Hva eller hvem underminerer tillit til vitenskapen?
Svar til 'Meningsløst og skummelt' innlegg i Vårt Land, onsdag 23.okt. 2019.


I følge Hessen er det 'meningsløst og skummelt' at noen vil ta opp konkurransen med EvolusjonsTeorien (ET). For å ta det positive først, så er det positivt at han kan snakke om mening ut fra darwinistisk grunnlag. Det er mer enn den darwinistiske mekanismer gir grunnlag for. Men skummelt: Det er tydelig at for noen er den nærmest en hellig ku. Med den holdningen blir ET mer lik elefanten i rommet, som man vet er der, men ingen tillates å stille spørsmål ved. For noen, ikke nødvendigvis Hessen, fungerer den som et religionssubstitutt. Men det er ikke slik det skal være innen vitenskap. Der bør det være et ideal å komme fram til en teori som best mulig beskriver virkeligheten.


Så er det slik at i naturvitenskap er det alltid et spørsmål om hva man tar for gitt. Slike forutsetninger fungerer som aksiomer, som man bygger på som grunnlag for å samle ytterligere kunnskap. Da kommer det an på om dette grunnlaget holder mål, eller om fundamentet er vaklevorent og ufullstendig. Vitenskap vokste fram i en judeo-kristen kultur, der faste lover kan knyttes til en ordens Gud som skaper ting med en hensikt. å ha som grunnlag bare fluktuerende atomer i lovbestemte baner, gir ikke engang grunnlag for noen fri vilje, langt mindre fornuft og vitenskap. En viktig selvvalgt begrensning i naturvitenskap er forutsetningen om at kun ‘naturlige årsaker’ godtas i årsaksforklaringer.


Når Hessen hevder at intelligent design (ID), ikke er en vitenskapelig teori, har det sin bakgrunn i sistnevnte forhold. Det til tross for at man i mange relaterte vitenskaper (arkeologi, kryptologi, kriminologi etc.) erkjenner nødvendigheten av intelligente årsaker. Så kommer han med en påstand som skyldes manglende vilje til å sette seg inn i emnet: 'Den (ID) lar seg verken bevise eller motbevise ved vitenskapelig metoder'. For det første er det feil, og om samme krav skulle gjelde for å kunne regnes som vitenskap, så er det evolusjonsteorien som ville komme til kort.


ID hevder på spissform at det er noen fenomener i virkeligheten som best kan forklares ved intelligente årsaker. Det er f.eks. aldri bevist at spesifisert, kompleks informasjon av noe format –f.eks. en meningsfull tekststreng på 150 tegn, er dannet ved naturlige årsaker. Det eneste som trengs for å motbevise ID er å dokumentere at så har skjedd. Av den grunn er det noen som er redd for å knytte seg til den, av frykt for at det skal vise seg ikke å holde stikk. Men kravet om at det skal være mulig å motbevise den, omgås med stor behendighet innen evolusjonsteorien. Om tidligere påstander dokumenteres feilaktige, skyver man bare problemet lenger bakover i tid, f.eks. hevdet de tidligere at vi stammet fra apene, mens de nå påstår at aper og mennesker har felles stamfar. Evt. kommer man opp med flere usannsynligheter (eks. 'konvergent evolusjon').


Oppslutnings-argumentet virker nå som det argument som oftest fremføres av tilhengerne av evolusjonsteorien. Som om holdbarheten i vitenskapelige argumenter skulle avhenge av kjøttvekta til tilhengerne, likesom i politikken. Det samme sa motstanderne til Kopernikus på 1500-tallet. De hadde bundet seg til en antikk filosofisk retning, samt hvordan det kunne virke, sett fra jorda. På samme vis fantes spiren til evolusjonsteorien som filosofi allerede i antikken. Men om grunnlaget til evolusjonsteorien er bygd på slik filosofi, så er den ikke opprinnelig naturvitenskap. John C. Lennox viser i sin bok 'Guds undergang' at langt fra å være utledet fra vitenskapelige forsøk og empiri, så er teorien om felles avstamning bygd på naturalistisk filosofi.


Den greske materialistiske filosof Epikur, benyttet nettopp denne filosofien til å anvende en evolusjonsteori ut fra Demokrits atomteori. Den romerske dikter Lucretius ga den det mest kraftfulle uttrykk for epikureisk teori i diktet 'Om Universets natur' fra ca år 50 f.Kr. Han er blitt kalt 'den første darwinist' og hans filosofi ble gjenopplivet med begeistring i renessansen. Noen mener han bør regnes som stamfar til moderne naturalistisk filosofi. Biologisk makroevolusjon står i tillegg i så tett forhold til naturalistisk filosofi at det kan utledes direkte av den. Lucretius gamle argument i den retning viser det. Det er vanskelig å tenke seg en annen vitenskapelig teori som befinner seg i samme situasjon. Det ville være vanskelig å utlede Newtons teori om gravitasjon eller Einsteins relativitetsteori ut fra et filosofisk prinsipp eller verdensanskuelse.


Teorier om opprinnelsen av fenomener som universet eller livet, kan ikke nødvendigvis dokumenteres ved empiriske metoder. Det er engangshendinger, som ikke kan repeteres eller sjekkes i laboratoriet. Her må man bygge på slutninger til beste forklaring, i form av historisk (abduktiv) vitenskap. Om noen hevder at opprinnelsen til universet og livet må ha sitt opphav i intelligente årsaker, vil ikke det svekke empirisk forskning om hvordan naturen fungerer og opprettholdes. Empirisk kan det daglig bekreftes at intelligens er medvirkende når nye informasjonssystemer bygges. Hvorfor var det ikke slik i opprinnelsen? {Senere tillegg: Om du tviler, google f.eks. 'video kinesin' eller 'video ATP molecular machine' og se for deg hvordan slike maskiner blir til uten intelligent opphav.}


Vi merker oss at biologer hevder det er bekymringsverdig at skoleelever kan få med seg et alternativt syn, på hvordan det hele oppsto, og hva som best kan forklare observerte endringer hos dyrearter. ET synes å ha en opphøyd stilling, som mest minner om en overbyggende ideologi. Men i stedet for at mutasjoner skaper makroevolusjon i form av nye proteiner eller organer (evolves), kan det dokumenteres at mutasjoner fører til det motsatte av evolusjon. Michael Behe kalte sin nye bok (Darwin devolves). Her fremkommer hvordan mutasjoner kutter ut funksjoner som ikke lenger er nødvendige for å klare seg i nåværende miljø. F.eks. har kunstig hundeoppdrett, med stadig mer spesialiserte raser, ført til ytterligere degenert funksjonsnivå.


Til slutt merker vi oss at lærere, ifølge Hessen, kan tro på ID personlig, men det kan ikke lanseres som et vitenskapelig alternativ. Da ser vi konsekvensen av metodologisk naturalisme i praksis. Etter min oppfatning nærmer vi oss i praksis det som var pavekirkens behandling av vranglære i middelalderen: 'Formidle dette, så får du sparken' -eller verre. Men er det å underkue meningsmotstandere med å fremme respekt for vitenskapen? Hvor akterutseilt evolusjonsteorien er i forhold til å forklare nyere oppdagelser, får jeg komme tilbake til ved senere anledning.

Asbjørn Erland Lund
Medlem i representantskapet for BioCosmos.

(Bildene var ikke med i opprinnelig innsendt svar.)