Argumenter mot Alfsvågs artikkel -her.
(Referanser henvises til i lenka underst.)

Som kjent baserer innovasjoner i neo-darwinismen seg på tilfeldigheter. Selv om naturlig seleksjon virker på disse, kom de til som og forblir som opprinnelige tilfeldigheter.

A. Alfsvåg ser ut til å benekte ID av filosofiske grunner og tilpasse seg til neo-darwinistiske forklaringer av vitenskapelige grunner. Men det innebærer at han bekjemper den formodentlig mekanistiske-reduksjonismen ved ID, og samtidig fullstendig aksepterer den reduksjonistiske neo-darwinistiske teorien. (168) Det er faktisk ikke noen større misforståelse av livet, og ingen større reduksjonisme i biologien enn å si at alle arter ble til ved mekanismen til blinde mutasjoner og naturlig seleksjon. Likevel er det hovedinnholdet i neo-darwinismen. Grunnen til at noen gjør denne grove feilen, er at de ikke holder fast ved skillet mellom vitenskap og filosofi. Når de tenker på ID, bedømmer de det filosofisk/teologisk, mens når de tenker på neo-darwinisme, så anlegger de den vitenskapelige synsvinkelen. Men begge teorier er på samme nivå, vitenskapelig sett, og skulle bedømmes i forhold til vitenskapelige og ikke filosofiske kriterier.


Men selv om vi benytter samme vitenskapelige målestokk på begge teorier, så vil neo-darwinisme, i motsetning til ID, falle i kategorien til reduksjonisme. Grunnen er at på nivået til biologiske organismer, kan vi oppdage intelligente årsaker, som er eneste type årsak som kan forårsake den type strukturer/hendelser vi finner i levende vesener. Men neo-darwinisme ekskluderer denne type årsaker a priori og pr. definisjon. Til sammenligning tillater ID alle typer årsaker og henviser bare til intelligens etter nøye undersøkelser: "Vitenskapen bør gå dit bevisene leder." (169) Således er ikke måten å overvinne reduksjonisme, å adoptere neo-darwinisme, og forsøke vise at den er kompatibel med klassisk filosofi, men heller å omfavne intelligente årsaker som den alternative vitenskapelige forklaringen, og så vise hvordan ID er kompatibel med klassisk metafysikk.

B. Alfsvåg hevder at Gud benyttes som årsak innen ID: å tilordne rett type årsak til en gitt fysisk begivenhet/struktur, er ikke utover vitenskapens domene. Faktisk er vitenskapens oppgave å finne de rette typer årsaker til fysiske fenomener. (I tilfelle bakterieflagellen, blir konklusjonen om intelligente årsaker trukket ut fra at den er ikke-reduserbart kompleks). Men for å vite at den er ikke-reduserbar kompleks, må en vite hva dens funksjon er, hvilke deler den har og hvorvidt alle er nødvendige for at systemet skal utføre sin basis-funksjon. Så det er en innsiktsfull forståelse av det biologiske systemet, som leder til konklusjon om evt. intelligent design, heller enn et gap i vår forståelse. Derfor tilsvarer ID verken å sette inn en 'god-in-the-gaps' eller 'å være basert på uvitenhet'.

C. Han ser ut til å kjøpe argumentet at bare naturlige årsaker finnes i naturen. Men er det ikke overlapp mellom religion og vitenskap?
Kategorisering av årsaker: I det fysiske univers må hver årsak produsere en effekt som ligner den selv. Det er også tilfelle, der ulike typer årsaker produserer ulik typer virkninger. Om effekten (i form av fysisk struktur eller begivenhet) ikke fremviser noe mønster eller regularitet, skulle den knyttes til tilfeldigheter. Om strukturen eller begivenheten følger et mønster eller regularitet, skulle den knyttes til en lov. Den skulle ikke knyttes til tilfeldighet, fordi tilfeldighet ikke er i stand til å produsere regulariteter. Lover blir derimot gjenkjent nettopp ved regelmessighetene de produserer. Ikke-reduserbar og spesifisert kompleksitet utviser noe regularitet, men de overgår også regularitet og således kan de ikke forklares ved lover eller enkle formler. F.eks. bakterieflagellen krever mange deler som er satt sammen for å utøve en funksjon. En årsak som produserer denne type virkning, må resultere fra forsyn/forutseenhet. Det tilhører verken sjanse eller nødvendighet. Den eneste årsak som er kjent for å ha framsyn/forutseenhet, er intelligens. På lignende måte inneholder spesifisert kompleksitet noe regularitet, (eks. alle språk har grammatiske regler), men krever også et uavhengig mønster (spesifisering) som kan bli abstrahert og implementert bare ved virksomheten til et intellekt (som er i stand til å begripe universelle begreper). Og på samme vis som forklaringen ved lov ikke er reduserbar til forklaring ved tilfeldighet, like lite er forklaring ved intelligens reduserbar til en lovmessig forklaring.

D. En viktig faktor han ikke tar hensyn til er at: Vitenskapelig fremskritt kan skje på to måter: a) en finner en annen forklaring innen samme kategori av forklaringer. F.eks. ved at noe som ble forklart ved gravitasjonsloven, nå forklares ved generell relativitetsteori. Likevel forblir forklaringen i samme årsaks-kategori (det samme gjelder innenfor tilfeldighet og/eller intelligente årsaker). Eller b) at vitenskapen kan finne en høyere og mer sofistikert forklaring, som erstatter den mer grunnleggende forklaring. F.eks. at noe en trodde bare inntraff tilfeldig, skulle vise seg å skyldes lovmessighet, eller intelligente årsaker blir funnet, der en trodde at det bare lover eller tilfeldighet var gjenkjent. F.eks. kan tilfeldige kollisjoner av gass-partikler kanskje forklares ved hjelp av termodynamiske lover (i større skala). På samme måte bragte mengden og den perfekte tilpasning mange vitenskapsfolk til å tenke at lover ikke bare eksisterer 'av nødvendighet', men heller er hensiktsfullt designet (fininnstillings-argumentet). Og neo-darwinistisk teori, som forklarte opprinnelsen til biologiske systemer, ved sjanse og nødvendighet ble funnet å være utilfredsstillende, og vitenskapsprosessen oppdaget ID. Denne bevegelsen kan ikke skje i motsatt retning, fordi for å konkludere at noe skjer ved intelligens, krever mer kunnskap enn for å konkludere at noe skyldes lovmessighet (eller tilfeldighet). Vi trenger å ekskludere tilfeldighet for å tilegne noe til en lov, og ekskludere lovmessighet for å tilordne noe til intelligens. Hvis vitenskap beveget seg i motsatt retning, ville det ikke være fremskritt, men tilbakegang og reduksjon av vitenskapelig kunnskap. Av den grunn, vil ikke vitenskap redusere noe til tilfeldige grunner, dersom det tidligere er tilordnet lovmessighet, eller redusere det til lovmessighet, dersom intelligente årsaker er erkjent.

Se evt. mer her.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund