INNLEDNING
Hva skal vi som kristne gjøre når vi møter tvil og vantro?
Vi må vel innrømme at vi ofte har trukket oss tilbake og ikke våget forsvare vår tro. Eller vi har altfor lettvint avfeid motspørsmål med: "Dette må du ikke prøve å forstå, du må bare tro!" Dermed kan mange ærlige tvilere oppleve at kristendom nærmest er intellektuelt selvmord.
Vi kristne må mer på offensiven!: ".. jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. " sier Paulus i Rom 1,16. Han kastet seg ut i samtale med alle slags mennesker, på alle slags steder. Han var ikke engang redd for å ta opp en samtale med datidens filosofisk skolerte på Aeropagoshøyden (Ap.gj. 17).
Vi må også våge være på tidens torg og møte menneskers tvil og motspørsmål. Og jeg tror vi har en gylden anledning: Mange ikke-kristne stønner nå under byrdene av sin egen livsstil. -Fruktene av å ha gitt Gud på båten viser seg, og det er en meget dårlig frukt: Tomhet, ensomhet, angst, skyld, meningsløshet, skilsmisser, narkotikaproblemer, alkoholmisbruk og selvmord.
I dag er det mange som spør etter mening med livet og helhet i tilværelsen. De som søker etter svar uten å finne Sannheten. Vi har svarene på livets dypeste problemer. Derfor må vi forsøke møte dem der de er, for at Gud kan føre dem dit han ønsker de skal være! Her har apologetikken sin oppgave.
1 Pet. 3,15-16: ..hellige Kristus som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger.