og fullt menneske. Han er som en av oss. Derfor vet han hvordan det er å være menneske. "For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd." (Hebr4v15)

b. Jesus døde på korset for å sone straffen for vår synd

Det er derfor vi feirer påske.

Han ble utpekt til å representere hele menneskeslekten overfor Gud: "Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!" (Joh1v29) "På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet."(1.Pet2v24) Jesus bar all verdens syndeskyld på seg, og han bar den bort ved å sone straffen, nemlig døden. "Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset."(Kol.2v14) Synden er sonet, gjelden er betalt. Det er Gud som både dømmer og betaler.

En dommer opplevde en gang at en fattig stakker ble ført fram for ham i rettsalen, anklaget for en alvorlig forbrytelse. Dommeren kjente ham igjen. Det var hans gode barndomsvenn, som han ikke hadde hatt kontakt med på mange år. Bevisene var udiskutable, så dommeren måtte dømme mannen skyldig for brudd på loven. Straffen ble satt til 500.000 kr. i bot, subsidiært 300 dager i fengsel. Dommeren syntes synd på sin gamle venn. Etter rettsmøtet legger han bort sin kappe og sier: "Jeg betaler boten, slik at den skyldige kan gå fri." Så sier han til mannen: "Kom og bli med meg hjem."

c. Jesus lever i dag og tilbyr oss tilgivelse og evig liv.

Jesus døde på langfredag. Dermed var straffen sonet for alle våre synder. 1.Påskedag seiret Jesus over dødens makt. Døden kunne ikke holde på ham som selv var rettferdig, og Gud vakte ham opp fra de døde. Men Jesu oppstandelse var ikke bare en dødeoppvekkelse. Jesus skal aldri mer dø. Han lever i all evighet og tilbyr evig liv til alle som kommer til ham: Uten at Jesus hadde stått opp igjen, hadde vi ikke kunne få del i det evige liv. Det å bli en kristen er å bli forent med Jesus. Hvordan skjer det? Hvordan får vi del i det evige liv? Bibelen lærer oss klart at det skjer ved tro.

V. Tro

a. Tro er å komme til Jesus

Vi bruker ordet tro på mange ulike måter i dagligtale: Vi "tror det blir fint vær i morgen". Da betyr det anta eller regne med. "Jeg tror at Jesus har levd." Da innebærer det å holde for sant. De fleste mennesker tror at det finnes en Gud. " Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og skjelver!" (Jak2v19) Men en slik tro frelser ikke. Det kan være greit å se hva en frelsende tro ikke er: -Tro er ikke bare å holde noe for sant. Det er viktig at vi har kunnskap om hva Bibelen sier om Gud, og hvordan vi blir frelst, og det er nødvendig at vi holder det for sant. Men det er ikke tilstrekkelig til frelse. -Frelsende tro er heller ikke å be til Gud når en har vanskeligheter. Det er ikke noe galt i å rope til Gud når en har problemer. Det er mange som har en slik tro, men den varer ofte bare så lenge vansken varer. Når livet blir lettere, har en ofte ikke lenger bruk for Gud. Hva er så frelsende tro?

b. Tro er å søke tilflukt til Jesus Kristus.

Det er blitt sagt at den frelsende tro inneholder tre elementer. a) å ha kunnskap om noe b) å holde noe for sant c) å stole på, ha tillit til, ta sin tilflukt til.

For å bli frelst trenger jeg altså kunnskap om hvem Gud er, hvem Jesus er og hva han har gjort og hvordan jeg selv står i forhold til Gud. Når jeg holder for sant at jeg er en fortapt synder, og at Jesus har sonet for alle mine synder, kan jeg komme til Jesus med mine svik, misgjerninger og synd. Det er dette siste som gjør troen til en frelsende tro. Ved å komme med mine synder, tror jeg på ham. Det er tilfluktstroen som frelser. Tro er tillit som fører til tilflukt. "Ingen kommer til Far uten ved meg", sa Jesus.

Tro innebærer å søke tilflukt hos Jesus: den som kommer til Ham har han lovet ikke å støte bort! (Joh. 6.37) Han lover evig liv som gave til dem som kommer til ham: "Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 13 Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn."(1.Joh 5v11-13) Har du lyst til å komme til Jesus, ved å svare ja og ta i mot Ham?

Forslag til bønn en kan be: Gud jeg tror at jeg ikke av meg selv kan leve slik jeg skulle. Nå kommer jeg til deg, Jesus Kristus, og ber deg ta meg i mot, til tross for alt deg gale jeg har gjort! Takk at du da vil gi frelse og evig liv etter ditt løfte, og hjelp å leve et liv etter din vilje og i din nærhet. Amen! (Tit1v2; Joh.1v12)

Ba du denne bønnen, - mente du det? I så fall har du etter Bibelens ord, løfte om frelse og evig liv!

 

Stoff er hentet fra heftet 'Veien hjem' som omhandler hvordan bli en kristen og hjelpe en ny kristen videre..

 

 

Skrevet ned til .htm-format ved Asbjørn E. Lund